Nasjonal kompetansetjeneste
for sykdomsrelatert
underernæring (NKSU)

NKSU skal samle, utvikle og spre kunnskap om sykdomsrelatert underernæring i helsetjenesten. 

Kosthold og ernæring er en viktig del av behandling og oppfølging av pasienter etter akutt og kronisk sykdom. Redusert ernæringsstatus som følge av sykdom og/eller behandling er assosiert med økt sykelighet, redusert livskvalitet og lengre opphold på sykehus eller andre institusjoner. Tilpasset kosthold og ernæringstiltak kan forbedre matinntaket og ernæringsstatusen til de pasientene dette gjelder.

Om sykdomsrelatert underernæring

Ved sykdomsrelatert underernæring er det mangel på energi (kalorier) og /eller protein som forårsaker ufrivillig vekttap, mindre muskelmasse, dårligere fysisk form, eller dårligere utfall ved sykdom eller behandling.

I motsetning til hva mange tror, kan underernæring forekomme på tvers av alder, vekt og sykdom, men visse grupper er mer utsatte. Dette gjelder spesielt kreftpasienter, kronisk lungesyke, pasienter med alvorlige infeksjoner, eldre personer og pasienter på sykehjem. Overvektige som går ufrivillig ned i vekt og/eller spiser svært lite i forbindelse med sykdom, kan også være underernærte.

Økte behov ved sykdom, skade og behandling

Hos en frisk person som sulter eller spiser svært lite vil kroppen til en viss grad kompensere for lavt inntak ved at energibehovet reduseres. Hos en syk person eller en person som gjennomgår krevende behandling skjer imidlertid det motsatte. Kroppens behov for energi (kalorier) og protein øker. Hvis behovet for disse næringsstoffene ikke dekkes, vil kroppen ha dårligere forutsetning for å tåle behandlingen og å komme seg etterpå. Det kan føre til flere komplikasjoner og infeksjoner, og lengre sykehusopphold. Derfor anbefales det å holde vekten stabil under perioder med sykdom og krevende behandling.

For pasienter som er eller står i fare for å bli underernært er det viktig med tidlig innsats. Det er enklere å forebygge enn å behandle underernæring. Derfor skal det gjøres en vurdering av ernæringstilstand for alle pasienter som legges inn på sykehus og sykehjem og de som får oppfølging av hjemmetjenesten. Hvis du som pasient eller pårørende opplever at ernæringstilstanden ikke blir vurdert, bør du etterspørre dette hos lege og sykepleier med overordnet ansvar.

Hvorfor er behovene økt ved sykdom, skade og behandling?

De økte behovene ved sykdom kan ha flere årsaker, og ofte skyldes det en kombinasjon av flere faktorer. Eksempler på årsaker til økte behov kan være feber, betennelsestilstander, stress (både fysisk og psykisk), sår som skal gro, visse medikamenter eller kreftsvulster som i seg selv krever mye energi. Behovene kan også være økt fordi kroppen ikke klarer å utnytte maten like bra som vanlig f.eks. ved diare og oppkast, stomier eller dren eller på grunn av sykdom i tarmen, lever eller bukspyttkjertelen.

Praktiske tips og mer informasjon i brosjyrer fra Kreftforeningen:

Oppskriftshefte fordeg som ønsker eller har behov for å gå opp i vekt.

Kompetanseutvikling

Velkommen til bords e-læring i ernæring for helse-og kjøkkenpersonell

Måltidet muligheter - videoer innen ernæringrelaterte tema

Ernæring, mat og måltider i sykehjem - Helsedirektoratet

Undervisningspresentasjoner under fagdager i klinisk ernæring i Kreftklinikken OUS 2018

Verktøy for å vurdere ernæringsmessig risiko

Det finnes forskjellige verktøy for å vurdere ernæringsmessig risiko. Både NRS2002, MUST og MNA er alle sett på som gode verktøy fordi de identifiserer pasienter i ernæringsmessig risiko. NRS2002 er anbefalt brukt i sykehus.

Nutrition Risk Screening  (NRS 2002)

Malnutrition Universal Screening Tool (MUST)

Mini Nutrition Assessment  (MNA) fullversjonen

MNA - kortversjonen

PG-SGA

Elektronisk verktøy for risikovurdering (NRS2002)

Litteraturoversikt

Relevante lenker

Hjemmesider

Norsk selskap for klinisk ernæring (NSKE)

Nutrition Day (Internasjonal ernæringsrelatert punktprevalensundersøkelse)

European Society for Clinical Nutrition and Metabolism (ESPEN)

Kliniske ernæringsfysiologers forening tilsluttet forskerforbundet (KEFF)

Fagprosedyrer

Helsebiblioteket

Retningslinjer og veiledere

Flytskjema for utredning, kartlegging, behandling og dokumentasjon av ernæringsarbeid

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring (Helsedirektoratet 2009).

Kosthåndboken (Helsedirektoratet 2012) 

Internasjonale retningslinjer om ernæring - ESPEN guidelines

Sykdomsrelatert underernæring - Utfordringer, muligheter og anbefalinger (Nasjonalt råd for ernæring 2017)

Ernæring i pasientsikkerhetsprogrammet

Forebygging og behandling av underernæring er nytt innsatsområde i pasientsikkerhetsprogrammet.

En ekspertgruppe har utarbeidet forslag til tiltak som har blitt testes ut ved Stavanger universitetssykehus, Slåtthaug sykehjem og Time kommune.  I mars 2017 begynte den nasjonale uttestingen av tiltakene gjennom læringsnettverk. Ti sykehus og 10 kommuner deltar i uttestingen. Ekspertgruppen skal revidere innholdet i tiltakspakken før den lanseres nasjonalt i 2018.     

Lenke til pasientsikkerhetsprogrammet - forebygging og behandling av underernæring

Tiltakspakke sykehus

Tiltakspakke sykehjem

Tiltakspakke hjemmetjenesten 

Ernæringsstrategier

Ifølge oppdragsdokument fra HOD skal hvert helseforetak etablere en overordnet ernæringsstrategi i tråd med anbefalinger i Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring (Helsedir. 2009) og Kosthåndboken – veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten (Helsedir. 2012).

Se nedenfor eksempler på Ernæringsstrategier ved forskjellige sykehus/sykehjem:

Akershus Universitetssykehus

Diakonhjemmet sykehus

St Olavs Hospital

Oslo Universitetssykehus

Stavanger Universitetssykehus

Haraldsplass Diakonale Sykehus

Helse Fonna

Helse Bergen

Slåtthaug sykehjem ernæringsstrategi

Bergen kommunes ernæringsstrategi til personer med utviklingshemming

Vestre Viken

Sunnaas Sykehus

Sørlandet Sykehus

Finnmarksykehuset

Forskning

 Vitenskapelige artikler hvor NKSU-ansatte har vært medforfatter 

nutritionDay Internasjonal Punktprevalensundersøkelse

Nasjonale rapporter fra nutritionDay