- Viktig å være obs på sjeldne bivirkninger
En gruppe leger og psykologer opplevde at en kvinne som ble medisinert for psykose, under sykdomsforløpet utviklet anfall med ufrivillige øyebevegelser. Anfallene ble vurdert som en del av det psykotiske sykdomsbildet.
Publisert 28.11.2022
Det tok derfor tid før rett behandling ble satt i gang. Fire av fagpersonene som var involvert i saken ønsker å dele historien slik at andre kan lære av den, og har publisert artikkelen i Tidskrift for Den norske legeforening.
En kvinne i 20-årene med et sjeldent nevrogenetisk syndrom ble innlagt på psykiatrisk avdeling med mistanke om psykoselidelse. Kvinnen hadde blant annet alvorlige vrangforestillinger. I løpet av åtte uker innlagt med medisinsk behandling og grundig oppfølging, ble pasienten gradvis bedre. Hun hadde ikke lenger noen åpenbare psykotiske symptomer og det ble planlagt videre poliklinisk oppfølging. Blodprøver viste lite konsentrasjon av det antipsykotiske medikamentet (Solian) og dosen ble derfor doblet på dette tidspunktet.
To dager etter utskriving ble imidlertid pasienten innlagt på ny på grunn av anfall med ufrivillige øyebevegelser og økte psykotiske symptomer som paranoide vrangforestillinger og angstfølelse. Kvinnen opplevde anfallene som svært smertefulle og samtidig skremmende.
Vanskelig å skille symptomer
Kristine Loe Dahl
Det er kjent at okulogyrisk krise er en mulig bivirkning ved antipsykotika, men fordi symptomene også kan tolkes som en del av psykosen, er det ikke alltid det oppdages. Derfor er det særlig viktig å tenke på dette dersom pasienten har en utviklingshemming som gjør kommunikasjon vanskelig.
- Vi opplevde hvor utfordrende det kan være å skille symptomene når de ufrivillige øyebevegelsene oppstod samtidig med psykiatriske symptomer. Det er lett å tenke at dette er psykoseforverring og dermed øke medikament-dosen. Dermed kan en gjøre vondt verre, sier Kristine Loe Dahl. Hun er lege i spesialisering i psykiatri ved avdeling for akuttpsykiatri, OUS.
Hun legger til at det også er viktig å være klar over at pasienter med utviklingshemming har økt risiko for utvikling av nevrologiske bivirkninger ved antipsykotisk behandling.
- Det er derfor uhyre viktig å ta seg tid, understreker hun.
Anfallene ble etter en tid identifisert som okulogyrisk krise, ufrivillige øyebevegelser der øynene fikseres i en blikkretning. Anfallene kan vare fra sekunder til timer. Ved disse anfallene kan det samtidig forekomme økt blunkefrekvens, øyekramper, nakkedystoni, protruderende tunge samt symptomer som økt svetting, høy puls, utvidelse av pupiller, rødming og økt spyttsekresjon. Psykiatriske symptomer som angst, visuelle hallusinasjoner eller illusjoner, hørselshallusinose, katatoni, forbigående vrangforestillinger eller tvangstanker kan forekomme under anfall.
- Vær nysgjerrig
Artikkelforfatterne beskriver tidsforløpet fra pasienten fikk anfallet første gang og til hun ble symptomfri ca. ett år senere. I løpet av disse 12 månedene opplevde hun ytterligere to reinnleggelser, for å prøve om medikamentbytte kunne hjelpe og for å få kliniske observasjoner av anfallene.
12 måneder etter første anfall har pasienten det nå bra. Hun er etablert i bolig og har jobb, og har ikke hatt nye anfall eller tilbakefall av psykotiske symptomer.
- Det aller viktigste er at en drøfter uvanlige kliniske opplevelser med kolleger eller oppsøker andre som kan ha kunnskap på fagområdet og samarbeider med pårørende. Mitt råd er å være nysgjerrig. Er det noe som ikke stemmer, så er det noe som ikke stemmer!, avslutter Loe Dahl.
De andre forfatterne av artikkelen er Oda Skancke Gjerdalen (spesialist i psykiatri/overlege), Cecilie Heramb (ph.d./LIS) og Erlend Strand Gardsjord (ph.d./overlege/enhetsleder), alle ved OUS. Hele artikkelen finner du her.