Kleine-Levin syndrom
Kleine-Levin syndrom (KLS) er en svært sjelden og sammensatt nevrologisk/nevropsykiatrisk sykdom (hjernesykdom). Personer med KLS har tilbakevendende sykdomsepisoder med svært mye søvn (hypersomni), opptil 20 timer i døgnet og som varer i dager til uker. I tillegg er det vanlig å ha endret oppførsel, uvirkelighetsfølelse og store vanskeligheter med å fungere normalt. Sykdomsepisodene kan vare i dager til flere uker og kan komme flere ganger i året. Sykdommen kan oppleves som dramatisk for pasienten og omgivelsene medet stort pleie- og omsorgsbehov og fravær fra skole og jobb. Når en sykdomsepisode er over, føler pasienten seg oftest helst frisk og normaltfungerende igjen. Sykdommen starter oftest i tenårene. Menn får sykdommen hyppigere enn kvinner. Hos de fleste går sykdommen over av seg selv etter 10–15 år og de blir helt eller nesten helt friske. Omtrent 15 prosent får en mer langvarig og kronisk KLS.
Symptomer på Kleine-Levin syndrom (KLS)
Det er mange forskjellige nevrologiske, kognitive og psykiatriske symptomer ved KLS men hovedsymptomet er vanligvis hypersomni. Det vanligste er å ha tilbakevendende sykdomsepisoder der man har både hovedsymptomet hypersomni og tilleggssymptomer som er listet opp nedenfor. Det er stor variasjon i hvor langvarige og hyppige sykdomsepisodene er og hvilke tilleggssymptomer man har. Utenom episoder er personer med KLS vanligvis helt symptomfrie og fungere helt normalt. Mange har delvis hukommelsessvikt for episodene, og noen beskriver episoden som en uvirkelig transe/ «som en drøm».
Hovedsymptom: hypersomni/økt søvn
Hovedsymptomet på KLS er alvorlig hypersomni= økt søvn som betyr både økt søvnmengde og økt søvntrang hvor personen kan sove opptil 16-20 timer i døgnet, særlig i starten av sykdomsepisoden. Hypersomni er ikke det samme som å være «trett og sliten, slapp eller utmattet». Det er ikke det samme som at man av og til har behov for å sove veldig mye, slik som mange av og til kan ha, særlig ungdommer. Man sover unormalt mye men blir ikke uthvilt av det. Til tross for mye søvn er man fremdeles unormalt trøtt/søvnig. Det spesielle ved KLS er at søvnigheten kun kommer i tidsavgrensede episoder mens den ellers er normal.
I en sykdomsepisode kan pasientene sove mellom 15 og 22 timer per døgn uten å ha sin vanlige døgnrytme, er generelt tilbaketrukne og vil gjerne holde sengen selv når de ikke sover. Den overdrevne søvnigheten kan vises på forskjellige måter, det kan være en ekstrem trøtthet/døs hele tiden med et kjempestort søvnbehov hele døgnet eller en manglende evne til å holde seg våken med plutselig innsovning på unormale tider og steder hvor pasienten kan bli funnet sovende. Pasientene er ofte vanskelige å vekke fra søvn og kan ofte være irritable eller aggressive hvis de blir forsøkt vekket og har ofte sterke og marerittlignende drømmer.
Sykdomsepisodenes start og forløp
Sykdomsepisodene kan starte akutt eller litt mer langsomt. De fleste kjenner at en episode er på vei, men den kan også starte mer ”plutselig” og man har funnet pasienter med KLS sovende i korridorer, på fortau og liknende.
Veldig mange (60–89 prosent) forteller om en eller flere utløsende faktorer (triggere) knyttet til starten på sykdommen, blant annet infeksjon (40–72 prosent), alkoholinntak (5–23 prosent), søvnmangel (søvndeprivasjon) (22 prosent), unormalt mye stress (20 prosent) og fysisk anstrengelse (19 prosent). Andre triggere, som hodeskade, døgnrytmeforstyrrelser (jetlag), reise, rusmisbruk (marihuana) og menstruasjon er også beskrevet.
Menstruasjonsrelatert KLS regnes som en egen variant av KLS. Det er beskrevet at KLS-episoder ofte sammenfaller med menstruasjon. Det er beskrevet forsøk på behandling med p-piller som inneholder østrogen.
Sykdomsepisodenes slutt
Når en KLS-episode slutter har pasienten ofte ett til to døgn der de enten gradvis blir mer våkne og «klare» eller de har vanskeligheter med å få sove og kan være euforiske og overaktive. Noen kan også bli deprimerte, og vet at de da nærmer seg slutten av en episode. Det er store individuelle forskjeller.
Tilleggssymptomer
I tillegg til hypersomni/ økt søvn, har personer med KLS en eller flere tilleggssymptomer når de er inne i en sykdomsepisode, for eksempel
- forvirring
- uvirkelighetsfølelse
- endret sanseoppfatning (persepsjon)
- apati (motivasjonsløshet)
- barnslig atferd (regresjon)
- ukritisk atferd (f.eks å sette seg selv i farlige situasjoner, å si og gjøre ting som er upassende)
- spiseforstyrrelser (overspising er mest vanlig)
- irritabilitet/sinne
- kognitiv påvirkning
- problem med konsentrasjon/hukommelse
- langsom tale
- være deprimerte eller ha angst
Noen av tilleggssymptomene er mer vanlig enn andre. Man må kjenne litt til beskrivelsen av de ulike symptomene for å kunne gjenkjenne dem og beskrive dem hos en person med KLS.
Uvirkelighetsfølelse (derealisasjon)
Derealisasjon er en opplevelse av å oppfatte verden som uvirkelig. Omgivelsene kan oppleves som forandret, som om man ser alt innenfra en «boble». «Det er som å leve i en drøm og vite at det er en drøm». Mange føler seg som «i en drøm» eller som en «levende død»/«zombie».
Endret sanseopplevelse (persepsjon)
Sanseopplevelser er ofte endret, som f.eks at gjenstander og stemmer kan virke som om de er langt borte, eller lydoverfølsomhet.
Apati
Nesten alle KLS-pasienter beskriver at de har en nærmest total mangel på motivasjon til å gjøre noe som helst. De orker ikke lese, se på TV, eller ha sosial kontakt under sykdomsepisodene. Pasientene kan slite med å opprettholde personlig hygiene og trenger hjelp til dette.
Endret oppførsel og variasjoner i stemningsleiet
De fleste pasientene snakker lite og langsomt og har ofte endring i toneleie og mer barnslig språk og oppførsel. Rundt halvparten av pasientene føler seg deprimerte under episodene. Pasientene har ofte angst, tør ikke ta telefonen hvis den ringer, vil ikke ha forandringer som å reise til sykehus og ønsker ikke at noen skal se dem når de er i en episode. Mange er irritable, spesielt kan de bli sinte eller irriterte hvis de ikke umiddelbart får dekket sitt ønske om å sove eller spise, dette kan utarte seg til utagerende aggressivitet.
Psykotiske symptomer
Hørsels- og synshallusinasjoner, paranoide illusjoner og deja vu-opplevelser kan forekomme ved KLS.
Endringer i spisevaner
De fleste med KLS har endrede spisevaner under sine sykdomsepisoder. Rundt 2 av 3 spiser mye mer enn til vanlig, rundt 1 av 3 spiser mindre enn til vanlig. Noen får en helt spesiell lyst til å spise søtsaker, salt eller sure smaker og spiser mat de ellers ikke spiser. Noen spiser hemningsløst alt som settes foran dem. Det er beskrevet tilfeller der overspising har gitt mer enn 13 kg vektøkning og at pasienten kan sovne mens de har mat i munnen.
Ukritisk adferd
Hyperseksualitet er tegn på ukritisk adferd. Noen har grov og ukritisk språkbruk. Rundt halvparten av mennene og 1/3 av kvinnene beskriver hyperseksualitet under en episode.
Årsak til KLS
Årsaken til Kleine-Levin syndrom er ikke kjent. Hos veldig mange kommer første sykdomsepisode noen dager etter at de har hatt en feber- eller forkjølelsesepisode, noe som kan peke på at en infeksjon kan være sykdomsutløsende, slik det er for mange autoimmune sykdommer.
En sykdomsteori er at KLS er en autoimmun sykdom, en slag hjernebetennelse med et tilbakevendende forløp som etter hvert «brenner ut» og går over av seg selv. Autoimmun betyr at kroppens immunsystem feilaktig angriper kroppens egne celler, og er en kjent sykdomsmekanisme ved mange ulike sykdommer – som for eksempel ved diabetes type 1, leddgikt og psoriasis.
Utløsende faktorer (triggere) og sykdomsforløp ved KLS
Sykdomsepisodene begynner vanligvis i tenårene, ofte med en plutselig start som kan være utløst av en infeksjon, stress, hodetraume, alkohol, søvnmangel, døgnrytmeforstyrrelser (jetlag), reisevirksomhet eller annet. Ulike personer kan ha ulike utløsende årsaker (triggere). Episodene er tilbakevendende med mellom 1-12 måneder mellom hver episode. Episodene avtar etter hvert i alvorlighet, varighet og hyppighet og hos de fleste vil episodene slutte å komme 10-15 år etter at sykdommen startet, men hos noen få blir tilstanden kronisk og vedvarende.
Utredning og diagnostikk. Hvordan stilles diagnosen KLS?
Medisinsk personell kan lese mer om konkrete utredningsanbefalinger i NevroNel (legehandboka.no) og Pediatriveilederen (helsebiblioteket.no).
Det finnes ingen medisinsk test, blodprøve eller undersøkelse som kan bekrefte diagnosen KLS. Man diagnostiserer KLS ved å utelukke andre diagnoser og ved å gjenkjenne det kliniske bildet og mønsteret over tid. Se NevroNEL for mer detaljert informasjon om utredningen. Derfor tar det ofte lang tid å få stilt diagnosen. De fleste må gjennom mange undersøkelser før legen kan være helt sikker.
Når man utreder KLS må man utelukke andre årsaker til symptomene. Dette gjøres ved hjelp av grundig undersøkelse i spesialisthelsetjenesten med både nevrologisk og psykiatrisk utredning, blodprøver, spinalpunksjon med undersøkelse av ryggmargsvæsken, nevrofysiologiske undersøkelser (EEG, søvnlaboratorieundersøkelser) og bildeundersøkelser av hjernen (MR, et. SPECT eller PET). Hos ca. 70 prosent av pasientene kan man se en litt langsommere aktivitet ved EEG-registrering under en sykdomsepisode, men et slikt funn er nokså uspesifikt og ikke nok til å stille diagnosen. EEG utføres ofte for å utelukke epilepsi.
Familiemedlemmer/nærpersoner bør være med til legen for å beskrive sykdommens symptomer og hele sykdomsepisoden dette fordi personen selv kan ha helt eller delvis hukommelsestap for episoden. Det er veldig nyttig at man fører en dagbok over sykdommen og symptomene og tar med til legen. Hjemmevideo (husk samtykke fra pasienten) kan være nyttig for å vise hvordan pasienten er og snakker, og flere pårørende har beskrevet endringer i blikkontakt som ett tidlig tegn på at en episode er i anmarsj. Legen får ofte se pasienten i en sykdomsepisode, fordi sykehusinnleggelse vanligvis frarådes.
Ved førstegangs-akuttinnleggelse må andre akuttnevrologiske/ psykiatriske tilstander som krever straksbehandling utelukkes: blant annet «nevro-infeksjoner», encefalitter (hjernebetennelser), MS, epilepsi, depresjon, bipolar sykdom, psykose og andre.
Mesteparten av utredningen må foregå når pasienten føler seg frisk og er utenom en sykdoms- episode fordi det er vanskelig å få gjennomført alle nødvendige undersøkelser når pasienten har behov for å sove og være skjermet. Normale funn utenom episode er vanlig.
Endringer i spinalvæske
Det er ikke påvist endringer i spinalvæsken hos pasienter med KLS, under eller mellom søvnepisoder. Hypokretin er et våkenhetsregulerende hormon som ofte er patologisk lavt ved narkolepsi type 1. Det er påvist at enkelte pasienter med KLS har lavere verdier av hypokretin-1 under en episode enn utenfor episode, men ikke så lavt som ved narkolepsi type 1. Selv om hypokretinmåling ikke kan brukes diagnostisk ved KLS, så tas ofte prøve av spinalvæske ved mistanke om KLS av differensialdiagnostiske hensyn (undersøkelse for infeksjon, inflammasjon) og det bør likeledes av differensialdiagnostiske hensyn sendes prøve av hypokretin-1 til analyse for å utelukke narkolepsi.
Søvnundersøkelser (Polysomnografi (PSG) og MSLT)
Hos noen pasienter med KLS kan man under en sykdomsepisode finne narkolepsi-lignende funn på søvnundersøkelser. Utenfor episoder er det normale funn. Man bør utføre søvnundersøkelsene PSG og MSLT for å utelukke narkolepsi/idiopatisk hypersomni.
Bildediagnostikk
Vanlig CT og MR av hjernen viser vanligvis normale funn. Det er i noen tilfeller funnet noen forandringer ved andre type bildeundersøkelser som SPECT (Single Photon Emission Computed Tomografi), PET (Positron Emission Tomography) og fMRI (funksjonell MRI). Man har da sett en senket blodgjennomstrømning i temporallappen (tinninglappen, altså hjernebarken i tinningområdet), og rundt halvparten hadde også endringer i andre deler av hjernebarken som kan forklare noen av symptomene. Dette kan slik som EEG være til nytte og peke i retning av KLS-diagnosen, men ikke nok i seg selv til å stille diagnosen.
Hvor bør man utredes?
Det finnes ingen sentralisert behandlingstjeneste for utredning og behandling av KLS i Norge. Pasienten bør optimalt utredes ved barnenevrologisk/ nevrologisk avdeling med relevant kompetanse samt erfaring og tilgang på diagnostiske metoder som brukes i differensialdiagnostikk av sjeldne encefalitt-tilstander/sjeldne nevrologisk sykdommer. Rett diagnostikk forutsetter også at psykiater/barnepsykiater har deltatt i vurderingen av psykiatriske differensialdiagnoser.
Diagnostiske kriterier
For å få diagnosen Kleine-Levin syndrom kreves det at man oppfyller de diagnostiske kriterene
Diagnostiske kriterier for Kleine-Levin Syndrom (KLS) ifølge ICSD-3 – International Classification of Sleep Disorders, 3rd Edition 2014.
Kriteriene A-E må være oppfylt:
A. Pasienten har hatt minst to episoder med økt søvntrang og søvnlengde som har vart mellom to døgn og fem uker (men episoder kan vare lenger enn fem uker).
C. Pasienten har normal oppmerksomhet, våkenhet, kognitiv funksjon, adferd og stemningsleie mellom episoder
D. Pasientene har hatt minst ett av følgende under episoder:
- Kognitiv dysfunksjon (f.eks. forvirring,konsentrasjonsvansker, hukommelsesvansker, tale/språkvansker).
- Endret persepsjon (oppfattelse) (f.eks. uvirkelighetsfølelse, overfølsomhet for lyd, endret tidssans og endret oppfattelse av størrelsen på ting i omgivelsene).
- Spiseforstyrrelser (endrede spisevaner/mengde matinntak).
- Ukritisk adferd og manglende hemninger (f.eks. hyperseksualitet, barnslig atferd, aggressivitet).
Behandling, pleie og forebygging ved KLS
Hjernesykdommen KLS kan per i dag ikke kureres eller bremses, så behandlingen består først og fremst av håndtering av sykdomssituasjonen ved å følge noen generelle behandlingsprinsipper og råd.
Behandlingen består alltid av skjerming, tilsyn, generell pleie og unngåelse av triggerfaktorer. Noen få KLS-pasienter kan ha behov for behandling med medikamenter for symptomlindring, forkorting av en episode eller for å forebygge nye episoder, men dette er kun aktuelt ved særlig hyppige, alvorlige eller langvarige sykdomsepisoder.
Ved for eksempel sterk angst eller psykose/hallusinasjoner kan medisiner brukes for å dempe disse symptomene. Våkenhetsfremmende medisiner (for eksempel sentralstimulerende medisin (våkenstimulerende) som Ritalin, Concerta eller Modiodal, som er vanlig behandling ved andre hypersomni-sykdommer) skal ikke brukes som behandling ved KLS da de kan forverre symptomene ved at pasienten blir mer våken og opplever tilleggssymptomene mye sterkere og mer ubehagelige enn når man er søvnig. Vanlige antidepressive medisiner har oftest ingen effekt.
Man kan lese i UpToDate for å finne oppdatert informasjon om behandling.
Under sykdomsepisoder kan personer med KLS være ute av stand til å ta vare på seg selv. De må vekkes for å få nok mat og drikke og for toalettbesøk, og de kan være fullstendig pleietrengende 24 timer i døgnet. De trenger ro og skjerming, noe som innebærer fravær fra jobb/skole og fritidsaktiviteter. Den som er syk foretrekker helst å unngå nye omgivelser og nye personer, fordi det kan virke skremmende og kan forverre symptomene. Sykehusinnleggelse ved gjentatte episoder frarådes derfor med mindre det er helt nødvendig. Hjernen må hvile!
En sjelden gang kan medikamentell behandling være aktuelt, for symptomlindring (særlig ved angst og psykotiske symptomer) forkorting av en sykdomsepisode eller forebygging av nye episoder ved særlig hyppige, alvorlige eller langvarige episoder. Legen kan lese mer om det i nevroNEL.
Behandling uten medisiner
Behandlingen består først og fremst av skjerming, grundig informasjon til omgivelsene og gjerne skriftlige råd fra legen til pasient og pårørende/nærpersoner om hva man bør gjøre og hva pasienten vanligvis kan trenge hjelp til under en sykdomsepisode. Pasienten trenger å være i skjermede omgivelser og oftest ha kontinuerlig tilsyn av kun få nærpersoner for å dempe engstelighet og forhindre psykotisk forvirring samt sikre ernæring, evt. begrense overspising, sikre minsteinntak av væske/ernæring, personlig hygiene, toalettbesøk (minimum en gang per døgn), og sørge for pasientens sikkerhet.
Det beste for pasienten er å sove så mye som mulig/hvile under sykdomsepisodene til de går over av seg selv. Hjernen må hvile og unngå mye ytre stimuli, særlig lyd. Pasientene bør ikke gå på skole og jobb i sykdomsepisoder, både for å skjerme hjernen, men også fordi ukritisk atferd kan medføre episoder som kan være sosialt uheldige eller farlige. Man kan ikke kjøre bil/motorsykkel/sykkel når man er i en episode. Generelt anbefales ikke akuttinnleggelser i sykehus under tilbakevendende episoder med mindre det er helt nødvendig for å ivareta pasientens sikkerhet, ernæring og hygiene samt ved uttalte psykiske symptomer som man ikke klarer å håndtere hjemme.
Forebygge nye episoder ved å unngå triggere
Det er viktig å unngå utløsende faktorer, hvis mulig, f.eks. totalt alkoholavhold da kun små mengder alkohol kan utløse episoder hos mange, sikre god søvnhygiene og nok søvn og unngå eksponering for infeksjonssykdommer. Søvnmangel og døgnrytmeforstyrrelser kan være utløsende. Det er ingen holdepunkter for at vaksiner kan utløse en episode, snarere tvert imot anbefales vaksinasjon mot sesonginfluensa for å unngå infeksjoner.
Hvordan kan sykdommen påvirke hverdagen?
En rekke livsområder påvirkes av KLS, blant annet skole, utdanning, arbeid, økonomi, praktiske oppgaver og funksjoner i hjem og familie og det sosiale og fritidsaktiviteter. Det kan føre til problemer med å ivareta alt dette.
Det er stor forskjell på hvor langvarige og hyppige sykdomsepisodene er og hvor hardt man er rammet. Noen kan trenge individuell plan og ansvarsgruppe i kommunen med koordinator for å sikre god behandling, oppfølging og et tverrfaglig behandlingstilbud.
Hos omtrent 50 % beskrives dårligere skoleprestasjoner etter at man har fått sykdommen. Flere pasienter har utenom episoder oppmerksomhetsvansker, hukommelsesvansker og langsomt mentalt tempo. Disse vanskene kommer i tillegg til stort skolefravær i forbindelse med sykdomsepisoder, og en elev med KLS kan ha et stort og uforutsigbart fravær som kan gjøre det vanskelig for læreren å sette karakter.
Det anbefales derfor at pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)/ studieveiledere blir involvert tidlig for å tilrettelegge skolegangen med for eksempel redusert arbeidsmengde, hjelp til å ta igjen tapte skoledager med fokus på de viktigste fagene, utvidet tid på eksamen også i asymptomatiske perioder, og for elever i videregående skole, lengre tid på å gjennomføre videregående skole. For at eleven skal få hjelp til dette, må legen skrive en legeattest.
Hvilken oppfølging bør man få i helsetjenesten?
Alle med Kleine-Levin syndrom bør ha en fast kontakt i spesialisthelsetjenesten (barn: barnelege, voksne: nevrolog. Hvor ofte man bør gå til kontroll bestemmes av helsetilstanden.
Det kan være veldig vanskelig å finne en lege som kan nok om KLS. Regelmessig kontroll hos fastlegen er lurt ved alle kroniske sykdommer. Det er viktig å snakke med legen om hvordan det går og hva man lurer på/ er bekymret for. Hvordan fungerer hverdagen, skole, utdanning eller jobb? Er det behov for legeattest til skole/jobb eller legeattest hvis pårørende har behov for å søke om pleiepenger? Vet familiemedlemmer/nærpersoner hva de skal gjøre for å hjelpe den KLS-syke best mulig? Spør legen om legeattester ved behov og om å gjennomgå en sjekkliste (som legen kan finne på nevroNEL). Andre utfordringer, tilleggsvansker eller sykdommer som trenger utredning og behandling f.eks depresjon?
Mange med KLS kan ha stor nytte av råd fra en sosionom for å sikre at de får informasjon om mulighetene som finnes i hjelpeapparatet og hva som evt. kan være aktuelt for dem. Alle sykehus har en sosionomtjeneste. En sosionom kan gjennom samtaler, råd og veiledning bistå med hjelp til å håndtere den endrede livssituasjonen grunnet sykdom. De få som bruker medisiner må ha så tett oppfølging som den aktuelle medisineringen krever. Virker medisinene? Bivirkninger?
Prognose
Prognosen er generelt god. Hos de fleste (85%) slutter sykdomsepisodene innen 15 år. Utviklingen av sykdomsbildet er dynamisk, ofte kan hypersomnisymptomene avta etter hvert, mens psykiatriske symptomer og kognitive dysfunksjoner blir vedvarende. Frekvensen avtar over tid, og man regner at sykdommen har gått i remisjon dersom det ikke har vært episoder i løpet av 18 måneder.
Nyere studier har vist at både psykiatriske tilstander og kognitive dysfunksjoner kan oppstå underveis i forløpet og vedvare i symptomfrie perioder og etter remisjon. Affektiv lidelse (depresjon, bipolar lidelse), angstlidelse, psykotisk lidelse, spiseforstyrrelse har vist å utvikle seg hos 21%. Hos 30% ble det påvist lettere kognitive utfall.
Vedlegg: Kort beskrivelse av Kleine-Levin syndrom og sjekkliste for pårørende og pasient
- Generell beskrivelse av Kleine-Levin syndrom (KLS): Til bruk ved for eksempel søknad om offentlige støtteordninger eller informasjon til skole/arbeidsgiver (PDF).
- Sjekkliste: Å huske på for pårørende (og pasient) for håndtering av sykdomsepisoder ved Kleine-Levin syndrom (PDF).
Se overlege Berit Hjelde Hansen i videoforedrag om Kleine-Levin syndrom.
Informasjonsfilm om Kleine-Levin syndrom
I dette foredraget forteller overlege Berit Hjelde Hansen ved NevSom om symptomer, årsak og behandling av Kleine-Levin Syndrom. Hun tar også opp hvordan hverdag, skole og arbeid kan tilrettelegges for de som har KLS.
Se foredraget hos Sjelden.no (22 minutter).
Brosjyrer om KLS
Brosjyre om Kleine-Levin syndrom (KLS) fra NevSom:
Generell informasjon om sykdommen, utreding og behandling. Last ned brosjyren om Kleine-Levin syndrom her (PDF).
Brosjyren "Det handlar om KLS" er gitt ut av Universitetssykehuset i Linköping (UiL). Brosjyren om Kleine-Levin syndrom er på svensk, og kan lastes ned her som PDF. Brosjyren er publisert med tillatelse fra UiL.
Her finner du mer informasjon om KLS:
- NevroNEL
- Generell veileder i pediatri
- UpToDate
- KLS Foundation
- Britisk pasientforening (KLS Support UK)
- Stanford Medicine Center (amerikansk medisinsk søvnsenter)
- ICD 10-kode: G 47.8
Aktuelle nettsider
Nasjonalt senter for søvnmedisin (SOVno): Generelt om søvn og søvnproblemer hos Nasjonalt senter for søvnmedisin.
NevSoms nyhetsbrev
Meld deg på NevSoms nyhetsbrev her!