NKSU skal samle, utvikle og spre kunnskap om sykdomsrelatert underernæring i helsetjenesten.
Kosthold og ernæring er en viktig del av behandling og oppfølging av pasienter etter akutt og kronisk sykdom. Redusert ernæringsstatus som følge av sykdom og/eller behandling er assosiert med økt sykelighet, redusert livskvalitet og lengre opphold på sykehus eller andre institusjoner. Tilpasset kosthold og ernæringstiltak kan forbedre matinntaket og ernæringsstatusen til de pasientene dette gjelder.
Om sykdomsrelatert underernæring
Ved sykdomsrelatert underernæring er det mangel på energi (kalorier) og /eller protein som forårsaker ufrivillig vekttap, mindre muskelmasse, dårligere fysisk form, eller dårligere utfall ved sykdom eller behandling.
I motsetning til hva mange tror, kan underernæring forekomme på tvers av alder, vekt og sykdom, men visse grupper er mer utsatte. Dette gjelder spesielt kreftpasienter, kronisk lungesyke, pasienter med alvorlige infeksjoner, eldre personer og pasienter på sykehjem. Overvektige som går ufrivillig ned i vekt og/eller spiser svært lite i forbindelse med sykdom, kan også være underernærte.
Økte behov ved sykdom, skade og behandling
Hos en frisk person som sulter eller spiser svært lite vil kroppen til en viss grad kompensere for lavt inntak ved at energibehovet reduseres. Hos en syk person eller en person som gjennomgår krevende behandling skjer imidlertid det motsatte. Kroppens behov for energi (kalorier) og protein øker. Hvis behovet for disse næringsstoffene ikke dekkes, vil kroppen ha dårligere forutsetning for å tåle behandlingen og å komme seg etterpå. Det kan føre til flere komplikasjoner og infeksjoner, og lengre sykehusopphold. Derfor anbefales det å holde vekten stabil under perioder med sykdom og krevende behandling.
For pasienter som er eller står i fare for å bli underernært er det viktig med tidlig innsats. Det er enklere å forebygge enn å behandle underernæring. Derfor skal det gjøres en vurdering av ernæringstilstand for alle pasienter som legges inn på sykehus og sykehjem og de som får oppfølging av hjemmetjenesten. Hvis du som pasient eller pårørende opplever at ernæringstilstanden ikke blir vurdert, bør du etterspørre dette hos lege og sykepleier med overordnet ansvar.
Hvorfor er behovene økt ved sykdom, skade og behandling?
De økte behovene ved sykdom kan ha flere årsaker, og ofte skyldes det en kombinasjon av flere faktorer. Eksempler på årsaker til økte behov kan være feber, betennelsestilstander, stress (både fysisk og psykisk), sår som skal gro, visse medikamenter eller kreftsvulster som i seg selv krever mye energi. Behovene kan også være økt fordi kroppen ikke klarer å utnytte maten like bra som vanlig f.eks. ved diare og oppkast, stomier eller dren eller på grunn av sykdom i tarmen, lever eller bukspyttkjertelen.
Praktiske tips og mer
informasjon i brosjyrer fra
Kreftforeningen:
Manglende matlyst
Smak og matlyst
Oppskrifter på smoothies
Oppskrifter på supper
Kompetanseutvikling
Det gjøres oppmerksom på at de som har utviklet dette materialet står selv ansvarlig for innholdet og oppdateringer.
E-læringskurs i behandling av underernærte pasienter i sykehus
Velkommen til bords e-læring i ernæring for helse-og kjøkkenpersonell
Måltidet muligheter - videoer innen ernæringrelaterte tema
Ernæring, mat og måltider i sykehjem - Helsedirektoratet
Undervisningspresentasjoner under fagdager i klinisk ernæring i Kreftklinikken OUS 2018
Verktøy for å vurdere ernæringsmessig risiko
Det finnes forskjellige verktøy for å vurdere ernæringsmessig risiko. Både NRS2002, MUST og MNA er alle sett på som gode verktøy fordi de identifiserer pasienter i ernæringsmessig risiko. NRS2002 er anbefalt brukt i sykehus.
Nutrition Risk Screening (NRS 2002)
Malnutrition Universal Screening Tool (MUST)
Mini Nutrition Assessment (MNA) fullversjonen
MNA - kortversjonen
PG-SGA
Elektronisk verktøy for risikovurdering (NRS2002)
Elektronisk verktøy for risikovurdering (NRS2002) - UNNs hjemmeside
Litteraturoversikt
Litteraturoversikt - Artikler om sykdomsrelatert underernæring
Relevante lenker
Hjemmesider
Norsk selskap for klinisk ernæring (NSKE)
Nutrition Day (Internasjonal ernæringsrelatert punktprevalensundersøkelse)
European Society for Clinical Nutrition and Metabolism (ESPEN)
Kliniske ernæringsfysiologers forening tilsluttet forskerforbundet (KEFF)
Fagprosedyrer
Helsebiblioteket
Opmal nutritional care for all (ONCA)
Retningslinjer og veiledere
Flytskjema for utredning, kartlegging, behandling og dokumentasjon av ernæringsarbeid
Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring (Helsedirektoratet 2009).
Kosthåndboken (Helsedirektoratet 2012)
Internasjonale retningslinjer om ernæring - ESPEN guidelines
Sykdomsrelatert underernæring - Utfordringer, muligheter og anbefalinger (Nasjonalt råd for ernæring 2017)
Ernæring i "Trygge hender" (pasientsikkerhetsprogrammet)
Forebygging og behandling av underernæring "i Trygge hender" (pasientsikkerhetsprogrammet).
Nasjonal retningslinje for
forebygging og behandling av underernæring danner kunnskapsgrunnlaget for
valgte tiltak. Ekspertgruppen for innsatsområdet har valgt ut de tiltakene de
mener er de viktigste for å forebygge underernæring. Det finnes tre ulike tiltakspakker
for sykehus, sykehjem og hjemmetjenesten. Tiltakspakkene ble i mai 2018 justert
etter erfaringer gjort fra deltakende team i det nasjonale læringsnettverket i
2017.
Det er også utarbeidet en "Forbedringsguide" med teorier, tips og vektøy for forbedringsarbeid i helse og omsorgstjenesten.
Lenke til pasientsikkerhetsprogrammet - forebygging og behandling av underernæring
Lenke til forbedringsguiden
Ernæringsstrategier
Ifølge oppdragsdokument fra HOD skal hvert helseforetak etablere en overordnet ernæringsstrategi i tråd med anbefalinger i Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring (Helsedir. 2009) og Kosthåndboken – veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten (Helsedir. 2012).
Se nedenfor eksempler på Ernæringsstrategier ved forskjellige sykehus/sykehjem:
Spesialisthelsetjenesten:
Akershus Universitetssykehus
Diakonhjemmet sykehus
St Olavs Hospital
Oslo Universitetssykehus
Stavanger Universitetssykehus
Haraldsplass Diakonale Sykehus
Helse Fonna
Helse Bergen
Helse Førde
Vestre Viken
Sunnaas Sykehus
Sørlandet Sykehus
Finnmarksykehuset
Primærhelsetjenesten:
Slåtthaug sykehjem ernæringsstrategi
Bergen kommunes ernæringsstrategi til personer med utviklingshemming
Hjemmetjenesten Oslo kommune
Forskning
Vitenskapelige artikler hvor NKSU-ansatte har vært medforfatter
nutritionDay Internasjonal Punktprevalensundersøkelse
Nasjonale rapporter fra nutritionDay
Ernæringsbiobank og Ernæringsregisteret
Ernæringsbiobank1 og Ernæringsregisteret
Ernæringsbiobank1 og Ernæringsregisteret er en database som inneholder kliniske opplysninger og biologisk materiale fra pasienter med sykdomsrelatert underernæring ved Ernæringspoliklinikken på Oslo universitetssykehus. Forskning på data fra biobanken og registeret vil gi:
1. Mer kunnskap om ulike pasientgrupper med sykdomsrelatert underernæring
2. Mulighet til å videreutvikle god ernæringsbehandling for ulike pasientgrupper med sykdomsrelatert underernæring
3. Nye biomarkører som definerer sykdomsrelatert underernæring for ulike pasientgrupper
Ernæringsbiobank1 og Ernæringsregisteret er opprettet og driftes av Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring. Det er Oslo universitetssykehus som er ansvarlig for Ernæringbiobank1 og Ernæringsregisteret.
Spørsmål om Ernæringsbiobank1 og Ernæringsregisteret, eller prosjekter knyttet til disse, kan stiles til forskningsansvarlig Ingvild Paur, inpaur@ous-hf.no
Prosjekter som bruker/har brukt informasjon eller biologisk materiale fra Ernæringsbiobank1 og Ernæringsregisteret:
Prosjekttittel (kortform): GLIM-prosjektet
Prosjekttittel:
Does the risk of malnutrition correlate
with PG-SGA and the GLIM criteria for malnutrition among patients at the
Nutrition out-patient clinic at Oslo University Hospital?
Prosjektleder: Ingvild Paur, kef, PhD
Tidsperiode:
2019-2020