HELSENORGE
Informasjonsmateriell og rapporter om autisme

Informasjonsmateriell om autisme

Her finner du informasjonsmateriell og rapporter om autisme, utgitt av NevSom (tidligere Autismeenheten), eller av andre i samarbeid med NevSom. Last ned rapporter og håndbøker om blant annet tilrettelegging i skole og arbeidsliv, samtalegrupper og behandling av psykiske lidelser/tvang for for personer med autisme og Asperger syndrom.  

foto av dokumenter
Her finner du rapporter og annet materiell om autisme du kan laste ned. Illustrasjonsfoto: Shutterstock.

​​Informasjonsfilmer om autisme og genetiske syndromer

Stadig flere kan få påvist en sjelden genetisk variant som årsak til autisme. Tidligere var det ikke vanlig å stille en autisme diagnose hos en person med et genetisk syndrom, men vi vet nå at ved mange sjeldne genetiske syndromer er det høy forekomst av autisme. Sissel Berge Helverschou og Kristin A Bakke har laget tre filmer om autisme og genetiske syndromer.​ Filmene er primært beregnet for fagpersoner, men bør være mulige å kunne se for alle. Hver av filmene er ca fire minutter. Les mer om filmene her.

Tre filmer om autisme og genetiske syndromer:

  1. Kjennetegn ved autisme og utviklingshemming.
  2. Årsaker til autisme.
  3. Atferdsfenotyper ved sjeldne genetiske syndromer.

​Håndbok og filmer om​ Asperger syndrom og rus                        

Hva bør behandling av personer med samtidig Asperger syndrom og ruslidelse inneholde? En håndbok om Asperger syndrom og rus skal gi klinikere pekepinner på virksomme metoder og brukere og pårørende informasjon om hva de kan forvente når det gjelder behandling av rusproblemer hos personer med Asperger syndom.

​​Fire filmer om Asperger syndrom og rus                       

Flere fagmiljøer ved OUS har laget fire filmer om behandling til pasienter med rusproblemer og Asperger syndrom. Filmene er laget over samme materiell som håndboken. 

Arbeidssøkere med Asperger syndrom​

De fleste personer med Asperger syndrom står i dag utenfor det ordinære arbeidslivet. NAV kan være en viktig aktør for at flere personer kan få brukt snie ressurser og ofte unike kompetanse i arbeidslivet. Det er en forutsetning at NAV kan møte den enkelte med bistand og oppfølging bygget på kunnskap om tilstanden.

“Det er nesten umulig å vite hva man vil,  når man står utenfor arbeidslivet og aldri har vært i arbeidslivet.  Det er som å svare på hvilken mat man liker best av alt det man aldri har smakt på.” (Mann, 37 år).

Heftet "Arbeidssøkere med Asperger syndrom" kan lastes ned her (PDF).

​​​​Filmforedrag. Autisme og psykiske lidelser: Gjenkjennelse og forekomst av psykiske lidelser ved autisme. 

Se Sissel Berge Helverschou fortelle om gjenkjennelse og forekomst av psykiske lidelser ved autisme. Filmen tar 15 minutter, og kan ses på ww.sjelden.no, som har vært med på å utarbeide filmen.

foto av Sissel Berge Helverschou

Sissel Berge Helverschou forteller om psykiske lidelser ved autisme. Hvordan gjenkjenne og diagnostisere. Se foredraget Psykiske lidelser hos mennesker med autisme.

ASWI – Asperger Syndrome Workpl​​ace Interview

En intervjuguide med 142 spørsmål som omhandler områder som kan være utfordrende i forhold til å mestre jobb når man har Asperger syndrom. Fås i norsk og engelsk versjon.

PAC – Psychopathology in Autism Checklist​

PAC er et kartleggingsverktøy for identifisering av symptomer på psykisk lidelse hos mennesker med autisme

PAC (The Psychopathology in autism checklist) er et screeninginstrument for å identifisere voksne med autisme og utviklingshemning som kan ha en psykisk tilleggslidelse. PAC er ikke et diagnostisk instrument, men et hjelpemiddel i prosessen med å identifisere psykiske lidelser i denne gruppen. Personer som har høye skårer på PAC bør henvises til en grundig psykiatrisk utredning. 

Les mer om PAC.

Det er fire grunnleggende problemer knyttet til diagnostisering av psykiske lidelser hos personer med autisme og utviklingshemning:

  • Symptomoverlapp mellom autisme og psykiske lidelser.
  • Idiosynkratiske og atypiske psykiatriske symptomer.
  • Mangel på standardiserte instrumenter og diagnostiske kriteria.
  • Redusert evne til å rapportere om sine opplevelser og vansker.

I utviklingen av PAC er det tatt hensyn til disse grunnleggende problemene

PAC skal fylles ut av nærpersoner som kjenner den aktuelle personen godt, slike som tjenesteytere og familiemedlemmer. Tolkningen av skårene bør gjøres av fagpersoner i spesialisthelsetjenesten med god kjennskap til både autisme, utviklingshemning og psykisk lidelse. Diagnostisering av psykiske lidelser er en vanskelig differensialdiagnostisk oppgave i denne gruppen. Fagpersonene må skille mellom hvilke symptomer som skyldes autisme, hvilke som skyldes utviklingshemning og hvilke som kan skyldes en psykisk lidelse.

For å hindre feilaktig bruk av instrumentet eller at nytten blir redusert, distribueres PAC bare til fagpersoner i spesialisthelsetjenesten som tar direkte kontakt.

PAC er utviklet som del av et samarbeidsprosjekt mellom NevSom (tidligere Autismeenheten) og Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning / autisme (PUA), OUS.

Kontaktinf​ormasjon

Sissel Berge Helverschou: shelvers@ous-hf.no
Trine Lise Bakken:  Trine.Lise.Bakken@ous-hf.no

 

Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsfors​​tyrrelse

Kunnskapsstatus i forhold til likheter, komorbiditet og differensialdiagnostiske utfordringer

Når barnevernet skal vurdere omsorgssituasjon og behov for tiltak, vil barnets fungering og behov være noe av det som må kartlegges. En vet at barn som er utsatt for omsorgssvikt og overgrep kan utvikle avvikende væremåte. Tegn til avvikende utvikling hos barnet kan være ett (av flere) kriterier for at barnevernet setter inn tiltak eller overtar omsorgen for barnet. Både klinisk erfaring og faglitteraturen tilsier imidlertid at det kan
være svært vanskelig å skille mellom ASD og tilstander som er forårsaket
av omsorgssvikt, traume eller mishandling. (Fra forord og innledning.)

Barn og unge med Down sy​​ndrom og autisme

Behovet for spesielle tilbud og tiltak

Mennesker med Down syndrom og autisme utgjør en betydelig undergruppe av både Down syndrom- og autismepopulasjonen. Både personer med Down syndrom og personer med autisme har i utgangspunktet store utfordringer i hverdagen. De som har en kombinasjon av begge disse diagnosene sliter i enda større grad enn hva man skulle forvente, hvis man legger sammen de typiske Down syndrom- og autismeproblemene.

Behandling av psykiske lidelser hos personer med Aspe​​​rger syndrom

Erfaringer fra behandling av tvangslidelser ved hjelp av Kognitiv atferdsterapi

Mennesker med Asperger syndrom (AS) synes å ha en høyere forekomst av psykiske tilleggslidelser enn befolkningen for øvrig. Det tyder imidlertid på at det er et misforhold mellom den høye forekomsten av psykiske lidelser i denne gruppen og det behandlingstilbudet som faktisk tilbys. Tvangslidelse utgjør en spesiell utfordring, fordi det er vanskelig å skille mellom symptomer knyttet til det å ha autisme, og symptomer på en tvangslidelse. Denne artikkelen omhandler diagnostikk av tvangslidelse (obsessive compulsive disorder,OCD) hos mennesker med ASD, oppsummerer kunnskapsstatus for behandling av tvangslidelser, og gir anbefalinger for hvordan behandlingstilbudet kan bedres for denne gruppen.​

Sissel Berge Helverschou (red.), 2012.

Identification of anxiety and other psy​chiatric disorders in individuals with autism and intellectual disability

Individuals with autism and intellectual disability (ID) are assumed to have higher vulnerability for developing psychiatric disorders than the general population. Howeverpsychiatric disorders are frequently overlooked in this group and psychiatric symptoms attributed to the disability itself. Efforts to increase the identification of psychiatric disorders in this group of individuals are therefore needed.

Sissel Berge Helverschou,  2010.

Psykoedukative grupper for personer me​d Asperger syndrom

Både voksne og barn med Asperger syndrom har som regel behov for hjelp til å forstå diagnosen, sortere sine erfaringer og finne venner som forstår dem. Særlig i tenårene har mange stort behov for å bearbeide og forstå sin annerledeshet, sin sårbarhet og sine styrkeområder.

Den første norske samtalegruppen for personer med Asperger syndrom startet høsten 1997 i Oslo. Denne gruppen møttes jevnlig omtrent en gang i måneden i nærmere ti år. Det møtte rundt 15 deltakere hver gang. Etter hvert kom det til flere grupper rundt om i landet i regi av habiliteringstjeneste og/eller psykiatritjeneste.

Kari Steindal, Autismeenheten 2012.

Psykisk lidelse hos voksne med autisme​ og utviklingshemning. Erfaringer fra 19 kliniske samarbeidsprosjekter

Prosjektene omfatter 19 personer med autisme og utviklingshemning,
13 menn og 6 kvinner. Alle bortsett fra en av disse fikk psykiatrisk diagnose og behandling for psykisk lidelse i løpet av prosjektperioden. gjennomsnittsalder ved prosjektstart 28,7 år. Prosjektenes varighet har vært 1- 4 år. Seksten av deltagerne bodde i kommunale boliger, to bodde sammen med familien, og en person hadde bolig i regi av habiliteringstjenesten. Målsetting i prosjektene har vært utredning av mulig psykisk lidelse, behandling og andre tiltak. I ett prosjekt har det å flytte til egen bolig vært målsetting. (Fra sammendraget.)

Last ned rapporten Psykisk lidelse hos voksne med autisme og utviklingshemning. Erfaringer fra 19 kliniske samarbeidsprosjekter som PDF her.

Trine Lise Bakken, Sissel Berge Helverschou, Gro Kalvenes,Nils Egil Foss, Harald Martinsen, 2008.

Å undervise en elev med Asperger s​​yndrom

Eksempler på en pedagogisk tilrettelegging og forebygging av psykiske van​sker

Gjennom dette temaheftet får vi et innblikk i hvordan læreren gjennom barneskolen har tilpasset undervisningen for en gutt med Asperger syndrom. Selv om barn med Asperger syndrom er svært forskjellige, vil disse erfaringene være nyttige for andre lærere som underviser denne elevgruppen.

Berit Hernar, 2005.

Autisme og livsløp. Perspektiv på livskarrieren til 10 av de først diagnostiserte i Norge

Et tilbakeblikk på norsk sosialhistorie. Mange av erfaringene er samsvarende med situasjonen for mennesker med andre utviklingshemminger enn autisme som vokste opp i samme periode. Store institusjoner, ressursfattigdom, mengel på individuell tilrettelegging samt ulike former for overgrep og feilbehandling var i flere tiår en del av hverdagen. Om HVPU-reformen og nedbyggingen av de store institusjonene. Voksne med autisme fikk del av velferdsutviklingen. De bærer med seg sår fra sin oppvekst, men likevel klarer mange seg forbausende bra under nye livsbetingelser. (Fra forordet.) 

Svein Solbakken, 1997.

Fant du det du lette etter?