Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker

Spise- og ernæringsvansker

Spisevansker som gir helsemessige konsekvenser er relativt sjelden hos barn som ellers er friske, men ved noen tilstander og diagnoser er spisevansker vanlig. Her finner du informasjon om spisevansker hos barn, årsaksfaktorer og ulike former for spisevansker.

En kvinnes hånd med malte negler — Foto: Privat (B. Winterhalder)

Hva er spisevansker og hvilke faktorer kan medføre spisevansker?
Spisevansker kan vise seg gjennom at barnet ikke følger det typiske utviklingsforløpet og oppnår de milepælene som forutsettes for at de skal spise selvstendig og ha normal variasjon av matvarer i kostholdet. Hos barn som har spisevansker vil ofte kostholdet og vekstutviklingen avvike fra det som er forventet ut fra barnets alder. Et kjennetegn er at vanskene ofte vedvarer over tid.

Det er mange faktorer som kan disponere for spisevansker. Det kan være forhold som har med en medisinsk grunntilstand å gjøre, psykososiale faktorer eller at barnet har erfaringer som gjør at det ikke opplever mat og måltider som trygge og positive. Avansert medisinsk behandling gjør at flere barn er avhengige av sondeernæring og andre prosedyrer som kan forstyrre barnets spiseutvikling. Dette medfører et behov for kompetanse på hvordan man kan fremme spiseutvikling hos barn som har vært eller er alvorlig syke.

Diagram — Figuren er inspirert av artikkelen Feeding Disorder - Consensus Definition and Conseptual Framework (Goday, 2019)

Spisevansker vil nesten alltid være sammensatt i karakter, slik at det er flere forhold som påvirker spising og måltider. Spisevanskene må derfor vurderes og behandles ut fra et helhetsperspektiv, der en ser på både biologiske/medisinske, psykiske og sosiale forhold hos barnet og familien.

Det finnes ulike måter å kategorisere spisevansker på, f.eks. ut fra diagnoser, ferdigheter/funksjon eller hvordan vanskene kommer til uttrykk. Kerzner og medarbeidere har foreslått en modell som både fokuserer på barnets vansker og utfordringer i relasjonen til omsorgspersoner/foreldre. Denne modellen deler spisevansker inn i fire hovedkategorier (kombinasjoner av de ulike kategoriene er vanlig):
1) barn med liten appetitt/vegring (småspiste)
2) barn med et snevert kosthold (selektive)
3) barn med dysfagi (behov for konsistenstilpasset mat) og
4) vansker relatert til foreldres måltidspraksis og samspillsvansker i måltider.

Forekomst:
Forekomsten av spisevansker hos barn varierer i ulike studier. Dette skyldes blant annet at det har vært brukt ulike definisjoner på hva spisevansker er. Mange studier har dessuten beskrevet forekomst i en utvalgt gruppe, for eksempel hos barn med en bestemt diagnose

De fleste barn med alvorlige spisevansker, har også andre diagnoser eller utviklingsavvik. Ofte kan det være en diagnose eller medisinsk tilstand som forårsaker og forklarer spisevanskene. Vi regner med at ca. 1-5 % av alle barn har mer alvorlige og behandlingskrevende spisevansker. I noen diagnosegrupper er det imidlertid vanlig med spisevansker, og hos noen pasientgrupper kan spisevanskene sees på som et kjennetegn ved diagnosen. Hos barn med nevromuskulær sykdom eller utviklingsforstyrrelser, kan så mange som 80 % ha en form for spisevansker.

Det kan være risiko for spisevansker hos barn som:
har munnmotoriske vansker eller svelgeproblemer. Dette kan for eksempel være på grunn av en nevrologisk, nevromuskulær grunntilstand eller medfødte misdannelser i munnen/svelget. gir uttrykk for smerter og ubehag under måltidene. Smerter kan forstyrre barnets evne til å oppleve sult og å bli mett på en god måte. Vi ser dette hos barn som plages av oppkast, refluks, forstoppelse eller diaré som gir ubehag og forstyrrer barnets forutsetning for å bli selvregulert. har spisevegring som kan knyttes til hendelser der barnet har opplevd ubehag eller angst relatert til mat og/eller måltid har avvikende vekstutvikling, eller stagnerer i- eller taper vekt, som etter kritisk sykdom eller ved enkelte syndromer. spiser svært få matvarer over lengre tid (spiser kun 10-12 typer mat, eller unngår en eller flere matvaregrupper). Dette kan skyldes vansker med sensorisk prosessering, som ved en overfølsomhet for lukt, smak eller taktile egenskaper ved maten. Slike vansker ser vi også hos barn i autismespekteret og hos barn med matvareallergier. nekter å spise, og du opplever at du må tvinge/presse barnet til å spise. Dette kan være et psykososialt problem relatert til samspill og/eller omsorgsforhold, men det kan også være en forståelig reaksjon hos barn som strever med spising slik at foreldrene/andre omsorgspersoner opplever bekymring, stress og en følelse av å være hjelpeløs ved håndtering av måltidene.