Retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging
I mangel av en nasjonal retningslinje kan en støtte seg på én utarbeidet i Sverige og én europeisk. I tillegg kan en finne en rekke anbefalinger i NKUPs rapport "Tilgang til psykisk helsehjelp for voksne pasienter med utviklingshemming".

Det finnes ingen nasjonal faglig retningslinje, standarder eller beskrivelser av hensiktsmessige måter å organisere tjenester til personer med utviklingshemming og psykisk lidelse. Det finnes heller ikke beskrivelser av pasientgruppens karakteristika som bør ligge til grunn for organiseringen av helsehjelpen.
I mangel av en nasjonal retningslinje kan en støtte seg på én utarbeidet i Sverige og én europeisk. Svenska Psykiatriska Föreningen står bak retningslinjen Vuxna med intellektuell funktionsnedsättning i psykiatrin. Blant hovedpunktene i retningslinjen er det blant annet lagt vekt på at en skal være oppmerksom på at gruppen er ekstra sårbar for psykisk og somatisk sykdom, og at det er behov for å bruke mer tid i både utredning og behandling. Det beskrives også viktigheten av å trekke inn pårørende og andre nærpersoner som kjenner pasienten godt.
Den europeiske retningslinjen er utarbeidet av åtte erfarne fagpersoner fra seks forskjellige land. I artikkelen The European guideline on the assessment and diagnosis of psychiatric disorders in adults with intellectual disabilities har gruppen gjennom systematiske litteratursøk samlet evidens- og konsensusbasert praksisretningslinjer for utredning og diagnostisering av psykiske lidelser hos voksne med utviklingshemming. Retningslinjen inneholder konkrete råd som kan hjelpe klinikere med å vurdere og diagnostisere psykiske lidelser som angst, depresjon, bipolar lidelse, psykose m.fl.
I tjenesteutviklingsprosjektet NKUP har jobbet med de to siste årene er pasientkarakteristika samt barrierer for gode og effektive helsetjenester identifisert. I tillegg beskrives faktorer som medvirker til å gi god og effektiv psykisk helsehjelp til pasientgruppen. Disse faktorene er basert på kunnskap fra forskning og erfaringer fra fagpersoner, pårørende og brukerorganisasjoner. Anbefalingene, samlet i rapportform, kan komme til nytte nasjonalt og ved regionale og lokale forbedringsprosesser.