- om Landau-Kleffner syndrom

Hvis de snakker tydelig, kan jeg være med

Ole mistet evnen til å forstå det som ble sagt og sluttet nesten å snakke da han var 4 år. Han fikk etter hvert diagnosen Landau Kleffner syndrom, fikk medisiner og ble bedre.

Illustrasjonsfoto. Foto: Shutterstock

Nå går han på ungdomsskolen. Han har mange venner og er aktiv i sport. I dag er det nesten ingen som oppdager at han har språkvansker. Selv om det ikke synes, trenger han tilrettelegging i hverdagen og på skolen.  

Foreldrene var åpne om Landau-Kleffner diagnosen fra første dag, og informerte i barnehagen og på skolen. På foreldremøte i 1. klasse fortalte de om Oles utfordringer. Trenere og andre som trengte informasjon ble informert. De snakket tidlig med Ole om at det er noen ting som kan være vanskeligere for han enn for andre.

Vi har prøvd og ikke å gi han ekstra «fordeler» og forklart han at må akseptere at slik er det. Vi har prioritert områder hvor han fungerer bra, for eksempel idrett og sosiale aktiviteter. I perioder hvor han er sliten og trett, har vi satt grenser. Hvis han ikke orker skole blir det heller ikke trening. Han har lekser og de må gjøres, forteller moren.

Av og til sliter han med å forstå. Ordforrådet er ikke like godt som hos jevnaldrende. Han liker ikke å si fra hvis han ikke får med seg alt, spesielt til mennesker han ikke kjenner. Han er godt likt, men det kan oppstå misforståelser. Ting skjer fort og han klarer ikke alltid å følge med. Han er flink til å finne mestringsstrategier. Vi forstår ikke alltid at han ikke får med seg alt. Han har flere ganger fortalt at han har Landau-Kleffner syndrom og hvorfor han ikke alltid får med seg det som blir sagt.

Det tok noen uker før vi oppfattet at ting ikke var tilrettelagt godt nok på ungdomsskolen, forteller moren. Nå har vi et fantastisk samarbeid med vår kontakt i pedagogisk psykologisk tjeneste for den pedagogiske oppfølgingen. Hun kjenner godt til Ole og hans situasjon, og får ting til å bli mye bedre for han på skolen. Hun har arbeidsmøter med lærerne og informerer begge veier. Ole får karakterer i alle fag og han har Individuell opplæringsplan. Da Ole var yngre hadde han epileptisk aktivitet i hjernen mens han sov. Det har han ikke lenger. Han har hatt noen epilepsianfall, men har vært anfallsfri fra han var 14 år og bruker ikke lengre medisiner.

Mange med Landau-Kleffner syndrom blir slitne av lyd. Når det er mange mennesker er det bedre å være ute. Det henger øreklokker i klasserommet som han kan bruke. Da er det lettere å konsentrere seg.

 Ole sier selv at dialekt er vanskelig å forstå. Selv om jeg er oppvokst i Nord-Norge liker jeg best bokmål fordi vi snakker det hjemme. Når jeg ikke forstår sier jeg; hæ eller ja, også går jeg.

Hvis jeg skal gi noen tips, så snakk tydelig slik at jeg kan lese på munnen. Det er fint, for da kan jeg være med

Ole

Fant du det du lette etter?