SCN2A-relatert encefalopati

​Sykdomsgivende mutasjon i SCN2A er sjelden, og det er kun om lag 300 personer som er beskrevet med dette på verdensbasis. Mutasjonen er hos den enkelte enten nyoppstått (de novo), eller arvet fra en av foreldrene (autosomal dominant arvegang). Hos personer med et alvorlig sykdomsbilde er det mest vanlig med en nyoppstått mutasjon.

Symptombilde

Det er store forskjeller i hvordan sykdom ved mutasjon i SCN2A arter seg. Sykdomsbildet kan deles inn i fire hovedgrupper:

1. Selvbegrensende familiære neonatale-infantile kramper

(Engelsk navn: Self-limited (benign) familial neonatal-infantile seizures, BFNIS)

Epileptiske anfall som vanligvis starter ved én til tre måneders alder, men som også kan opptre senere, opp til to års alder. Anfallene starter ofte med at øynene og hodet dreier til en side, deretter rykninger eller tilstivning i en kroppsdel og evt generaliserte kramper (GTK). Noen barn har bare noen få anfall, andre har mange anfall, gjerne i klynger med flere anfall i løpet av noen dager og deretter en anfallsfri periode. Epilepsien forsvinner som regel innen to års alder.

Anfallene responderer godt på medikamenter som virker med natriumblokade, og den medikamentelle behandlingen kan etter hvert avsluttes. Ikke alle trenger behandling med epilepsimedisiner pga få anfall.

Utover epilepsien er det vanligvis ikke tilleggsvansker. Ofte er det flere i familien som har hatt samme type epilepsi.

2. Epilepsi med tidlig debut og senere episodisk ataksi

Epileptiske anfall som vanligvis starter innen tre måneders alder. Mellom ett års alder og tenårene begynner i tillegg episoder med ustøhet (episodisk ataksi).

Epilepsien lar seg ofte behandle med medikamenter som virker med natriumblokade.

Den episodiske ustøheten kan respondere på medikamentet Diamox (acetozalamid).  

3. Alvorlig epilepsi med forsinket psykomotorisk utvikling

(Engelsk navn: Developmental and epileptic encephalopathy, DEE)

Denne gruppa kan grovt deles i to undergrupper, avhengig av om epilepsien startet før eller etter tre måneders alder. Inndelingen sier noe om hvordan sykdommen utvikler seg og hva slag epilepsibehandling som kan være nyttig.

• Epilepsi med start før tre måneders alder. Det forekommer flere anfallstyper, inkludert fokale anfall, toniske anfall, GTK og spasmer. Enkelte har anfall og funn i EEG  som passer med bestemte epilepsisyndromer (Ohtahara syndrom og spebarnsepilepsi med migrerende fokale anfall). Over halvparten blir senere anfallsfrie. Epilepsien lar seg ofte behandle med medikamenter som virker med natriumblokade.

• Epilepsi med start etter tre måneders alder. Anfallene starter innen 4 års alder, og kan være både fokale og generaliserte. En del har anfall og funn i EEG som passer med bestemte epilepsisyndromer (West syndrom, Lennox-Gastaut syndrom og myoklon-atonisk epilepsi). Enkelte utvikler et bestemt bilde i EEG som kalles CSWS. Epilepsien er gjerne vanskelig å behandle og natriumkanalblokkerer bør unngås eller brukes med forsiktighet. Ca 1/3 blir senere anfallsfrie.

I begge undergrupper er det forsinket psykomotorisk utvikling. Den forsinkede utviklingen bemerkes hos noen kort tid etter fødselen, og før epilepsien starter. Hos andre er det i starten en normal utvikling, mens en forsinkelse, og evt tilbakegang i ferdigheter, blir tydelig samtidig som epilepsien starter. Grad av utviklingshemming varierer fra mild til dyp.

Mange har også ulike tilleggsvansker som ufrivillige bevegelser (dystoni, dyskinesi, choreoatetose, stereotypier, opistotonus og okulogyre kriser), autismespekterlidelser, lite hode (mikrocefali), nedsatt synsfunksjon (kortikal blindhet) og ulike nevrologiske utfall som ustøhet eller nedsatt funksjon i armer og ben.

En del har store problemer med fordøyelsen og får derfor anlagt en kunstig kanal til magesekken (gastrostomi), slik at de kan få næring gjennom en PEG («knapp» på magen).

Utredning med MR av hjernen viser hos noen forandringer med redusert volum av storehjernen eller lillehjernen (atrofi).

Selv om en del blir anfallsfrie med alder, vil den forsinkede utviklingen vedvare.

4. Forsinket psykomotorisk utvikling og/eller autismespekterforstyrrelse

Forsinket utvikling fra seks måneders alder, som særlig rammer språket, men også motorikken.

Mange har autistiske trekk og en del har andre nevrologiske tilleggsvansker som ustøhet og ukoordinerte bevegelser.

Om lag 1/3 utvikler epilepsi, vanligvis i to til fire års alderen. Epilepsimedisiner som virker med natriumblokade har ofte ikke så god effekt.

Behandling

Type SCN2A-mutasjon er avgjørende for om medikamenter som virker med blokade av natriumkanalene i hjernen (natriumkanalblokkere) har effekt. Man har funnet at alder for epilepsidebut er en viktig indikator for hvilken type mutasjon som foreligger.

Ved epilepsi som starter før tre måneders alder vil mutasjonstypen vanligvis gi økt effekt av natriumkanalgenet SCN2A (Gain of funtion). Ved Gain of function-mutasjon vil man kunne ha nytte av natriumkanalblokkere. Eksempler på aktuelle medisiner er: Fenytoin/Epinat, Tegretol/Trimonil og Trileptal.

Ved epilepsi som starter etter tre måneders alder vil mutasjonstypen vanligvis gi redusert effekt av natriumkanalgenet SCN2A (Loss of function). Ved Loss of function-mutasjon bør natriumkanalblokkere unngås eller brukes med forsiktighet fordi de ikke har virkning og kan forverre epilepsien. Andre typer epilepsimedisiner bør i stedet brukes, som Orfiril,  Keppra eller benzodiazepiner (for eksempel Frisium).

Behandling av ufrivillige bevegelser

Ataksien og de ufrivillige bevegelsene kan være vanskelig å behandle. Medikamentet Diamox har effekt hos noen.

Få hjelp og støtte

Det kan være en viktig støtte for familien å komme i kontakt med andre familier som har barn med samme, eller lignede, genfunn. SCN2A-relatert encefalopati har ingen egen norsk brukerforening, men Nasjonalt kompetansesenter for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser kan formidle kontakt med en likeperson med liknende diagnoser. I tillegg finnes Epilepsiforbundet som er en landsdekkende, uavhengig interesseorganisasjon for mennesker med epilepsi, deres pårørende og andre. Inn under Norsk Epilepsiforbund ble det i 2020 etablert Epilepsiforbundet Sjeldne – nettverk for sjeldne epilepsidiagnoser og sjelden epilepsi. Nettverket har som mål å ivareta og gi et tilbud til de som selv har – eller er pårørende til – en person med en sjelden epilepsi som medfører sammensatte og komplekse utfordringer.