Plan for daglig gjøremål

Plan for daglige gjøremål

Følgende anbefalinger når det gjelder behandling er først og fremst rettet mot fagfolk.  Foreldre er viktige støttespillere, men vi anbefaler ikke at foreldre er ansvarlig for gjennomføring av behandling/rehabilitering av sine barn.

En fast plan for hvor mye skole og andre aktiviteter barnet skal ha i det daglige kan motvirke et mønster der barnet kjenner etter om det orker å gå på skolen eller være i aktivitet.

Da barna ofte er samvittighetsfulle og gjerne vil være på skolen og drive med andre gjøremål, er det en fare for at barnet gjør for mye én dag og så orker svært lite de påfølgende dagene. Tilstedeværelsen på skolen og i fritidsaktiviteter blir derfor svært ustabilt, og over tid blir det en nedadgående spiral.

Hva er en plan?

En plan for daglige gjøremål gir en oversikt over barnets/ungdommens ulike hverdagslige aktiviteter gjennom en uke (mandag-søndag).

Eksempler på slike aktiviteter kan være morgenstell, måltider, tid foran PC/TV, gåtur eller annen tilpasset fysisk aktivitet, tid med venner, tid på skole og time hos behandler.

Erfaringsmessig tar det ofte litt tid før man klarer å utarbeide barnets/ungdommens "utgangsplan". Hvilke gjøremål som skal inn på planen må tilpasses barnets plager, funksjonsnivå, interesser og motivasjon. Planen utarbeides i fellesskap av fagperson/behandler, skolen, barnet/ungdommen og foreldrene. Her er det snakk om skreddersøm. Det er av avgjørende betydning at barnet/ungdommen er motivert for en slik plan og opplever at den gir mening.  Planen bør ha et langsiktig perspektiv.

Hva er hensikt med planen?

At barnets/ungdommens dager fylles med et meningsfylt innhold og at dette kommer til uttrykk i en plan over daglige gjøremål bidrar til opplevelse av forutsigbarhet, kontroll, kontinuitet og økt motivasjon.

Dette er viktige faktorer for å lykkes med behandlingen. Planen er også et viktig styringsverktøy for barnets/ungdommens behandlere/støttespillere og kan bidra til å sikre oversikt, felles fokus og enighet om oppfølgingen av barnet/ungdommen.

En målsetting med planen er å komme bort fra at barnet blir møtt med budskap som "gjør det du klarer" eller "kjenn etter om du orker". En slik beskjed er et betydelig stresselement for et barn som har smerter eller lite krefter. Barnet/ungdommen vil da lett kunne strekke seg lenger enn kroppen klarer, og således bruke opp alle kreftene på en gang. Dette motvirker bedring og kan bidra til forverring av tilstanden. Samtidig  som det tas hensyn til barnets plager og funksjon, trenger alle barn også å ha plikter. I tillegg til en fast plan for skole, kan en plikt være å være litt i fysisk aktivitet hver dag eller ha en fast oppgave i hjemmet. Grad av plikter og oppgaver må tilpasses den enkeltes situasjon og kapasitet. Vi vet at det er nødvendig å gjøre litt hver dag for å bygge opp krefter over tid.

Gjennomføring av planen

Det er en målsetting at planen bør følges hver dag uavhengig av smerter, slitenhet eller andre plager.
Innholdet i planen må derfor være på et nivå barnet klarer å gjennomføre også på dårlige dager. Dersom barnet en dag har mer krefter eller mindre smerter, bør likevel planen følges. Dette vil hjelpe kroppen til å samle krefter over tid og forebygge et "berg og dalbane" mønster, det vil si forverring av symptomer i etterkant av at barnet tar seg helt ut/er for aktiv på gode dager. Dette kan illustreres med følgende figur:

Planen kan tenkes som en "trapp", der hvert trappetrinn er et delmål for å oppnå mer normal funksjon. Over tid gjennomføres en gradvis økning av ulike gjøremål og aktiviteter.  Det er et viktig prinsipp at det kun gjøre én endring av gangen. Et eksempel på en slik gradvis økning kan være å begynne med to skoletimer pr. uke, og så øke til tre timer  pr. uke. Likeledes kan en 10 minutters gåtur i starten, økes til 15 minutter etter hvert o.s.v.  Hvile og skjermbruk er også aktiviteter, som kan føres på planen. Hvor lang tid barnet/ungdommen trenger på å bli frisk varierer. Har plagene har vart lenge, tar det vanligvis lang tid.

Erfaringsmessig er det svært krevende både for barn og foreldre at endring ofte tar lang tid, og noen ganger kan det oppleves som ett skritt frem og to tilbake. Det er derfor svært viktig at familien får profesjonell støtte i denne prosessen, og at barn og foreldrene ikke står alene med ansvaret for å gjennomføre en slik plan.

Evaluering av planen

En viktig tommelfingerregel er at barnet bør ha klart å følge planen stort sett alle dager i 3-4 uker, før endring iverksettes. Det er viktig at planen evalueres og justeres minimum en gang pr. måned. At barnet/ungdommen opplever å gå små skritt fremover vil bidra til håp og større mestringsfølelse.

Noen ganger kan barnet tidligere ha forsøkt en plan for daglige gjøremål, men som ikke har fungert. I slike tilfeller er vår erfaring at man ofte ikke har lagt seg lavt nok, slik at barnet stadig bruker mer krefter enn kroppen har til rådighet.

Fant du det du lette etter?