HELSENORGE

Forskningsprosjekter

Denne siden oppdateres fortløpende med pågående, vitenskapelige prosjekter tilknyttet Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning.

​​Send e-post til Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning

Effekt av vektendring og amming (EVA-studien) på risikofaktorer for hjerte-karsykdom

Åpen for inklusjon. Meld deg til denne studien

Stipendiat:
Maria Fossli

Veiledere:
Professor Hilde K. Brekke, klinisk ernæringsfysiolog, UiO
Forsker, dr. med. Beate Fossum Løland, OUS

Bakgrunn
Kvinner som har født barn har økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom samt diabetes type 2. Amming har en rekke positive helseeffekter for både mor og barn. For mor ser amming blant annet ut til å forebygge hjerte- og karsykdom og diabetes. Én hypotese er at amming kan redusere risikoen ved å resette kvinnens metabolisme til status før graviditet. Per dags dato har denne hypotesen ikke blitt testet eksperimentelt.
En av tre norske kvinner har overvekt eller fedme når de blir gravide, hvilket utgjør en risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Studier viser også at mange kvinner legger på seg mer enn anbefalt i løpet av svangerskapet, samt har vanskeligheter med å nå før-gravid vekt etter fødsel. Dette gir en økt risiko for utvikling av overvekt eller fedme senere i livet. Tidligere studier gjennomført av vår forskergruppe har vist at et 12 ukers vektreduksjons-program er trygt og effektivt for ammende kvinner med overvekt. Programmets mål er en vektnedgang på 0,5 kg per uke og har i tillegg vist en positiv effekt på blodlipider og fastende insulin.
I løpet av en graviditet øker gradvis nivåene av kolesterol og triglyserider, samtidig med økende grad av insulinresistens. En viss resetting av de metabolske endringene skjer i tiden etter forløsning. Amming kan trolig påskynde og forsterke denne prosessen. Det er uklart om effekten av amming medieres via vektreduksjon. I et forsøk på å skille effekten av amming og vektreduksjon blir deltakerne randomisert til en av fire grupper, der de enten får ammeveiledning, deltakelse i vektprogram, begge intervensjoner eller ingen av de to behandlingene.

Mål
I PhD prosjektet ønsker vi å undersøke om amming fører til endringer i risikomarkører for hjerte-karsykdom og diabetes utover effekten av vekttap hos kvinner med BMI 25-35 før svangerskapet.

Samarbeid
Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO og Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning gjennomfører prosjektet i samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for amming.
Øvrige samarbeidspartnere er Cornell University, USA, Göteborgs universitet, Sverige, Örebro läns landsting, Sverige, samt Folkehelseinstituttet.

Subklinisk hjertesykdom blant pasienter med kronisk inflammasjon

Stipendiat:
Anja Linde

Veiledere:
Postdoktor Helga Midtbø
Professor Eva Gerdts

Bakgrunn
Revmatologiske og autoimmune sykdommer er hyppigere hos kvinner. Disse sykdommene kjennetegnes ved kronisk inflammasjon, som igjen er forbundet med økt risiko for hjertesykdom. Tidligere studier har vist at biologisk immundempende behandling kan redusere risikoen for utvikling av hjertesykdom.
Subklinisk hjertesykdom gir ingen symptomer, men gir forhøyet risiko for senere utvikling av symptomatisk hjertesykdom. Subklinisk hjertesykdom kan derfor regnes som forløperen til symptomatisk hjertesykdom, men er på dette stadiet reversibelt. Revmatisk sykdom er en uavhengig risikofaktor for utvikling av subklinisk hjertesykdom. Det er fortsatt usikkerhet om hvilke faktorer som er forbundet med utvikling av subklinisk hjertesykdom blant pasienter med inflammatoriske sykdommer, og hvorvidt subklinisk hjertesykdom er reversibelt i denne pasientgruppen. Undersøkelser med tanke på subklinisk hjertesykdom hos denne pasientpopulasjonen er derfor viktig for å forebygge utviklingen av hjertesykdom.

Forskningsspørsmål
Identifisere kliniske risikofaktorer og variabler assosierte med utvikling av subklinisk hjertesykdom hos pasienter med kronisk inflammatoriske sykdommer og hvorvidt behandling med immunmodulerende medisiner reduserer risikoen for utvikling av subklinisk hjertesykdom.

Samarbeid
Finansiering fra Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning, ved Oslo universitetssykehus og det regionale samarbeidsorganet i Helse Vest.
Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, og Hjerteavdelingen ved Haukeland universitetssykehus.
Prosjektet blir utført i samarbeid med Hudavdelingen og Revmatologisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus.

Tryggere svangerskap ved revmatoid artritt

Stipendiat:
Ingvild Birgitte Refsnæs

Veiledere:
Professor Marianne Wallenius
Professor Stian Lydersen
Postdoktor Carina Skorpen

Prosjektmedarbeidere:
Professor Kjell Åsmund Salvesen
Postdoktor Anna-Birgitte Aga

Bakgrunn
Revmatoid artritt (RA) er en av de mest utbredte inflammatoriske revmatiske sykdommer som rammer kvinner i fertil alder. Både sykdommen og den medikamentelle behandlingen kan påvirke svangerskapet. I denne aktuelle studien som omhandler kvinner med RA, ønsker vi å undersøke i hvilken grad sykdommen er inflammatorisk aktiv i svangerskapet og inntil ett år etter fødsel, og om den inflammatoriske aktiviteten virker inn på risiko for spesifiserte uønskede svangerskapsutfall (preeklampsi, lav fødselsvekt, fødsel før uke 37). Vår hypotese er at inflammasjon i seg selv er en risikofaktor for svangerskapet.

Om prosjektet
PhD prosjektet er basert på det landsdekkende kvalitetsregisteret for svangerskap og revmatiske sykdommer - RevNatus. RevNatus er internasjonalt så langt det mest komplette og tallmessig største svangerskapsregister angående inflammatoriske leddsykdommer med informasjon om kliniske data og medikamentbruk gjennom svangerskapet. Prosjektet vil gjøre bruk av alle inkluderte kvinner med RA i RevNatus. Data i RevNatus er innsamlet via journaldokumentasjon i forbindelse med kontroller ved revmatologisk poliklinikk. Det er 7 tidspunkter for registrering i RevNatus; en registrering før svangerskap, en registrering hvert trimester i svangerskapet, og deretter registrering 6 uker, 6 måneder og 12 måneder etter fødsel. Studien vil også inkludere bruk av data fra Medisinsk fødselsregister (MFR), både ved kobling av RevNatus og MFR data og ved bruk av kontrollgruppe fra generell befolkning.

Mål
- Undersøke hvordan den inflammatoriske aktiviteten ved RA arter seg gjennom svangerskapet og ett år etter fødselen og se på assosiasjoner i forhold til antistoffer, leddskade og medikamentbruk.
- Undersøke om utfallene preeklampsi, lav fødselsvekt og fødsel før uke 37 er assosiert med grad av sykdomsaktivitet hos kvinner med RA, og undersøke mulige assosiasjoner med påviste antistoffer, leddskade og medikamentbruk.
- Tidligere studier har vist økt forekomst av elektive keisersnitt hos kvinner med RA sammenlignet med kvinner i den generelle befolkningen. Vi vil undersøke forekomsten av akutte og elektive keisersnitt hos kvinner med RA og undersøke mulig assosiasjon mellom elektive keisersnitt og grad av sykdomsaktivitet og selvrapportert fysisk funksjon, smerte og mental helse i svangerskapet.

Samarbeidspartnere
Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap ved NTNU
Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske sykdommer

Intermitterende auskultasjon som fosterovervåking under fødsel

Stipendiat:
Christina Hernandez Engelhart

Veiledere:
Professor Ellen Blix
Førsteamanuensis Anne Kaasen
Ass. avdelingsleder/PhD Aase Pay

Bakgrunn
Det finnes to metoder for fosterovervåking under fødsel: 1. Intermitterende auskultasjon (IA), som gjøres ved hjelp av jordmorstetoskop eller håndholdt dopplerutstyr. 2. Kontinuerlig kardiotokografi (CTG), anbefalt for risikofødende. Gjøres ved hjelp av CTG-maskin som registrerer fosterets hjerteslag og rieaktivitet kontinuerlig. Foster-EKG eller -blodprøver brukes som tilleggsmetode. Det er klar evidens for at IA er beste metode ved lavrisikofødsler, da kontinuerlig CTG fører til flere inngrep uten at utfallene hos mor eller barn blir bedre. Norske og internasjonale retningslinjer anbefaler IA ved lavrisiko fødsler, og CTG ved risikofødsler. Klinikere er ofte bekymret for om IA kan oppdage avvik ved fosterlyden i rett tid, som igjen fører til er overbruk av kontinuerlig fosterovervåkning hos lavrisiko kvinner i fødsel, til tross for nasjonale og internasjonale retningslinjer. Denne praksisen kan lede til uhensiktsmessige inngrep og forhindre kvinnene til å bevege seg fritt under fødsel. Ferdigheten rundt bruk av jordmorstetoskop er avtagende hos jordmødre og obstetrikere.

Forskningsspørsmål
1. Hvor nøyaktig kan fosterlydens basalfrekvens, variabilitet, akselerasjoner og deselerasjoner bli oppdaget gjennom IA? En studie som evaluerer nøyaktighet.
2. Enighet mellom klinikere i å vurdere fosterlyden med bruk av IA. En studie som evaluerer pålitelighet.
3. Utforske ferdigheter og erfaringer i bruken av jordmorstetoskop for intrapartum føtalovervåkning. Vi skal gjøre lydopptak av sekvenser av fosterlyder lyttet gjennom jordmorstetoskop og doppler. Jordmødre og leger vil bli bedt om å beskrive fosterlydfrekvensenen, og om å tolke dem som normale, avvikende eller patologiske. Det vil bli gjort «inter-rater-agreement» analyser. Vi vil gjennomføre fokusgruppeintervju av jordmødre for å utforske erfaringer med bruken av jordmorstetoskop. Intervjuene vil bli analysert ved hjelp av innholdsanalyse. Studien vil tilføre viktig kunnskap om IA, - om nøyaktighet og om undersøkelsen kan gjentas med samme resultat.​​​​

​Lipid profiler og deres betydning for placentær dysfunksjon​

Stipendiat:
Hege Skytte

Veiledere:
Postdoktor Trond M. Michelsen
Professor Kirsten B. Holven

Bakgrunn
Høyt blodtrykk i graviditet (preeklampsi) og nedsatt fostervekst henger sammen, og begge tilstandene har sammenheng med dårligere morkakefunksjon (placentær dysfunksjon). Begge er assosiert med metabolske forstyrrelser i morkaken, som vi blant annet ser som endring i lipidmetabolismen. Disse forstyrrelsene har en del likhetstrekk med aterosklerose (åreforkalkning). Høyt kolesterol hos mor ser ut til å kunne påvirke sammensetningen av lipider i fosterets blodsirkulasjon negativt, og dette indikerer at utvikling av hjerte- og karsykdom kan starte allerede i fosterlivet. Placentær dysfunksjon representerer en helserisiko for mor og barn i graviditeten, men også senere i livet.

Om prosjektet
Vi vil kartlegge lipidtransport fra placenta til mors blod hos 100 friske kvinner med normale svangerskap til termin forløst med keisersnitt. Videre vil vi benytte blodprøver fra friske kvinner i STORK-kohorten til å finne ut hvordan lipidprofilene endres gjennom svangerskapet. Senere i prosjektet vil disse normale profilene sammenlignes med 30 kvinner med preeklampsi og 30 kvinner med nedsatt fostervekst for å forsøke å finne sykdoms-spesifikke lipidprofiler. Det vil herunder undersøkes om profilene er forskjellig avhengig av om kvinnen venter en jente eller gutt. Dette er for å finne ut om barnets kjønn virker inn på risikoprofilen for hjerte- og karsykdom allerede fra fosterlivet. Til analyse av lipidprofiler i plasma benyttes NMR-teknologi.

Mål
• Kartlegge placentær lipidmetabolisme i normale svangerskap og svangerskap med preeklampsi for å kunne utvikle biomarkører for placentafunksjon
• Undersøke forskjellen mellom jenter og gutters risikoprofil for hjertekarsykdom fra fosterlivet

MIPREG - bedret svangerskapsomsorg til kvinner i Oslo med migrantbakgrunn

Prosjektleder:
Ingvil K. Sørbye

Bakgrunn
Nylig innvandrede kvinner til Oslo utgjør en større del av de som føder barn enn bare for noen år siden. Tidligere internasjonale og norske studier har vist at innvandrerkvinner fra visse regioner og land har økt sjanse for komplikasjoner i svangerskapet eller for den nyfødte sammenlignet med resten av befolkningen. Mange årsaksfaktorer kan spille inn, slik som mangel på god kommunikasjon mellom brukere og helsesektoren, manglende helsekunnskap og egenomsorg og manglende tilrettelegging av tjenester for en heterogen befolkning. Få studier har studert denne sammenhengen fra brukerne, eller de gravide, sitt perspektiv.

Med forskningsstudien MIPREG ønsker vi å fylle nettopp dette kunnskapsgapet ved å bruke nylig innvandrede gravides egne erfaringer og opplevelser fra møte med svangerskaps- og fødselsomsorgen i Oslo.

Om prosjektet
Studien består av flere faser. I første fase vil vi bruke fødsels- og innvandringsregistre til å gjøre opp status for hvordan uheldig svangerskapsutfall for mor og barn varierer etter hvor mor selv er født. I andre fase vil vi intervjue 400 nylig innvandrede kvinner etter fødsel for å få vite hvordan de opplevde svangerskapsomsorgen i Norge. Vi vil også intervjue fødselshjelpere både ved helsestasjoner i Oslo og på tre fødeavdelinger om hvordan svangerskapsomsorgen er tilpasset en uensartet befolkning. Basert på kunnskapen som erverves fra de to første studiene, vil vi designe en intervensjon der 200 nylig innvandrede kvinner er målgruppen for tiltak i svangerskapet som strekker seg fra ekstra tid ved første konsultasjon hos jordmor/lege, bedre dekning av tolkebehov og bedre informasjon til kvinnene ved bruk av interaktiv «app» med audiovisuell informasjon på flere språk. Det endelige formålet med studien er å bedre svangerskaps- og fødselsomsorgen for nylig innvandrede kvinner i Oslo.

Samarbeidspartnere
Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse, Fødeavdelingene ved OUS og AHUS og Oslo Kommune Helseetaten.

Fostervekst og svangerskapskomplikasjoner blant kvinner med hjertesykdom i Norge

Stipendiat:
Ingrid Langen

Veiledere:
Postdoktor Ingvil Krarup Sørbye   
Professor, dr med Guttorm Haugen
Overlege, dr med Mette-Elise Estensen

Bakgrunn
Hjertesykdom er nå en av de viktigste årsakene til mødredødelighet i industrialiserte land. Flere med medfødte hjertefeil vokser opp til reproduktiv alder, fødepopulasjonen er eldre med mer ervervede hjertesykdommer, og økt innvandrerpopulasjon gir flere gravide med udiagnostisert hjertesykdom. Blant pasienter med hjertesykdom er det økt forekomst av redusert fostervekst, prematur fødsel og svangerskapsforgiftning. Vi vet lite om svangerskap og fødsel i denne gruppen, og det trengs mer kunnskap om hvilken risiko et svangerskap utgjør for kvinner med hjertefeil, og også om hvordan mors hjertesykdom påvirker fosteret.

OUS Rikshospitalet har nasjonal behandlingstjeneste for hjertesyke gravide og det er etablert et kvalitetsregister for maternelt og føtalt utkomme blant kvinner med hjertesykdom.
Fra 2018 er det inkludert 180 kvinner i to longitudinelle prospektive studier, og det er også en historisk kohort på rundt 900 kvinner fra 2003.

Mål
• Å kartlegge fostervekstkurve hos hjertesyke gravide og eventuelle avvik fra nasjonale fostervekstkuver.
• Å kartlegge endring av de angiogenetiske markørene sFlt-1 og PlGF gjennom svangerskapet hos hjertesyke og vurdere prognostisk verdi i denne pasientgruppen.
• Å se på assosiasjonen mellom hjertesykdom og hypertensive svangerskaps-komplikasjoner

Samarbeidspartnere
Internt samarbeid OUS: Nasjonal behandlingstjeneste for hjertesyke gravide, Avd. for medisinsk biokjemi, Fondsstiftelsen.
Eksternt samarbeid: Foreningen for Hjertesyke Barn.

Har etniske minoritetskvinner egentlig ikke vitamin D-mangel på tross av lave verdier av serum 25(OH)D?

Postdoc stipendiat:
Åse Ruth Eggemoen

Bakgrunn
Vitamin D blir produsert i huden ved soleksponering, og sol er hovedkilden til vitamin D-tilførsel til mennesker, mens noe tilføres også i kosten via fet fisk, eggeplomme, tran og vitamin D-beriket mat. Den beste indikatoren for vitamin D-status er serum-25hydroxyvitamin D [25(OH)D]. Total 25(OH)D inkluderer 25(OH)D bundet til vitamin D-bindende protein (DBP) og albumin, samt fri fraksjon av 25(OH)D. Noen studier indikerer at andre etniske grupper, primært afro-amerikanere, kanskje ikke har vitamin D-mangel på tross av lav total 25(OH)D hvis biotilgjengelig (fri fraksjon og albumin-bundet) er adekvat. Denne hypotesen er støttet av at det er ulike gener som koder for vitamin D-bindende protein, vitamin D-reseptor og enzymer involvert i vitamin D-metabolismen i ulike etniske grupper. Det er ikke avklart om definisjonen av vitamin D-mangel er ulike i ulike etniske grupper. I tillegg er det ikke konsensus om definisjon av vitamin D-mangel, spesielt ikke i svangerskap. I kliniske retningslinjer er det ingen klar definisjon av optimal vitamin D-status i løpet av et svangerskap, og det er ikke anbefaling om hvordan vitamin D-mangel skal behandles i svangerskap.

Mål
Prosjektet vil gi ny kunnskap om vitamin D metabolismen i ulike etniske grupper og bidra til en bedre forståelse av sann vitamin D-mangel, både i svangerskap og postpartum. Metode Prosjektet vil bruke data fra STORK Groruddalen-studien; en populasjonsbasert studie av 823 friske gravide kvinner fra tidlig svangerskap til 3 måneder post-partum. Groruddalen har en multietnisk populasjon og 59% av kvinnene hadde ikke-vestlig etnisitet. Vitamin D-mangel, målt som 25(OH)D < 50 nmolUL, var utbredt blant de gravide kvinnene; ca 80% av kvinnene fra Asia og Afrika hadde vitamin D-mangel, men også 20% at etnisk norske kvinner hadde mangel. Vitamin D-bindende protein, direkte målt fri fraksjon av 25(OH)D og beregnet biotilgjengelig 25(OH)D i ulike etniske grupper samt genetiske varianter av vitamin D-bindende protein er sentrale parametere for å besvare forskningsspørsmålet.

Samarbeidspartnere
Avd. for allmennmedisin, institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hormonlaboratoriet, Avd. for laboratoriemedisin, Oslo universitetssykehus
Professor Anne Karen Jenum, prosjektleder for STORK Groruddalen studien
Professor Kåre I. Birkeland, leder av studiens biobank

AP-GELP-studien: Effekter av behandling med apremilast hos kvinner med genital erosiv lichen planus

Stipendiat:
Kristin Helene Skullerud

Veiledere:
Forsker Anne Lise Helgesen
Professor Petter Gjersvik
Professor Erik Qvigstad

Bakgrunn
Genitale erosiv lichen planus (GELP) er en kronisk, autoimmun og arrdannende sykdom i underlivet. Den rammer vanligvis kvinner fra 50-60 års alder og gir smertefulle sår i vulva og anatomiske endringer inkludert sammenvoksning av vagina, med daglige plager, redusert livskvalitet og seksuell funksjon. Det foreligger lite forskning på GELP og behandlingsmulighetene er utilfredsstillende. Prosjektet er en utprøving av en mulig ny behandling for hud-/slimhinnesykdommen genital erosiv lichen planus og en kartlegging av livskvalitet og seksualfunksjon hos disse pasientene. Vi vil gjennomføre en randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert studie for å måle effekt og sikkerhet ved behandling med apremilast hos kvinner med moderat til alvorlig GELP. Apremilast er en fosfodiesterase 4 (PDE4)-hemmer med immundempende effekt som brukes ved psoriasis og psoriasis artritt.

Målsetning
• Måle effekt og bivirkninger av apremilast hos kvinner med moderat til alvorlig GELP
• Måle livskvalitet og seksuell funksjon ved GELP
• Immunhistokjemiske målinger i vev ved GELP

Samarbeidspartnere
Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse
Gynekologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus (Vulvapoliklinikken)
Olafiaklinikken, Oslo Universitetssykehus   
Amgen

Forebygging av alvorlig blødning ved fødsel

Stipendiat:
Silje Pettersen

Veiledere:
Postdoktor Lill Trine Nyfløt
Professor II, dr. med Siri Vangen

Bakgrunn
Blødning under fødsel er en alvorlig komplikasjon. Globalt er dette den hyppigste årsaken til mødredødelighet. I Norge er det få kvinner som dør av blødning under fødsel, men tilstanden kan ha mange alvorlige komplikasjoner, som for eksempel nyresvikt, depresjon og alvorlig anemi. De siste årene har det vært observert en økende forekomst av blødning under fødsel i høyinntektsland. I Norge har forekomsten av alvorlig blødning (over 1500 ml) tidligere vært estimert til ca. 1 % (Medisinsk Fødselsregister). I denne studien har vi funnet en betydelig høyere forekomst på 2,5 % av alle forløsninger. Morkakekomplikasjoner har forårsaket betydelig flere tilfeller av alvorlig blødning enn det som er beskrevet i tidligere registerstudier.

Om prosjektet
Dette prosjektet er en kasus-kontroll studie som har inkludert kvinner med alvorlig blødning under fødsel (over 1500 ml eller behov for blodtransfusjon) over en 4 års periode (2008-2012) ved fødeavdelingene på OUS og Drammen. Det er inkludert over 3000 kvinner i studien. Vi vil undersøke hvordan igangsettelse av fødsel og bruk av ristimulerende medisiner under fødselen påvirker risikoen for alvorlig blødning. Vi ønsker å se nærmere på blødningene som er forårsaket av morkakekomplikasjoner; med spesielt fokus på hva som kjennetegner disse kvinnene og hva slags komplikasjoner de får. Videre vil vi se nærmere på komplikasjoner etter livreddende kirurgiske inngrep, som fjerning av livmor.

Mål
Hovedmålet med studien er å forebygge død og alvorlige komplikasjoner som følge av alvorlig blødning under fødsel. Vi vil finne ut om bruken av ristimulerende midler under fødsel kan endres for å redusere antallet av alvorlige blødninger. Videre vil en bedret identifikasjon av kvinner med risiko for morkakekomplikasjoner, kunne bidra til at kvinnene kan få en bedre oppfølging og behandling i svangerskapet og under fødselen. I tillegg ønsker vi å undersøke om det er forhold ved pasientenes risikoprofiler eller elementer ved behandlingen som er gitt ved alvorlige blødninger, som kan forklare hvorfor noen får mer alvorlige komplikasjoner enn andre. Med denne kunnskapen kan man forebygge og behandle alvorlige blødninger bedre og dermed redusere antall kvinner som får alvorlige komplikasjoner.

Forekomst og overlevelse etter hoftebrudd: Betydningen av kjønnsforskjeller i sykelighet og bruken av anti-osteoporose medisiner

Prosjektet skal se på betydningen av kjønnsforskjeller i sykelighet og i bruk av legemidler mot osteoporose.

Stipendiat:
Solvor Riska

Veiledere:
Seniorforsker Kristin Holvik
Førsteamanuensis Tone K Omsland

Bakgrunn
Osteoporose, beinskjørhet, er en sykdom som rammer kvinner oftere enn menn, og forekomsten øker sterkt med alderen. Har man osteoporose står man i fare for lavenergibrudd med påfølgende fall i funksjonnivå og helse, og økt risiko for død. Hvert år skjer det ca. 9 000 hofte- og 15 000 håndleddsbrudd i Norges befolkning over 50 år, og ca. 140 000 kvinner og 90 000 menn i befolkningen over 50 år har brudd/sammenfall i en eller flere ryggvirvler. <7br> ​Norge er det landet i verden med høyest forekomst av hoftebrudd, og 70 % av hoftebruddpasientene er kvinner. I gjennomsnitt er kvinnelige førstegangs-hoftebruddspasienter 81,4 år gamle, og mannlige 78,7 år gamle. Selv om mennene er yngre når de får sitt hoftebrudd, står de i større fare for å dø i det påfølgende året. Blant menn i Norge er én av tre døde innen ett år etter hoftebrudd, mens én av fem kvinner dør innen ett år. <7br> Er dette fordi menn som har fått osteoporose alt i alt har dårligere helse enn sine kvinnlige motparter?

Hoftebrudd kan forebygges, og osteoporose kan behandles, ved blant annet trening, bedret ernæring, fallforebyggende tiltak og bruk av legemidler med antiosteoporotisk effekt. Den vanligste typen av disse legemidlene i Norge er bisfosfonater.
Det er vist i flere studier at disse legemidlene reduserer risikoen for et gjentatt brudd. En studie har likevel vist at kun 17 % av norske kvinner og 5 % av norske menn fikk legemidler mot osteoporose i året etter et hoftebrudd. Er det muligens underbehandling av osteoporose i Norge?

Mål
Vi har mål om å få svar på disse spørsmål:
•Er kvinnelige hoftebruddpasienter i bedre helse enn mannlige, når man ser på antall og fordeling av komorbide diagnoser?
•I hvilken grad medierer komorbiditet kjønnsforskjellen i dødelighet etter hoftebrudd, når komorbiditet måles ved antall/fordeling av diagnoser, og ved spesifikke tilstander så som kardiovaskulær sydkom?
•Er bruk av antiosteoporosemidler assosiert med:
◦redusert insidens av hoftebrudd i norske kvinner og menn?
◦redusert dødelighet i norske kvinner og menn, generelt og etter hoftebrudd?

Material og metode
I databasen Norhip, et resultat av forskningssamarbeidet Norepos (Norwegian Epidemiologic Osteoporosis Studies), finnes informasjon om alle hoftebrudd i Norges befolkning fra 1994 til 2013.
Norhip inkluderer mer enn 188 000 hoftebrudd, hos mer enn 167 000 personer.
Fra 2008 ble data om hoftebruddpasienter hentet fra Norsk pasientregister (NPR), som da var opprettet. Norhip-dataene er koblet til Folkeregisteret.
For å kunne se på bruk av antiosteoporosemidler er dataene koblet til Reseptregisterert, hvor alle forskrivninger av legemidler registreres. Reseptregisterert ble opprettet i 2004.

Behandling av kvinner med kjønnslemlestelse

På verdensbasis regner man med at over 130 millioner jenter og kvinner har vært utsatt for omskjæring. I Norge er det beregnet at rundt 17 300 jenter og kvinner har gjennomgått inngrepet.

Stipendiat:
Sølvi Taraldsen

Veiledere:
Overlege dr. med Siri Vangen
Overlege dr. med Ingvil K. Sørbye
Postdok Kathrine Frey Frøslie

Bakgrunn
Kjønnslemlestelse eller kvinnelig omskjæring er en skadelig tradisjonell praksis der ytre kjønnsorganer hos jenter blir fjernet helt eller delvis, og der kjønnsleppene også kan bli sydd sammen slik at vaginalåpningen lukkes delvis eller nesten helt (infibulering).

Mange publikasjoner beskriver langtidskomplikasjoner etter kjønnslemlestelse, men likevel vet vi ikke hvor vanlig forskjellige gynekologiske konsekvenser er. Studier fra afrikanske land har funnet økt risiko for bl.a. keisersnitt, blødninger og dødfødsel hos kvinner med omskjæring, men vi vet ikke i hvilken grad det også gjelder i en vestlig helsetjenestesetting. Når det gjelder klinisk behandling av kvinner med kjønnslemlestelse er det gjort lite forskning.

Vi gjør tre studier:
1. En systematisk kunnskapsoppsummering av forskning om kirurgisk behandling av kjønnslemlestelse, slik som åpning av infibulering og rekonstruktiv kirurgi.
2. En studie der vi ser på utfall av fødsel hos kvinner som er infibulert, og om det har betydning når infibuleringen blir åpnet – midt i svangerskapet eller under fødselen. Fødselsutfall vi vil undersøke er bl.a. keisersnitt, forlenget fødsel, fødselsrifter, blødning og Apgar score.
3. En studie der vi gjennomgår journaler fra kvinner som har vært til behandling på de spesialiserte poliklinikkene for kjønnslemlestelse som ble etablert i alle helseregioner i Norge i 2004. Vi vil beskrive henvisningsårsaker, helseplager, omskjæringsstatus og behandling.

Samarbeidspartnere
Kunnskapssenteret (studie1), Medisinsk fødselsregister og fødeavdelingene i Helse Sør Øst (studie 2) og Universitetssykehuset Nord-Norge, St. Olavs hospital, Haukeland universitetssjukehus, Stavanger universitetssykehus, Sørlandet sykehus og Drammen sykehus, i tillegg til OUS (studie 3).

Menopausal hormonbehandling og risiko for kreft i bryst, eggstokker, tykk- og endetarm

Menopausal hormonterapi (MHT) viser et komplekst mønster av både negativ og positiv påvirkning av bryst-, eggstokk- og tykk- og endetarmskreft.

Forsker:
Nathalie C. Støer

Ulike typer, doser og varighet av behandlinger er vist å påvirke risikoestimater både innen samme krefttype og mellom krefttypene. Til tross for denne kunnskapen er bruken av MHT fortsatt utbredt, selv om betraktelige endringer i måten MHT brukes ble etablert etter publisering av den store intervensjonsstudien Women’s Health Initiative trial (WHI) i 2002, der en økt risiko for brystkreft ble påvist.
Etter den publiseringen er et betydelig antall studier utført for å få mer kunnskap om risikoestimater og årsaksmekanismer knyttet til ulike typer, doser og administrasjonsformer av preparater som består av østrogen alene (ET) eller i kombinasjon med gestagen (EPT).
Noen av disse studiene har også rapportert sammenhenger med eggstokk- og tykk- og endetarmskreft i tillegg til brystkreft. De fleste var utført i USA hvor både type og dosering av preparatene er forskjellige fra de som brukes i Norge. I tillegg var de fleste studiene basert på selvrapportert legemiddelbruk.
Vi mangler derfor kunnskap om risikoen for ulike krefttyper ved bruk av de legemidlene som er tilgjengelige i Norge.

Dette prosjektet har som primær målsetting å finne ut i hvilken grad ET og EPT påvirker risikoen for kreft i bryst, eggstokker og tykk- og endetarm.

Prosjektet baseres på data fra flere kvalitetssikrede registre og tar den norske befolkningen som utgangspunkt.

Vi vil undersøke:
•Forekomst av brystkreft hos kvinner som har fått ET og EPT.
•Forekomst av eggstokkreft hos kvinner som har fått ET og EPT.
•Forekomst av tykk- og endetarmskreft hos kvinner som har fått ET og EPT.

Samarbeidspartnere
Kreftregisteret
Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Vedvarende bekkenleddssmerter etter fødsel, fysisk aktivitet og sykemelding

Prosjektet ønsker å gi ny kunnskap om kvinner som rammes av vedvarende bekkenleddssmerter etter fødselen, både i forhold til livsstilsfaktorer, arbeidsliv og mental helse.

Forsker:
Katrine Mari Owe

Prosjektgruppe:    
Professor II Siri Vangen    
Professor Malin Eberhard-Gran    
Forsker Elisabeth K. Bjelland

Bakgrunn
Svangerskapet karakteriseres av en rekke fysiologiske, psykologiske og biomekaniske endringer, og kan være en periode med økt risiko for å utvikle muskel-skjelett plager som smerter i korsryggen og bekkenrelaterte smerter. Nesten alle gravide kvinner opplever smerter og ubehag i muskel-skjelettsystemet i større eller mindre grad. Mer enn to tredjedeler rapporterer ryggsmerter mens om lag en femtedel rapporterer bekkenleddssmerter i svangerskapet. Vi vet fortsatt lite om årsakene til bekkenleddssmerter i svangerskapet. For de fleste forsvinner plagene like etter fødsel, men en del kvinner opplever likevel vedvarende smerter også etter fødsel. Vi vet lite om prognosen for disse kvinnene på lengre sikt og i hvilken grad det påvirker yrkesdeltakelse og sykemelding, samt livsstilsfaktorer som fysisk aktivitet, overvekt og røyking. Det er også lite kunnskap om langtidseffekten av vedvarende bekkenleddssmerter for kvinnens mentale og reproduktive helse.

Om prosjektet
Prosjektet er basert på data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) og vil koples til Medisinsk fødselsregister. Smerter i bekkenet er målt ved hjelp av spørreskjema både under svangerskapet og etter fødsel. Fysisk aktivitet er målt ved hjelp av spørreskjema to ganger i svangerskapet og frem til 36 måneder etter fødsel. Informasjon om svangerskapet og kvinnens reproduktive helse er hentet fra Medisinsk fødselsregister samt fra flere spørreskjemaer under og etter svangerskapet. Kvinnene ble inkludert i svangerskapsuke 17 og er fulgt opp til barna er 3 år. Det gir en unik mulighet til å studere langtidseffekter av bekkensmerter hos disse kvinnene.

Mål
•Undersøke sammenhengen mellom fysisk aktivitet i svangerskapet og bekkenleddssmerter etter fødsel.
•Undersøke i hvilken grad arbeidsrelaterte faktorer i svangerskapet påvirker risikoen for vedvarende bekkenleddssmerter etter fødsel.
•Gjennomføre en oppfølgingsstudie av kvinner med vedvarende bekkenleddssmerter i forhold til livsstil og mental helse.

Prosjektet vil på ulike måter undersøke sammenhengen mellom bekkenleddssmerter i svangerskapet og etter fødsel, og mors livsstil, sykefravær og mentale helse.

Samarbeidspartnere
Nasjonalt folkehelseinstitutt, Avdeling for psykosomatikk og helseatferd, og Forskningssenteret ved Akershus universitetssykehus.

Kreftinsidens hos kvinner etter behandling med IVF i Norge

Har mødre som har fått barn ved hjelp av assistert befruktning økt risiko for kreft?

Forsker:
Marte Myhre Reigstad

Prosjektleder:
Seniorforsker Ritsa Storeng

I løpet av de siste tretti år har etterspørselen og bruken av assistert befruktning økt. Teknologien har gjort store fremskritt på dette området siden det første IVF barnet, Louise Brown, ble født i Storbritannia i 1978, og omlag 3 % av alle barn som fødes i Norge er født ved hjelp av assistert befruktning.

Hormonbehandlingen ved assistert befruktning, kontrollert ovarial hyperstimulering (COH), har som mål å modne flere enn en eggcelle for å øke mulighetene til befruktning.
Tidligere ble stimulering utført med medikamentet klomifensitrat. På slutten av 1980 tallet begynte man å bruke GNRH analoger i kombinasjon med human menopausal gonadotropin (HMG) eller follikkel stimulerende hormon (FSH), human choriongonadotropin (HCG) samt progesteron ved COH. Uavhengig av type hormonstimulering, eksponeres kvinnene for høyere nivåer av hormoner enn det som er fysiologisk og østrogen- og progesteronkonsentrasjoner i kroppen øker.
Det er utført mange epidemiologiske studier for å undersøke om kvinner som behandles for infertilitet har en økt kreftfare især i bryst, eggstokk, cervix eller uterus. Enkelte studier indikerer at denne behandlingen kan øke risikoen for enkelte kreftformer, men resultatene er ikke entydige. Det er ingen norske studier som har fokusert på denne problematikken, og siden det er stor variasjon i fertilitetsbehandling internasjonalt, er det nødvendig med nasjonale studier.
Hensikten med denne studien er å undersøke om fertilitetsbehandling med hormonstimulering og in vitro fertilisering (IVF) gir økt kreftrisiko hos kvinnene og hos barna født ved hjelp av IVF. Studien gjøres som en registerstudie med den norske befolkningen som utgangspunkt.

Vi vil undersøke:
•Forekomst av bryst og gynekologisk kreft hos kvinner som har fått IVF behandling, både kvinner som har fått barn og kvinner som har fått hormonbehandling men ikke har fått barn.
•Forekomst av kreft totalt, samt for kreftformene melanom, kolorektal og thyroidea, hos kvinner som har fått IVF behandling. Dette for både kvinner som har fått barn og kvinner som har fått hormonbehandling men ikke har fått barn.
•Forekomst av kreft hos barn som er født etter IVF behandling.

Samarbeidspartnere
Kreftregisteret, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og National Cancer Institute, NIH, USA.

Uterusruptur i dagens fødselshjelp

Prosjektet vil gi kunnskap om insidens, risikofaktorer og utfall av uterusruptur gjennom førti år i Norge.

Prosjektleder:
Iqbal Al-Zirqi

Bakgrunn
Uterusruptur er en sjelden komplikasjon ved fødsel som er forbundet med alvorlige komplikasjoner for både mor og barn. Uterusruptur er definert som revning av lag av uterusveggen ved fødsel. Dette kan være partiell revning hvor serosa eller fosterhinner er intakt (ikke katastrofal) og komplett ruptur, hvor alle lag er revnet, med eventuelt funn av barnet utenfor uterus (katastrofal). Keisersnitt (KS) er den viktigste risikofaktor for uterusruptur. Ettersom KS-raten er økende på verdensbasis, øker også antall mødre med tidligere KS med høyere risiko for uterusruptur. Imidlertid har risikoen for ruptur medført en dramatisk nedgang i fødselsforsøk etter tidligere KS. Forandringen i vår praksis med induksjon og stimulering av fødsel kan bidra til økning i uterusruptur, både hos kvinner med og uten tidligere keisersnitt.

Om prosjektet
Dette er et postdoc prosjekt fra 2011-2018. Prosjektet er ferdig analysert, men publiserer stadig artikler.
Prosjektet består av en epidemiologisk populasjonsbasert studie som bruker data fra både Medisinsk Fødselsregister (MFR) fra 1967-2008 og pasientjournaler (for de med diagnosen uterusruptur). Både partiell og komplet uterusruptur er studert. Uterusruptur undersøkes hos kvinner både med og uten tidligere KS. Prosjektet vil gi kunnskap om utviklingstrenden av uterusruptur insidens, risikofaktorer og utfall i Norge gjennom årene.

Mål
•Validering av uterusrupturdiagnose i MFR med pasientjournaler som «gullstandard».
•Å undersøke utviklingstrenden for uterusruptur insidensen i Norge, og utfallet for mor og barn som følge av rupturen, gjennom årene.
•Å undersøke risikofaktorer for alvorlig utfall hos mor og barn etter uterusruptur.
•Å undersøke risikofaktorer for uterusruptur hos kvinner med og uten tidligere KS, med fokus på fødselsinduksjonsmetode, i tillegg til demografiske faktorer hos kvinner og antall tidligere KS eller andre operasjoner på uterus.
•Å beskrive uterusruptur før fødselsstart i Norge gjennom 41 år.

Prosjektet er den første som undersøker alle kvinner registrert i Norge både i MFR og på sykehus. Det utgjør den største databasen på verdensbasis for en sjelden komplikasjon som uterusruptur i et utviklet land. Resultater skal gi mer nøyaktig svar på mange spørsmål, som for eksempel den aktuelle risiko for uterusruptur med bruk av enkelte induksjonsmetoder, eller forskjellig fødselsstart hos kvinner med tidligere KS.

Samarbeidspartnere
Lisa Forsén, MSc, PhD, Statistikker og seniorforsker, Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Oslo
Anne Kjersti Daltveit, dr.philos, Professor og forsker, Universitet i Bergen; Medisinsk Fødselsregister, Bergen, Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Auditstudie av maternelle dødsfall i Norge

Dør mor under svangerskap og fødsel i Norge i dag?

Prosjektleder:
Siri Vangen

Postdoc stipendiat:
Lill Trine Nyfløt

Bakgrunn
Det er alltid en stor tragedie når en kvinne dør i forbindelse med svangerskap eller fødsel. Kvinnene som dør er unge og etterlater seg ofte andre små barn. De fleste mødredødsfall skjer i utviklingsland, men også i Norge dør det kvinner i forbindelse med svangerskap og fødsel hvert år. Forekomsten måles i antall døde kvinner pr. 100 000 levende fødte barn og kan sammenlignes verden over. Til tross for at både svangerskapsomsorgen og fødselshjelpen i vestlige land i dag er meget god, er antallet mødredødsfall allikevel økende. Det er i tillegg påvist stor underrapportering av mødredødsfall i disse landene. Antallet mødredødsfall i et land er et godt kvalitetsparameter på den helsehjelpen som ytes i forbindelse med svangerskap og fødsel. Nøyaktige estimater i kombinasjon med detaljert gjennomgang av alle mødredødsfall er viktig for å kunne forebygge slike alvorlige hendelser i framtiden. Ved å klassifisere årsaken til hvert dødsfall og evaluere behandlingen som ble gitt, vil man kunne utarbeide forslag til viktige forbedringer i svangerskapsomsorg og fødselshjelp. På denne måten kan mødredødsfall forbygges enda bedre i fremtiden.

Om prosjektet
Vi har samlet informasjon om alle mødredødsfall i Norge etter 1995 ved hjelp av registerkoblinger mellom Medisinsk fødselsregister, Dødsårsaksregisteret og pasientregisteret (fra 2009). I tillegg mottar vi direkte informasjon fra fødeavdelingene i hele Norge. Identifisering av dødsfall skjer forløpende og nye dødsfall evalueres årlig. Opplysninger om kvinnene som er døde blir avidentifisert. Deretter blir hvert enkelt dødsfall gransket av en gruppe bestående av gynekologer, jordmødre, kardiolog, patolog og anestesilege. Dødsårsaken identifiseres og all behandling evalueres nøye i denne prosessen. Til slutt utarbeides forslag til forbedringspotensialer og kliniske anbefalinger. I tillegg analyseres materialet for å påvise eventuelle trender.

Mål
Det overordnede målet med studien er å forbygge mødredødsfall i fremtiden. Vi ønsker å utarbeide nøyaktige estimater på antallet kvinner som dør i forbindelse med svangerskap eller fødsel. I tillegg ønsker vi å påvise årsaken til at disse kvinnene døde og suboptimale faktorer i behandlingen. Målet er å formidle læringspunkter og anbefalinger gjennom foredrag og vitenskapelige artikler og bidra til at det kan gjøres nødvendige forbedringer i både nasjonale og internasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorg og fødselshjelp.

Samarbeidspartnere
Den norske auditgruppe på mødredødsfall, Norsk gynekologisk forening, Nordic Maternal Mortality Group, Medisinsk Fødselsregister (MFR), Norsk pasientregister (NPR), Dødsårsaksregisteret.

 

  ​

Fant du det du lette etter?