Plan for daglig gjøremål

En plan bør omfatte daglige gjøremål gjennom en hel uke, fra mandag morgen til søndag kveld, og skal bidra til å gi barnet oversikt og forutsigbarhet.  Det kan f. eks. dreie seg om deltagelse i måltider, skole, fysisk aktivitet, turer ut, tid foran pc/med telefon eller tid med venner. I denne sammenheng regnes hvile og ro som aktivitet. En regelmessig døgnrytme er også noe som inngår i en slik plan.

En plan for daglige gjøremål bygger på en tverrfaglig vurdering og helhetlig forståelse av barnets/ungdommens situasjon. Barn og unge med sammensatte symptomtilstander har ofte det til felles at deltagelse i aktiviteter og gjøremål representerer noe uforutsigbart og utrygt, ettersom de – ofte over lengre tid – har opplevd at de ikke har orket å gjøre det samme som før. Ikke sjelden sees forløp der barnet/ungdommen forsøker å gjenoppta aktiviteter, for så å oppleve forverring av symptomer og funksjon i etterkant. Mange må bruke tid på å «hente seg inn igjen». Resultatet blir gjerne en nedadgående spiral mht symptomer og kapasitet samt større usikkerhet og bekymring knyttet til forløpet.

Skal man lykkes med å lage en god plan, må den ta utgangspunkt i barnets symptomer, funksjonsnivå, interesser og motivasjon. Planen utarbeides og evalueres regelmessig i et samarbeid mellom barnet/ungdommen og foreldre, skole og relevante fagpersoner (f. eks. fastlege, behandler ved BUP, fysioterapeut, ergoterapeut, PPT), og skreddersys den enkelte. Man må ofte bruke tid på å arbeide fram en plan som fungerer for den det gjelder. En god plan med fornuftige aktiviteter og innhold tilpasset det enkelte barn kan således være god behandling. En dårlig plan, derimot, kan virke motsatt. Derfor bør man regelmessig evaluere og justere planen, f. eks hver 3.-4. uke, i forbindelse med tverrfaglige samarbeidsmøter. Stadige «ad hoc» endringer frarådes. Slik blir planen et styringsverktøy for familien og fagpersonene rundt barnet/ungdommen og bidrar til å sikre oversikt, felles fokus og mål. 

En tommelfingerregel i utarbeidelse av planen, er at barnets aktiviteter legges under det nivået som det klarer å gjennomføre på en dårlig dag. Det er også viktig at barnet følger planen på dager hvor han/hun er bedre. Slik unngår barn og foreldre stadig å måtte vurdere eller «kjenne etter» om barnet orker eller ikke. Slik årvåkenhet medfører uheldig symptomoppmerksomhet og tilrettelegging – noe som igjen kan bidra til å opprettholde og i verste fall forverre plagene. Får barnet derimot erfare at aktivitet er mulig uten forverring, vil dette bidra til trygghet og tro på at det er mulig å engasjere seg i vanlige hverdagsaktiviteter igjen. Dette er en grunnleggende forutsetning for tilfriskning.

En god plan bør inneholde elementer som tydeliggjør hva barnet/ungdommen faktisk får til. Det å ha nedfelt avtalte, avgrensede oppgaver/aktiviteter gir en umiddelbar tilbakemelding til barnet/ungdommen om hva det mestrer nå. Den første erfaringen med en virksom plan trygger barn og foreldre på at individuelt tilpasset aktivitet og etter hvert gradvis økning i aktivitet bidrar til bedring i symptomer og  økt kapasitet over tid.

Ovennevnte anbefalinger retter seg så vel mot barn/ungdom og familier som mot skole og relevant helsepersonell. Det er imidlertid viktig å presisere at ansvaret for å vurdere innhold, fremdrift og status underveis må ligge hos de fagpersoner som er inne i saken, og barnets/ungdommens og familiens erfaringer må tas med i de faglige vurderingene.