Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Masteroppgave ved NevSom

Mange med narkolepsi faller utenfor arbeidslivet

Med utgangspunkt i NevSoms forskningsprosjekt på narkolepsi, har Frida Hovland skrevet masteroppgave om hvordan medikamentell behandling ved narkolepsi påvirker blant annet arbeidstilhørighet. Hun har sett på data fra107 personer med narkolepsi. Mange har falt utenfor arbeidslivet, men Hovland fant ikke årsaken til dette. Hun kunne ikke se at det hang sammen med hverken alvorlighetsgrad av narkolepsisymptomer eller narkolepsispesifikke medikamenter.

Marit Skram, NevSom
Publisert 28.06.2024
Sist oppdatert 19.08.2024
En kvinne som sitter ved et skrivebord

Foto: Marit Skram

Frida Hovland har skrevet masteroppgave med utgangspunkt i data fra NevSoms forskning på narkolepsi.

Medikamentell behandling, symptomkontroll og arbeidstilhørighet

Masteroppgaven utforsker hvordan medikamentell behandling påvirker symptomer og symptomkontroll og arbeidstilhørighet blant narkolepsipasienter. Dette er gjort ved å bruke data fra to evalueringspunkt:

1: Baseline (første evaluering), der pasientene var umedisinert og

2: Follow-up (ved oppfølgingsevaluering), der pasientene var medisinert. Det var seks år mellom de to evalueringspunktene. Gjennomsnittsalderen var 22 år ved baseline og 28 år ved follow-up.

Dataene ble hentet fra NevSoms forskningsprosjekt ”Fenotype og patogenese ved narkolepsi etter H1N1-vaksinasjon i Norge”.

 

Hovedfunn: Mange i arbeidsdyktig alder er utenfor arbeidsstyrken

- Det er en signifikant reduksjon i frekvensen av symptomer ved follow-up når pasientene er medisinert. Dette kan fortelle oss at medisinene har en sammenheng med reduksjon i symptomer, sier Frida Hovland.

Analysene viser også at det er flere pasienter inne i arbeidsstyrken ved oppfølgingstidspunktet sammenlignet med første evaluering, men at det er mange som faller utenfor arbeidsstyrken. Blant annet er det mange av de yngre pasientene som kommer fra skolebenken og egentlig skal ut i arbeidslivet som ikke er i jobb. 

Hovland har ikke funnet noen tydelig sammenheng mellom hvert enkelt medikament og det å være i arbeid eller ikke. Hun har heller ikke funnet en tydelig sammenheng mellom alvorlighet av symptomer og det å være i arbeidsstyrken og ikke.

I dette "Sankey-diagrammet" kan man se hvordan skole- og arbeidstilknytning for alle 107 pasientene var ved baseline (første måling), og hvor hver pasient har forflyttet seg til ved follow-up (andre måling).

 

Mange faktorer ser ut til å spille inn på arbeidstilhørigheten

Dette viser at det også er mulige andre faktorer som spiller inn på narkolepsipasientenes arbeidstilhørighet enn medikamentell behandling og symptomgrad. I fremtiden er det behov for å studere om funnene i denne oppgaven er konsistent med andre narkolepsiutvalg, i tillegg til hva andre mulig faktorer kan være.

Om oppgaven og studiet

Frida Hovland skrev masteroppgaven i studiet «Health Economics, Policy, and Management» ved Universitet i Oslo, og leverte den i våren 2024. Masterprosjektet var et samarbeid mellom NevSom og Universitetet i Oslo (UiO). Veileder fra UiO var Tron Anders Moger, kliniske veiledere fra NevSom var Stine Knudsen Heier, Berit Hjelde Hansen og Rannveig Viste.