Verdens søvnkongress 2022

Stine Knudsen Heier fra NevSom deltok som foreleser i symposiet om narkolepsi «The immune pathogenesis of narcolepsy type 1 – recent insights and future directions», der fire foredrag belyste forskjellige vinkler rundt det nyeste innen forskning om immunsystemets betydning ved narkolepsi.  

Danielle Latorre fra Italia holdt foredrag om autoimmunitet og narkolepsi «Autoimmunity in narcolepsy - an overview of the literature»; Birgitte Kornum fra Danmark holdt foredrag om endringer i hjernen (hypothalamus) etter svineinfluensa og/eller vaksinasjon (Hypothalamic changes following H1N1 infection or vaccination), og Mink Schinckelshoek fra Nederland holdt foredraget«Post-mortem data and future directions».

Stine  Knudsen Heier holdt foredraget «Immunological and clinical findings in post-H1N1 narcolepsy», der hun  oppsummerte og diskuterte hva man vet – men også hva man foreløpig ikke vet – omkring de kliniske kjennetegn og immunologiske vevstyper ved narkolepsi. Både ved de pasienter som man kjente til fra før 2009, samt de som fikk narkolepsi etter svineinfluensa-pandemien/vaksinasjonene i 2009/2010. Resultatene er både fra Norge og utlandet, dvs at de inkluderer også studier som norske pasienter har deltatt i. Symposiet var godt besøkt, og det var tydelig at mange av deltakerne på kongressen var interessert i narkolepsi.

Pris til NevSoms Hilde T. Juvodden​

Hilde T. Juvodden, lege og forsker ved NevSom, vant Young Investigator Award basert på MR-data om størrelsen på hypothalamus hos narkolepsi-pasienter.  Hun presenterte sin forskning på et symposium sammen med de andre prisvinnerne.

Berit Hjelde Hansen presenterte funn fra NevSoms forskningsprosjekt med posteren «Associations of daytime executive function and sleep measures in pediatric narcolepsy type 1». Der så hun på forekomst av og sammenheng mellom eksekutive funksjonsvansker (vansker med overordnet igangsetting, regulering og organisering av atferd) og søvnforstyrrelser hos pasienter med narkolepsi. Slike eksekutive funksjonsvansker er tidligere ansett som uttrykk for økt søvnighet, men en slik sammenheng ble ikke gjenfunnet hos pasienter som har deltatt i NevSoms forskningsprosjekt. Konsekvensen av funnet er at slike eksekutive vansker må ha et særlig og eget fokus ved behandling av narkolepsipasienter.

Guiseppe Plazzi fra Bologna holdt et av keynote-foredragene. Hans foredrag fokuserte på oppdatert kunnskap om, og særtrekk ved barnenarkolepsi: atferdsvansker som irritabilitet, hyperaktivitet og oppmerksomhetsproblemer og de uvanlige presentasjonene av barnekatapleksi, som begge kan tolkes som andre tilstander og derved vanskeliggjøre diagnostikk. Videre understreket han den økte forekomsten av vektøkning, tidlig pubertetsutvikling, psykiske helseutfordringer og vansker med skole- og sosial fungering som bidrar til økt sykdomsbyrde. Viktigheten av tidlig diagnostikk og riktig behandling for å forebygge dette ble sterkt understreket.

Narkolepsi i media

Blant andre foredrag med fokus på narkolepsi nevnes "Narkolepsi i filmindustrien" ved  Julie Flygare, (USA). Hun viste til hvordan narkolepsi og andre søvnsykdommer blir vist frem i media, og særlig film, ofte som del av en humoristisk/komisk effekt, og karakterene blir beskrevet som ineffektive og ikke så likandes.  Tre av filmene hun trakk frem var «Ode to Joy», «My own private Idaho» og «Deuce Beegalow». For å skape en motvekt til dette opprettet hun nettsiden Project Sleep.​ 

​Registerstudie fra gruppen til Chad Ruoff rapporterte en overhyppighet av alle psykiske lidelser blant pasienter med narkolepsi sammenlignet med kontroller. Ulempen ved studien er at en USA-basert forsikringsdatabase ikke omfatter alle med narkolepsi, og vil være et skjevt utvalg av de som har tilgang til helseforsikring. Erfaringer fra «real life» bruk av det nye våkenhetsfremmende medikamentet solriamfetol ved narkolepsi fra Kallwit et al. i Tyskland. Preparatet er godkjent i EU og ventes å komme på det norske markedet ila 2022. Dagtidssøvnighet målt ved Epworth Sleepiness Scale ble forbedret med gjennomsnittlig 4.3 poeng, og forekomst av bivirkninger var tilsvarende det som ble rapportert fra de kliniske utprøvingene. 

Weaver et al. fra USA rapporterte fra forskning om​​ sammenheng mellom subjektiv søvnighet, objektivt målt søvnighet, dagtidsfungering og livskvalitet. Særlig den subjektivt opplevde søvnigheten samvarierte med dagtidsfungering.

«Restless leg syndrome: A complex night-day disorder» der Luigi Ferini-Strambi understreket hyppigheten av denne lidelsen som påvirker nattesøvn og dagtidsfungering for så mange, men hvor diagnostikk og behandling fortsatt er suboptimal.

Michael Gradisars foredrag om behandling av insomni hos skolebarn understreket hvor lite forskning det er på feltet, og hvor lite vi egentlig vet om mekanismene bak søvnforstyrrelser hos barn og ungdom. Særlig tankevekkende var hvor stor betydning den biologiske døgnrytmeforskyvingen rundt pubertet sannsynligvis har for forekomst av søvnvansker hos ungdom. 

Professor Wing fra Hong Kong avsluttet sin imponerende oppsummering av kunnskapsfeltet omkring søvn og psykiatriske lidelser med to spørsmål av samfunnsmedisinsk betydning: Kan psykiatriske lidelser forebygges ved å bedre behandle søvnproblemer, og kan nevrodegenerative lidelser forebygges ved å behandle både søvn og psykiatriske lidelser samtidig?

Å være på en kongress med så mange symposier, keynote foredrag, postere og andre presentasjoner som dekker mange ulike søvnmedisinske tema er som å spise en overdådig buffet: man kan ikke rekke over alt og ulike deltakere vil sitte igjen med ulik erfaring og kunnskap.
 

Fra Norge foreleste Håvard Kallestad fra NTNU i Trondehim om resultater ved kognitiv atferdsterapi ved insomni (CBT-I), noe som også benyttes ved insomni ved psykiske vansker og alkoholproblemer. Det sees fortsatt effekt av denne behandlingen 2 år etter behandlingsslutt, selv uten face to face behandling. 

Van Straten (Nederland) informerte om praksis fra Nederland der mental helse-sykepleier tilknyttet fastleger kan være aktuell for å tilby CBT-I. I Nederland er alle 100 % forsikret, men ikke for insomni. 

Også mer samfunnsmedisinske aspekter ble belyst ved årets konferanse: 

Danya Johnson og Chandra Jackson (USA): Dårlig økonomi, kort utdannelse og dårlige fysiske omgivelser påvirker søvn negativt. Beboertetthet, luftkvalitet, nærhet til grønne områder, søppel og forurensning av lys og lyd er alle faktorer som kan bidra positivt eller negativt til søvnkvalitet.
 

Michael Grander (USA): Økonomiske bekymringer påvirker søvnen betydelig. Mange må ofre søvn for jobbing, men de jobber dårligere når de sover lite. Samfunnet kan tenke at søvn er uproduktivt, men vi sover fordi vi trenger det.

Candice A. Alfano (USA): Barn og unge sover mindre enn før OG det er økt forekomst av psykisk uhelse. De psykiske ​vanskene forverres ofte med søvnvansker. Barn med psykiske vansker, tåler dårligere redusert søvnkvalitet.

​ 

Man kan kjøpe tilgang til utvalgte foredrag på nettsiden 

Neste World Sleep Congress blir i Rio de Janeiro, Brasil, september 2023.

​