Effekter av oksytocinadministrasjon på sosial oppførsel og rutinepreget adferd ved autisme
Ny forskning indikerer at oksytocin kan være en potensiell persontilpasset støtte for autistiske individer, men behovet for mer data understrekes.
Autisme kjennetegnes av et spekter av funksjonsvariasjoner knyttet til sosial atferd og rutinepreget adferd. Disse variasjonenes uttrykk kan være en styrke for noen, mens de kan skape utfordringer for andre. Autistiske individer* innehar et mangfold av egenskaper og behov for støtte, der noen krever utstrakt støtte for å trives i dagliglivet, mens andre krever lite eller ingen støtte. Gitt mangfoldet i den autistiske befolkningen, kreves det et utvalg av støttealternativer for å best imøtekomme disse individuelle behovene.
Hormonet oksytocin har vist et betydelig potensial som et tilpasset støttealternativ for autistiske personer. Studier til dags dato har imidlertid rapportert inkonsistente resultater, der noen peker på at oksytocin kan yte støtte, mens andre antyder at det ikke gir bedre effekt enn placebo.
For å adressere de blandede resultatene og de ulike faktorene som kan bidra til det manglende samsvaret, har forskere fra Oslo Universitetssykehus, Universitetet i Oslo, og KU Leuven laget en systematisk oversikt og meta-analyse som kombinerte data fra 26 studier. En konvensjonell analyse av dataene indikerte at oksytocinadministrasjon kan tilby støtte ved utfordringer med sosial interaksjon, sammenlignet med placebo. Resultatene for en konvensjonell analyse av oksytocins effekter på rutinepreget adferd var dog ikke-konkluderende, men ytterligere analyser ga foreløpig bevis for at omfanget av effektene økte ved mer langvarige perioder med oksytocinadministrasjon. Bruk av en mindre konvensjonell analysemetode førte imidlertid til varierende resultater, som indikerer at dataene tilgjengelige per nå ikke kan gi et entydig svar på størrelsen av de rapporterte effektene.
Samlet sett indikerer disse resultatene at oksytocin har potensial som en tilpasset støtte for autistiske personer, men at det er behov for mer data for å kunne trekke mer definitive konklusjoner om effektene av oksytocin.
Referanser:
Audunsdottir, K., Sartorius, A. M., Kang, H., Glaser, B., Boen, R., Nærland, T., Alaerts, K., Kildal, E. S. M., Westlye, L. T., Andreassen, O. A., & Quintana, D. S. (2024). The effects of oxytocin administration on social and routinized behaviors in autism: A preregistered systematic review and meta-analysis. Psychoneuroendocrinology.
* Her bruker vi "identitet-først"-språk når vi beskriver autistiske personer, men vi anerkjenner at autistiske personer har ulike preferanser for terminologi.