NKUP mener

Ønsker veileder velkommen, men fremdeles en vei å gå

Helsedirektoratet kom i juni i år med en nasjonal veileder om Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. Direktoratet skriver at det overordnede målet med den er å bidra til at personer med utviklingshemming og deres familier får leve gode liv i tråd med egne forutsetninger, ønsker og behov. Formålet er å bidra til kunnskapsbasert praksis, riktige prioriteringer, god samhandling og redusert uønsket variasjon i kommunene. 

Portrettbilde av Ellen Kathrine Munkhaugen

Leder for kompetansetjenesten, Ellen Kathrine Munkhaugen

I veilederens 6. kapittel, Helseoppfølging, står det at kommunen skal legge til rette for god psykisk helse. Kompetansetjenesten mener at det er mange gode tiltak under dette punktet og understreker viktigheten av kommunenes ansvar for forebygging og tidlig identifisering av psykisk lidelse hos personer med alle grader av utviklingshemming. Vi støtter også at dette er et område der det er nødvendig med samarbeid med spesialisthelsetjenesten fordi det kreves spesialisert kompetanse for å utrede, diagnostisere og tilpasse behandlingen når personer med utviklingshemming har psykisk lidelse. Fremdeles opplever NKUP at symptomer på psykisk lidelse blir forklart gjennom utviklingshemmingen og/eller som atferdsproblemer, noe som hindrer tilgang til «rett behandling til rett tid». Men ikke bare kompetanse, også spesialisthelsetjenestens organisering er en barriere for rett behandling til rett tid. Det står:

Ved mistanke om psykisk sykdom hos personer med lett utviklingshemming, skal utredning og behandling i hovedsak ivaretas innenfor psykisk helsevern. For mennesker med moderat eller alvorlig utviklingshemming vil det være formålstjenlig med et samarbeid mellom psykisk helsevern og habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten om utredning og behandling. Det er regionale forskjeller med hensyn til kompetanse i tjenestene og organisering av tilbudet. Helseforetaket må gjøre en avklaring og plassere ansvaret.

Så hvor «bor» kommunenes samarbeidspartnere i spesialisthelsetjenesten? Det å ikke vite hvor eller å henvise til feil instans forsinker eller fører til at personer ikke får tilgang til psykisk helsehjelp. Slik teksten er utformet blir samarbeid mellom psykisk helsevern og habilitering og intern ansvarsavklaring i helseforetaket en premiss for at personer med utviklingshemming skal få tilgang til utredning og behandling for psykisk lidelse, ulikt fra oss andre.  

NKUP gjennomførte i 2020 en kartlegging av spesialisthelsetjenester for personer med utviklingshemming og psykisk lidelse. Der ble det avdekket at tilbudet til pasienter med utviklingshemming er gjenstand for uønsket variasjon basert på manglende avklaringer internt i de ulike helseforetakene. Tilfeldigheter avgjør om pasienter får tilgang til helsehjelp, hvilken enhet som tilbyr hjelpen, og om den aktuelle enheten har kompetanse på å utrede og behandle psykisk lidelse hos pasienter med utviklingshemming. Så til tross for at noen helseforetak har plassert ansvaret så er dessverre situasjonen slik at majoriteten ikke har gjort det. Skal veilederen bidra til Gode helse- og omsorgstjenester for personer med utviklingshemming så er det nødvendig at vi ser på hvordan spesialisthelsetjenesten organiserer sine tjenester for denne gruppen når de har psykisk lidelse.

NKUP håper at veilederen vil fungere som en veiviser for kommunen og bidra til bedre tjenester, men også at den bidrar til debatt om hvordan spesialisthelsetjenesten skal organisere den psykiske helsehjelpen til denne gruppen. NKUP vil ta et initiativ til å avdekke faktorer som bidrar til god organisering av tjenestene, at det ikke fungerer etter intensjonene mange steder vet vi.

Leder for Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemning og psykisk helse,                 Ellen Kathrine Munkhaugen,

 


 Tilbake til NKUPs forside