Personer med utviklingshemming utvikler de samme lidelsene som befolkningen for øvrig, men kan uttrykke symptomer annerledes. En person med utviklingshemming/autisme med psykisk lidelse bør tilbys behandling på lik linje med andre pasienter i psykisk helsevern. Siden de det gjelder har kognitive vansker, spesielt språk- og kommunikasjonsvansker, må behandlingen tilrettelegges individuelt. Ved å tilpasse tilnærminger og metoder til den enkeltes kognitive profil og adaptive ferdigheter, kan man som regel bruke de samme behandlingstiltakene  som i befolkningen for øvrig.

Kartlegging er viktig

Noen behandlingsformer som for eksempel psykoanalyse eller avanserte kognitive tilnærminger er ikke anbefalt. Medikamentell behandling kan være utfordrende grunnet atypiske virkninger av medisiner hos mange. Systematisk bivirkningsmonitorering anbefales fordi utviklingshemming vanskeliggjør selvrapportering av bivirkninger.

Det er avgjørende at det foreligger en grundig kartlegging av symptomer, funksjonsfall og endret atferd som utgangspunkt for planlegging av både individualterapi og miljøterapi.

Tilbake til NKUP