​​1. Ta kontakt med fastlegen 

Fastlegen har en viktig rolle med hensyn til å diagnostisere psykosomatiske tilstander. Stort sett klarer fastlegen dette ved å snakke med pasienten og pårørende ( ta en grundig sykehistorie), klinisk undersøkelse av pasienten og en målrettet, begrenset utredning (blodprøver og liknende). 

Parallelt i utredningen skal fastlegen også avklare om barnets kroppslige plager skyldes underliggende sykdom i kroppen eller ikke. Han/hun har ansvar for at barnet/ungdommen undersøkes tilstrekkelig ut ifra sine plager og er den som henviser barnet/ungdommen til spesialist ved behov. At det medisinske tas på alvor, at utredningen fullføres og at pasient og pårørende får en god forklaring på symptomene er vesentlig for å komme ​videre med god behandling. 

2. Henvisning til BUP (Barn og ung​​​​es psykiske helse) 

Alle kommuner har en poliklinikk for barn og unges psykiske helse (BUP). BUP er en viktig instans også når barn/unge har langvarige kroppslige symptomer. BUP kan bidra med videre utredning, behandling og er ofte en sentral deltager i en ansvarsgruppe.

Unge med langvarige smerter og andre kroppslige symptomer som medfører betydelig funksjonstap har rett til å få behandling i psykisk helsevern. Det er ofte hensiktsmessig at det er fastlegen som henviser til BUP. 

3. Fysiote​​rapi 

Mange barn og unge med langvarige kroppslige symptomer kan ha nytte av vurdering og behandling hos fysioterapeut, eventuelt psykomotorisk fysioterapeut. Fysioterapeuten kan blant annet kartlegge fysisk funksjon, vurdere holdning, bevegelighet og evne til omstilling, observere pust, samt formidle relevant kunnskap om kropp og nervesystem. Fysioterapeuten kan også foreslå nyttig behandling. Det er fastlegen eller annen lege som henviser til fysioterapeut. 

4. Sk​​ole 

Mange barn og unge med langvarige kroppslige plager har stort skolefravær og klarer ikke å følge opp skolen verken faglig eller sosialt. Dette er en betydelig belastning. For noen blir det uoverkommelig å skulle ta igjen alt de mister faglig sett og terskelen for å komme tilbake på skolen blir høy. 

Mange vil trenge en individuelt tilpasset plan for å komme tilbake til skolen i et tempo som er tilpasset den enkeltes symptomer og funksjonsnivå. Skolen har en lovpålagt plikt til å tilrettelegge for barn med spesielle behov. Når en elev har behov for tilpasset opplæring er det ofte nødvendig at han/hun henvises til Pedagogisk/psykologisk tjeneste (PPT), som er rådgivende instans til skolen i slike situasjoner. Det er skolen som henviser til PPT. 

5. Ansvarsgruppe og samarbeid​sgruppe 

Utredning og behandling vil ofte involvere flere instanser og fagpersoner (f.eks. fastlege, BUP, fysioterapeut, ergoterapeut, helsesøster, pedagogisk/psykologisk tjeneste, skole/barnehage, evt koordinator for helsetjenester i kommunen). For å sikre et helhetlig, tverrfaglig perspektiv og samarbeid er det avgjørende at det opprettes et samarbeidsforum (ansvarsgruppe eller samarbeidsgruppe). I gruppen møtes alle involverte instanser, foreldre og eventuelt ungdommen til et forpliktende og gjensidig samarbeid.

Ofte er det helsesøster eller koordinator for helsetjenester i kommunen som tar initiativ til og leder ansvarsgruppen, men også andre instanser, for eksempel BUP eller fastlege, kan ta et slikt initiativ. Det er vår erfaring at BUP spiller en viktig rolle i ansvarsgruppen.