Nytt sykdomsgen påvist i Sturge-Weber syndrom
I en norsk studie har lege Roar Fjær sammen med norske og internasjonale forskere påvist en somatisk mutasjon i genet GNB2 som forårsaker Sturge-Weber syndrom. Dette genet har aldri tidligere vært assosiert til dette syndromet. Funnet av det nye sykdomsgenet har gjort det mulig å avsløre hvilke sykdomsmekanismer som trer i kraft når Sturge-Weber syndrom utvikler seg.
Studien springer ut av et tett samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser og de norske pasientene med Sturge-Weber syndrom som har deltatt.
Sturge-Weber syndrom (SWS) er en sjelden, medfødt sykdom, hvor misdannelser av blodårer i hud, hjernehinner og øyne fører til fødselsmerke, epilepsi, grønn stær (for høyt trykk i øyet) og andre nevrologiske forstyrrelser. Det har siden 2013 vært kjent at en somatisk mutasjon i genet GNAQ er årsaken til at blodårene ikke utvikler seg normalt i forsterlivet1, og ved undersøkelse av personer med SWS så finner man at omkring 80% av pasientene har denne mutasjonen.
I den norske studien ledet av forsker Kaja Selmer ved Oslo universitetssykehus har man undersøkt DNA (arvestoff) fra hud fra seks norske personer med SWS. Man fant at fem av de seks hadde den kjente mutasjonen i GNAQ. Ved avd. for medisinsk genetikk gjorde så forskerne flere undersøkelser av alt kodende arvestoff hos personen uten mutasjon, og fant at vedkommende hadde en annen somatisk mutasjon i et gen som hittil ikke har vært knyttet til SWS, nemlig GNB2. Ved nærmere undersøkelse av dette genet, fant man at GNB2 er, slik som GNAQ, svært viktig for basale egenskaper hos cellene, og avgjørende for normal utvikling i fosterlivet. Man fant også at GNB2 og GNAQ begge er subenheter av et såkalt G-protein, og jobber tett sammen i en celle. Dette forklarer hvordan mutasjon i to forskjellige gener kan gi samme sykdom.
For bedre å forstå hvordan mutasjoner i disse genene forårsaker SWS, ble det gjort eksperimenter i celler fra blodårer, der man undersøkte hvordan mutasjonene påvirket cellenes evne til å dele seg, å bevege seg og hvordan de førte til endret signalering i cellen. Dette arbeidet ble ledet av Professor Guttorm Haraldsen og utført ved avd. for patologi. Man fant da at mutasjonene i de to genene førte til like endringer i én felles signaleringsvei, noe som dermed avslører hvilke mekanismer som er grunnleggende for utvikling av syndromet.
Forbedret forståelse av de underliggende mekanismene for SWS er avgjørende for utvikling av bedre og mer målrettet behandling i framtiden.
- Resultatene fra arbeidet er publisert i det fagfellevurderte tidsskriftet Human Molecular Genetics2.
Forfattere
- Roar Fjær, førsteforfatter.
- Kaja Selmer, sisteforfatter.
- Guttorm Haraldsen, sisteforfatter.