Les mer om Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister (NNK)
Hva er Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister?
Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister (NNK) er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for syke nyfødte barn i Norge, det vil si alle pasienter som legges inn på norske nyfødt intensiv avdelinger.
NNK ble opprettet i 2004 og er basert på et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet (FHI), Oslo universitetssykehus (OUS) Rikshospitalet og Norsk Barnelegeforening. FHI er databehandlingsansvarlig og OUS Rikshospitalet er databehandler. NNK finansieres av Helse Sør-Øst.
NNK er etablert med hjemmel i Medisinsk fødselsregisterforskriften, Helseregisterloven og Personopplysningsloven.
Hensikten med NNK
Hensikten med NNK er kvalitetsforbedring og forskning innen nyfødtmedisin. Registerets kvalitetsarbeid skjer på grunnlag av innsamling og analyse av detaljerte data om nyfødte barns helseforhold, behandling og utfall på kort og lang sikt.
Pasientgruppen som omfattes av NNK
Pasientgruppen som inngår i NNK består av alle pasienter som innlegges i norske nyfødtavdelinger. Årsaker til innleggelse omfatter prematuritet (barn som er født for tidlig), gulsott, infeksjon, respirasjonsproblemer, ulike former for organsvikt, cerebrale (hjernerelaterte) avvik og skader, medfødte misdannelser inklusiv medfødte hjertefeil, fødselsasfyksi (oksygenmangel ved fødsel som påvirker hjernens funksjon), metabolske sykdommer og sjeldne syndromer.
Pasientene representerer hele spekteret av sykelighetsgrad fra stabile nyfødte barn som trenger behandling og overvåkning på grunn av umodenhet, til alvorlig syke nyfødte barn med svikt i ett eller flere organsystem.
Leder
Arild Rønnestad (faglig leder).
Telefon: 23 07 45 76
Kontakt oss
E-post: aronnest@ous-hf.no
Postadresse
Oslo universitetssykehus Rikshospitalet
Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister
Postboks 4950 Nydalen
0424 Oslo
Vedtekter
Vedtekter for Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister (V3.1) mai 2022
Tatt til underretning i fagrådsmøte 19.05.22
Innhold i vedtektene:
Grunnlag for vedtektene
§1 Registerets navn
§2 Dataansvarlig – databehandler
§3 Registerets formål
§4 Behandlingsgrunnlag for registeret og ivaretagelse av taushetsplikt
§5 Registerets innhold
§6 Organisering av registeret
§7 Årlige registerkonferanser
§8 Retningslinjer for bruk og utlevering av data fra registeret
§9 Systembeskrivelse
§10 Avvikshåndtering
§11 Endring av vedtektene
§1 Registerets navn
Registerets navn er Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister (NNK). I kort benevning kalles registeret Nyfødtregisteret. I engelskspråklig tekst benevnes registeret The Norwegian Neonatal Network (NNN).
§2 Dataansvarlig – databehandler
Dataansvarlig for NNK er Folkehelseinstitutt (FHI). FHI er ansvarlig for at krav til personvern og informasjonssikkerhet ved registerets drift er ivaretatt. Databehandler for NNK er Oslo Universitetssykehus (OUS). OUS' forpliktelse omfatter drift og forvaltning av NNK i henhold til databehandleravtale mellom FHI og OUS av 18.10.2019. Vedlegg 1.
§3 Formål med Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister
NNK inneholder data på barn innlagt i Norske nyfødtavdelinger. Formålet med NNK er innsamling av populasjonsbaserte data vedrørende nyfødte barns helse, sykdom og behandling i spesialisthelsetjenesten samt utfallet av slik behandling til bruk i kvalitetssikring, kvalitetsforbedring og forskning innen fagfeltet nyfødtmedisin. NNK skal videre på forespørsel levere statistikk til offentlige instanser som grunnlag for styring av pågående helsetjenester samt planlegging av fremtidige helsetjenester innen fagfeltet nyfødtmedisin.
NNK skal på egnet måte gi regelmessig tilbakemelding til melderne (nyfødtavdelinger i Norge) om aktuell status vedrørende aktivitet og kvalitet i fagområdet. Videre skal NNK kunne gi varsel om avvik i praksis fra evidensbasert kunnskap samt gjeldende nasjonale og internasjonale råd og veiledninger.
NNK skal også formidle resultater fra registeret i et format og omfang tilpasset offentlighetens behov.
§4 Behandlingsgrunnlag for Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister og ivaretagelse av taushetsplikt og anledning til reservasjon.
Det rettslige grunnlaget for behandling av personopplysninger i NNK følger av personvern-forordningen artikkel 6 nummer nr. 1 bokstav c) og e). Behandlingen av særlige kategorier av opplysninger i NNK faller inn under unntakene fra forbudet mot å behandle slike opplysninger i personvernforordningen artikkel 9 nr. 2 bokstavene g) og i). Nasjonalt rettsgrunnlag er gitt i tråd med artikkel 6 nr.3 og artikkel 9 nr.3 og artikkel 9 nr. 2, i helseregisterloven § 11 bokstav h) og i Medisinsk fødselsregisterforskriften. Ovenstående rettslige grunnlag medfører at NNK kan innhente relevante personidentifiserende person- og helseopplysninger uten hinder av taushetsplikt og uten krav til samtykke.
Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister er hjemlet i Medisinsk fødselsregister forskriften (MFR) samt tilhørende lover og forskrifter og er en del av Medisinsk Fødselsregister og underlagt de samme pålegg og plikter som MFR. Den registrerte eller dennes foresatte/verge har anledning til innsyn i registrerte opplysninger samt å kreve reservasjon mot registrering, sletting av personidentifiserende data i NNK. Slik reservasjon kan meldes inn ved skriftlig melding til NNK. Helseregisterloven § 25 åpner for sletting av opplysninger dersom «behandling av opplysningene føles sterkt belastende for den registrerte og det ikke finnes sterke allmenne hensyn som tilsier at opplysningene behandles». For at krav om sletting skal innvilges, må begge de to vilkårene være oppfylt. Det må i hvert tilfelle foretas en konkret vurdering av om opplysningene føles sterkt belastende, og om det foreligger sterke allmenne hensyn. Krav om sletting skal forelegges FHI for avgjørelse før sletting foretas.
§5 Registerets innhold
NNK's nasjonale database skal inneholde relevante, nødvendige og tilstrekkelige personidentifiserende data for å kunne oppfylle registerets formål, kfr. § 3. Helse- og personopplysninger i registeret er lagret separat hvor personopplysningene er kryptert og kun tilgjengelig for personer med tilgang til data via passord og krypteringsnøkkel. Kun et fåtall personer tilknyttet registerets administrasjon er autorisert for slik tilgang. Tilgangsrett til registerets nasjonale database tildeles av registerets leder. Alle søk mot NNK's nasjonale database, være seg søk på personidentifiserende eller anonymiserte data, blir logget på innlogget person, dato/tid og innhold i spørring og blir arkivert og kan dokumenteres.
NNK's innhold hva gjelder datavariabler avklares av registerets leder som kan innhente råd fra fagrådet og i samråd med Avdeling for helseregistre ved FHI, kfr. databehandleravtalens kapittel 5.
§6 Organisering av registeret, ansvar, styring og forvaltning
1 Ansvarslinjer
2 Fagråd
3 Daglig drift
4 Forvaltning av databehandlingsansvar
§6-1 Ansvarslinjer
FHI som dataansvarlig er øverste ansvarlige for registerets innhold. Registerets leder er ansatt som overlege ved nyfødtintensiv avdelingen ved Oslo Universitetssykehus og innehar akademisk kompetanse. Registerets daglige drift, inkludert budsjett og daglig ledelse, skjer innenfor rammene av Oslo Universitetssykehus driftsstruktur og i linjen slik denne fremstår i Barne- og ungdomsklinikkens organisasjonskart.
I utgangspunktet skal faglige vurderinger være førende for valg og beslutninger hva gjelder registerets drift og faglige utvikling. Her har Fagrådet (se § 6-2) en sentral rolle. Beslutninger som forplikter OUS ut over de til enhver tid gjeldende økonomiske rammer og ressursmessige forutsetninger kan ikke fattes.
§6-2 Fagråd
Registeret skal ha et fagråd bestående av 9 medlemmer. Databehandler har ansvar for at et fagråd med følgende sammensetning etableres:
- En faglig representant tilknyttet nyfødtmiljøet med akademisk kompetanse fra hver av de fire helseregionene oppnevnt av de regionale fagdirektørene. Med akademisk kompetanse menes her kompetanse på norsk doktorgradsnivå (dr.med./PhD) eller tilsvarende.
- En representant oppnevnt av Norsk Barnelegeforening.
- En representant oppnevnt av Prematurforeningen (brukerrepresentant).
- En representant oppnevnt av Landsforeningen for uventet barnedød (brukerrepresentant).
- En representant oppnevnt av Norsk oftalmologisk forening.
- En faglig representant med akademisk kompetanse (se § 6-2.1) oppnevnt av databehandler (leder av fagrådet).
Folkehelseinstituttet oppnevner en representant til fagrådet med observatørstatus.
Brukerrepresentanter oppnevnes i hht. veileder til brukerrepresentasjon i nasjonale medisinske kvalitetsregistre. For mer om valg av brukerrepresentanter, deres rolle, oppgave og kompensasjon vises til samme veileder.
Kvalitetsregistre Veileder til
brukerrepresentasjon i nasjonale medisinske kvalitetsregistre (PDF)
Hver representant har en vararepresentant som møter med stemmerett ved forfall. Vararepresentantene oppnevnes samtidig med representantene og meldes til registerets leder.
Fagrådet med leder oppnevnes for en periode på 3 år med mulighet for reoppnevning. Kontinuitet bør vektlegges ved oppnevning av medlemmer. Beslutninger fattes med alminnelig stemmeflertall. Ved stemmelikhet har fagrådets leder dobbeltstemme. Registerets leder deltar i møtene med talerett men uten stemmerett. Registerets administrasjon fungerer som sekretariat for fagrådet.
Fagrådet møtes etter innkalling fra rådets leder og sekretariat 3 ganger per år, jf. Databehandleravtalens punkt 14, med minimum 4 ukers varslingsfrist. Ekstraordinære møter (telefonmøte) kan avholdes ved behov.
Det avholdes tre årlige møter i fagrådet, ett i tilknytning til Pediaterdagene i januar, ett i tilknytning til brukerkonferansen i september og ett (digitalt) i mai. Foregående års datautleveringer gjennomgås i januarmøtet og foregående års regnskap gjennomgås i septembermøtet.
Fagrådets oppgaver vil blant annet være:
1. Gi råd om strategiske valg knyttet til registerets faglige utvikling, herunder implementering av
føringer som gis av offentlig myndighet.
2. Være rådgivende organ ved utvikling av registerets registerplattform (Neonatalprogrammet)
og innhold som så må forlegges Avdeling for helseregistre ved FHI for godkjenning.
3. Gi uttalelse omkring årsrapporter og årlige faglige tilbakemeldinger.
4. Evaluere datautleveringer og kommentere disse i henhold til vedtektene.
5. Foreslå endringer i vedtektene.
6. Være rådgiver for daglig leder.
7. Gi råd i budsjett- og administrative spørsmål.
8. Delta i planleggingen av NNKs årlige registerkonferanse.
§6-3 Daglig drift
Registeret drives av leder, ansatt som overlege ved nyfødtintensiv avdelingen, OUS, i samarbeid med registerets øvrige administrasjon. Registerets leder skal ha vitenskapelig kompetanse på doktorgradsnivå.
Registerets leder har bl.a. følgende oppgaver:
- Ha overordnet ansvar for registerets daglige drift, heri inkludert ansvar for å oppfylle databehandlers plikter i henhold til databehandler avtale og aktuelle lovverk.
- Videreutvikle registeret i henhold til registerets formål og gjeldene vedtekter.
- Budsjettansvar.
- Ansvar for å utarbeide årsmelding og regnskap.
- Ha prokura og signere for registeret.
- Representere registeret i offentlige utvalg, styrer og råd.
- Representere registeret utad og i media.
- Representere registeret i dets samarbeid med andre nasjonale, nordiske og internasjonale samarbeidspartnere.
- Ha personalansvar for registerets ansatte.
- Være saksansvarlig for registerets fagråd.
- Fortløpende å vurdere henvendelser om bruk av data fra registeret i henhold til databehandleravtalens punkt 8.
- Opprette kontakt med FHI i saker som har eller kan ha allmenn eller særlig offentlig interesse.
§6-4 Forvaltning av databehandlers ansvar
Databehandlers rutinemessige oppgaver i henhold til databehandler avtalen og Medisinsk Fødselsregisterforskriften:
- Innhenting av opplysninger fra de enkelte helseforetak som yter spesialisthelsetjenester innen nyfødtmedisin.
- Kvalitetssikring, sammenstilling, og rapportering av innmeldte data til registeret.
Innhold og omfang av rutinemessig tilbakemelding av data og resultater til deltagende virksomheter diskuteres i registerets brukerkonferanse i september. Databehandler skal rutinemessig utarbeide og offentliggjøre statistikk basert på innmeldte data til registeret, jf. føringer gitt av interregional styringsgruppe for medisinske kvalitetsregistre. Offentliggjøring skal ha en slik form at enkeltpersoner ikke kan identifiserer, jf. Helseregisterloven § 2 nr. 3.
Daglig leder av registeret er av dataansvarlig delegert ansvar for gjennomføring av ovenstående i § 6-4.
§ 7 Årlig registerkonferanse
Årlig registerkonferanse arrangeres hvor faglige tema og aktuelle spørsmål vedrørende registerets drift, resultater og utvikling drøftes og er en hjørnesten i NNK's liv og utvikling. Konferansen avholdes normalt i september og går over 2 dager hvor 2 representanter fra hver nyfødtavdeling inviteres. Møtekostnader for deltagerne dekkes av NNK's driftsbudsjett. Fagrådsmedlemmene inviteres til å delta på brukerkonferansen.
§ 8 Retningslinjer for tilgang til og utlevering av data fra registeret
Prosessen rundt tilgang til data fra registeret samt utlevering er redegjort for i databehandleravtalens punkt 8, og Medisinsk Fødselsregisterforskriften kapittel 3. Søknad om utlevering av data fra registeret skjer via søknadsportalen www.helsedata.no til FHI som videresender søknaden til NNK etter behandling. Utlevering av data fra registeret til vitenskapelige prosjekter reguleres av Medisinsk Fødselsregisterforskriften, Databehandleravtalen, Helseforskningsloven og Forskningsetikkloven med tilhørende forskrifter. Beslutning om utlevering av data fattes av FHI i samråd med registerets leder. Forutsetning for utlevering av data fra registeret er at formålet med bruk av data faller innenfor formålet med registeret (se § 3) og at nødvendige tillatelser foreligger.
NNK har adgang til å kreve økonomisk kompensasjon for faktisk medgått tid til uttrekk og tilrettelegging av data for analyse. Ved tvil skal spørsmål om økonomisk kompensasjon ved datautlevering forelegges fagrådet.
Utlevering av personidentifiserende data fra registeret til medisinsk og helsefaglig forskning vil enten kreve samtykke fra den registrerte/verge eller dispensasjon fra taushetsplikt og forhåndsgodkjenning fra en regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, jf. Helseforskningsloven § 33 og § 9. Utlevering av data fra registeret hvor registeret er eneste datakilde skal normalt skje innen 30 dager etter vedtak om utlevering. Ved utlevering av data koblet til andre registre er fristen 60 dager. Kan utleveringsfristen ikke overholdes skal søker underrettes.
FHI og NNK fører oversikt over søknader om datautlevering og utleverte data fra registeret og hjemmelsgrunnlaget for utleveringen. Kopi av utleverte data oppbevares på sikret datalager ved OUS, K://Kvalitetsregistre/NNK/Søknad om data/Søknadsår/Prosjekt_ID
K://Kvalitetsregistre/NNK/Utleverte data/Søknadsår/Prosjekt_ID
Henvendelser fra den registrerte/verge til registeret om innsyn, retting og/eller sletting oversendes uten opphold til Avdeling for helseregistre ved FHI for videre behandling.
Prosjektansvarlig for forskningsprosjekter hvor data fra registeret skal benyttes skal ha forskningskompetanse på dr.med./PhD nivå eller tilsvarende. Uerfarne forskere skal ha veileder (prosjektansvarlig) med vitenskapelig kompetanse på dr.med./PhD nivå eller tilsvarende.
Ved publisering eller offentliggjøring skal Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister oppgis som kilde. I alle publikasjoner skal registerets offisielle navn inngå i tittel eller forfatter liste av hensyn til PubMed-søk. I norskspråklig publikasjon er registerets offisielle navn Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister (NNK), i engelskspråklig publikasjon er registerets offisielle navn Norwegian Neonatal Network (NNN): https:/ /www.fhi.no/div/datatilgang/ retningslinje-for-referanse/ .
NNK står ikke ansvarlig for vitenskapelig tolkning av utleverte data.
§ 9 Systembeskrivelse
Grunnlagsdata for registeret leveres fra aktuelle helseforetak (nyfødtavdelinger) på registreringsplattformen Neonatalprogrammet. Neonatalprogrammet vedlikeholdes og utvikles av NNK's leder i samarbeid med fagrådet, deltagende nyfødtavdelingene og FHI. Neonatalprogrammet skal oppfylle krav til sikkerhet og sporbarhet stilt av dataansvarlig (FHI). Data fra deltagende avdelinger rapporteres i månedlige bulker med en måneds forsinkelse. Data rapporteres fra avdelingene til NNK's sentrale database kryptert som XML meldinger. Innkommet melding om avsendte XML meldinger til NNK kontrolleres opp mot mottatte XML meldinger mottatt i NNK's sentrale database. Kvittering til rapporterende avdeling for mottatte meldinger gis ved mottak av melding er til NNK.
§ 10 Avvikshåndtering
Ved registrert avvik i behandling av pasientopplysninger i registeret med betydning for konfidensialitet og personvern skal databehandler uten opphold informere dataansvarlig om avviket. Avviket skal også meldes gjennom OUS's interne avvikssystem Achilles. Databehandler skal i samarbeid med dataansvarlig iverksette tiltak for å begrense skadevirkninger, forhindre gjentagelser og ved tiltak å lukke avviket.
Avvik kan ha følgende grunnlag:
Brudd på konfidensialitet: Utilsiktet eller ulovlig utlevering av, eller tilgang til, personopplysninger.
Brudd på integritet: Utilsiktet eller ulovlig endring av personopplysninger.
Brudd på tilgjengelighet: Utilsiktet eller ulovlig tap av tilgang til, eller tilintetgjøring av personopplysninger.
§ 11 Endring av vedtektene
Forslag til vedtektsendring kan fremmes av fagrådets leder eller medlemmer eller av registerets leder.
Forslag til endring av vedtektene skal være fremlagt for fagrådets medlemmer minimum 2 uker før berammet fagrådsmøte. Fagrådet kan fatte rådgivende beslutning til forslag om endring av vedtektene med simpelt flertall. Ved stemmelikhet har fagrådets leder dobbeltstemme.
Forslag til endring av vedtektene skal forelegges ansvarlig eller delegert myndighet hos databehandler for godkjenning for å sikre databehandleransvaret som OUS innehar. OUS's personvernombud skal forelegges og kvalitetssikre forslaget til endring i vedtektene før forslaget forelegges ansvarlig eller delegert myndighet ved OUS.
Vedlegg 1. Databehandler avtale mellom Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Oslo Universitetssykehus om drift og forvaltning av Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister datert 18.10.2019.
Fagråd
Ketil Størdal, PhD, spesialist i barnesykdommer, overlege OUS, professor UiO, forsker Folkehelseinstituttet, leder NNKs fagråd
Nils Thomas Songstad, PhD, spesialist i barnesykdommer, overlege UNN Tromsø, førsteamanuensis UiT, representant for Barnelegeforeningen
Erlend Christoffer Sommer Landsend, PhD, spesialist i øyesykdommer, forsker OUS, representant for barneoftalmologene
Vilni Verner Holst Bloch, brukerrepresentant for Prematurforeningen
Trine Giving Kalstad, brukerrepresentant for Landsforeningen uventet barnedød (LUB)
Claus Klingenberg, PhD, spesialist i barnesykdommer, seksjonsoverlege nyfødt intensiv UNN Tromsø, professor i barnemedisin UiT, representant for Helse Nord
Ragnhild Støen, PhD, spesialist i barnesykdommer, avdelingssjef nyfødt intensiv St. Olavs hospital, professor NTNU, representant for Helse Midt
Anlaug Vatne, PhD, spesialist i barnesykdommer, seksjonsoverlege nyfødt intensiv Stavanger universitetssykehus, representant for Helse Vest
Astri Maria Lang, PhD, spesialist i barnesykdommer, seksjonsoverlege nyfødt intensiv Akershus universitetssykehus, leder Barnelegeforeningen, representant for Helse Sør-Øst
Arild Rønnestad, dr. med., spesialist i barnesykdommer, overlege nyfødt intensiv OUS, førsteamanuensis UiO, leder Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister
Knut Helge Frostmo Kaspersen, spesialist i barnesykdommer, overlege Nordlandssykehuset Bodø, vararepresentant for Helse Nord
Beate Horsberg Eriksen, PhD, spesialist i barnesykdommer, seksjonsoverlege nyfødt intensiv Ålesund sjukehus, vararepresentant for Helse Midt
Dag Moster, PhD, spesialist i barnesykdommer, overlege Haukeland, professor UiB, vararepresentant for Helse Vest
Dag Helge Frøisland, dr. med., spesialist i barnesykdommer, seksjonsoverlege nyfødt intensiv Sykehuset Innlandet Lillehammer, vararepresentant for Helse Sør-Øst
Sekretariat for fagrådet:
Hans Jørgen Stensvold, PhD, spesialist i barnesykdommer, overlege nyfødt intensiv OUS, forsker Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister
Lina Merete Mæland Knudsen, MSc, spesialsykepleier, konsulent Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister
Møter/aktiviteter
2023
28.-29. september: NNKs registerkonferanse på Meet Ullevål Oslo
27. september: NNK fagrådsmøte
7. juni: NNK fagrådsmøte
17. januar: NNK fagrådsmøte
For forskere
Søknad om til gang til data fra NNK
Alle henvendelser vedrørende forespørsel om tilgang til data fra Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister må gjøres elektronisk til Medisinsk fødselsregister/Folkehelseinstituttet via Helsedata.no.
Når du har valgt Medisinsk fødselsregister, klikk på "Opprett Søknad", og skriv i fritekst i søknaden at du ønsker tilgang til data fra Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister.
NNKs kvalitetsindikatorer på diagnostikk, behandling og utfall
Innledning
Helsedirektoratet definerer at en «kvalitetsindikator (KI) er et indirekte mål, en pekepinn, som sier noe om kvaliteten på det området som måles». KI tar utgangspunkt i et eller flere av dimensjonene av kvalitet og kan for eksempel måle helsetjenestens tilgjengelige ressurser, pasientforløpet og resultat av helsetjenestene for pasientene. KI bør ses i sammenheng og kan samlet gi et bilde av kvaliteten i tjenesten.
Det er vanlig å dele inn KI i tre kategorier:
Strukturindikatorer (rammer og ressurser, kompetanse, tilgjengelig utstyr, registre m.m.), Prosessindikatorer (aktiviteter i pasientforløpet f. eks. diagnostikk, behandling), Resultatindikatorer (overlevelse, helsegevinst, tilfredshet m.m.).
Det er krevende å finne gode KI som gjenspeiler kvaliteten på behandling ved en nyfødtavdeling og som ikke forstyrres av seleksjon i utvalg av barn som innlegges på aktuell avdeling eller som blir vanskelig å fremstille pga store og naturlige svingninger grunnet lavt antall barn i hver gruppe.
Premature barn utgjør en viktig gruppe barn ved norske nyfødtavdelinger. Opphold over lengre tid og høyere sykdomsbyrde gjøre det noe enklere å finne mulige KI hos denne gruppen. Barn født til termin eller nær-termin ligger ofte ganske kort på en nyfødtavdeling, men også for denne gruppen er det av betydning ha gode KI.
I dette dokumentet presenteres KI for nyfødtavdelinger i Norge, med fokus på prosessindikatorer og resultatindikatorer. Mange av de forslåtte KI vil være tilgjengelig for rapportering fra 2022, mens noen vil kreve registertekniske løsninger og bedre datakvalitet, noe som gjør at rapportering først vil kunne presenteres om noen år.
Vi foreslår at presentasjon av KI gjøres dels på institusjonsnivå og dels på regionalt nivå for KI der det vil være for små volum på enkeltinstitusjoner til at kvalitet kan vurderes lokalt.
Fagråd Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister (NNK)
September 2022. Versjon 220922
Inndeling av premature og terminfødte barn i dette dokumentet følger en samme inndeling som WHO klassifikasjonen og slik det gjøres i Dansk Kvalitetsdatabase for Nyfødte:
Barn med gestasjonsalder (GA) < 28 uker = Ekstremt premature
Barn med gestasjonsalder (GA) 28-31 uker = Svært premature
Barn med gestasjonsalder (GA) 32-36 uker = Moderat til lett premature
Barn med gestasjonsalder (GA) ≥ 37 uker = Terminfødte
Innhold
Kvalitetsindikator 1-7 vurderes dels på institusjonsnivå og dels på regionsnivå. Kvalitetsindikator 8-13 vurderes kun på regionsnivå pga lavt volum lokalt samt at behandling er sentralisert i de respektive helseregioner.
1 Antenatale steroider ved fødsel før uke 34
2 Mottak og temperaturkontroll premature barn
3 Infeksjonsdiagnostikk alle nyfødte
4 Antibiotikabruk - 1
5 Antibiotikabruk - 2
6 Veksthastighet av barn født før uke 32
7 Hodeomkretsutvikling hos barn født før uke 32
8 Gjennomført sentralisering av ekstremt prematur fødsel
9 Overlevelse ekstremt premature barn
10 Overlevelse uten påvist alvorlig patologi ved ultralydundersøkelse av hjernen til ekstremt premature barn
11 Lungesykdom hos ekstremt premature barn
12 Tarmsykdom hos ekstremt premature barn
13 Øyesykdom hos ekstremt premature barn
1 Antenatale steroider ved fødsel før uke 34
Andel mødre som føder før uke 34 og som har fått behandling med antenatale steroider
Prosessindikator
Inkluderte, undergrupper og presentasjonsnivå
A. Barn med GA < 28 uker (presentert på regionsnivå)
B. Barn med GA < 34 uker (presentert på institusjonsnivå)
Eksklusjon
Ingen
Måltall
≥ 90% av mødrene som føder før uke 34 skal ha fått minst en dose antenatale steroider før fødsel.
Om indikatoren
Denne kvalitetsindikatoren gjenspeiler perinatalomsorgen lokalt og regionalt.
I henhold til Veileder i fødselshjelp fra 2020 skal kvinner med truende prematur fødsel før uke 34 motta behandling med antenatale steroider. Det er en godt dokumentert sammenheng mellom bruk av antenatale steroider og redusert forekomst av lungesykdom (RDS) og andre komplikasjoner hos premature barn.
Referanser
2 Mottak og temperaturkontroll premature barn
Innkomsttemperatur/første målte temperatur etter innleggelse på nyfødtavdeling
Resultatindikator
Inkluderte, undergrupper og presentasjonsnivå
A. Barn med GA < 28 uker (presentert på regionsnivå)
B. Barn med GA 28-31 uker (presentert på institusjonsnivå)
C. Barn med GA 32-36 uker (presentert på institusjonsnivå)
Eksklusjon
Ingen
Måltall
> 90% av alle premature barn har første temperatur målt på nyfødtavdelingen i temperaturområdet 36,0-37,5 °C
Om indikatoren
Denne indikatoren vil si noe om hvordan man klarer å unngå både alvorlig hypotermi samt hypertermi hos premature barn fra fødsel til innleggelse nyfødtavdeling. Indikatoren skal gjenspeile kvalitet på bruk av varmekonserverende tiltak samt monitorering for å unngå at barna blir for varme.
WHO definerer 36,0-36,4 °C som mild hypotermi (cold stress) og 32,0-35,9 °C som moderat hypotermi og anbefaler target på 36,5-37,5 °C. Hypotermi er assosiert med økt mortalitet, men spesielt først ved lave temperaturer (< 35,5 °C)
Denne indikatoren har enkelte usikkerheter inkludert om temperatur er målt rektalt eller aksillært og hvor lenge etter fødsel (minutter) temperatur er målt, men setter fokus på et viktig område.
Referanser
- Lyu Y, et al. Association Between Admission Temperature and Mortality and Major Morbidity in Preterm Infants Born at Fewer Than 33 Weeks' Gestation. JAMA Pediatr. 2015; 169 (4): e150277.
- Laptook AR, et al. Admission Temperature and Associated Mortality and Morbidity among Moderately and Extremely Preterm Infants. J Pediatr 2018; 192: 53-9.
3 Infeksjonsdiagnostikk alle nyfødte
Andel barn som det er tatt blodkultur av før oppstart antibiotika
Prosessindikator
Inkluderte, undergrupper og presentasjonsnivå
Alle nyfødte, ingen inndeling i undergruppe nødvendig.
Tall presenteres på institusjonsnivå.
Måltall
Tatt blodkultur før oppstart med antibiotika ved ≥ 98% av alle behandlingsepisoder hos barn innlagt en nyfødtavdeling
Om indikatoren
Denne indikatoren vil si noe om kvalitet på infeksjonsdiagnostikk. Dette er av betydning ved alle nyfødtavdelinger.
Referanser
- Mundal HS, et al. Sepsis and antibiotic use in term and near-term newborns - a nationwide population-based study. Pediatrics. 2021; 148: e2021051339.
4 Antibiotikabruk - 1
Varighet av intravenøs antibiotikabehandling første 14 dager hos moderat-lett premature og terminfødte barn som ikke har fått en sepsisdiagnose
Prosessindikator
Inkluderte, undergrupper og presentasjonsnivå
A. Barn med GA 32-36 uker (presentert på institusjonsnivå)
B. Barn med GA ≥ 37 uker (presentert på institusjonsnivå)
Eksklusjon
PGE-behandling
NO-behandling
Kirurgi dag 0-6
Terapeutisk hypotermi
Alle med sepsisdiagnose P36.0-P36.9
Måltall
Maksimalt 72 timer intravenøs antibiotikabehandling første 14 dager hos moderat-lett premature og terminfødte barn som ikke har fått en sepsisdiagnose.
Om indikatoren
Denne indikatoren vil si noe om grad av "unødig" antibiotikabehandling til nyfødte uten bekreftet infeksjon eller andre tegn på kritisk alvorlig sykdom i første leveuke.
Indikatoren er av betydning da unødig antibiotika-induserte forstyrrelser i tarmflora kan ha negative konsekvenser på kort sikt (økt risiko NEC og død etc. samt økt antibiotika-resistens) og på lengre sikt (allergi, fedme, IBD etc.). Studier indikerer at for denne gruppen barn bør antibiotika som ble startet på mistanke om sepsis hos de aller fleste kunne seponeres innen 36-48 timer når mistanken er avkreftet. Dette anbefales også i internasjonale retningslinjer.
Referanser
- Stocker M, et al. Procalcitonin-guided decision making for duration of antibiotic therapy in neonates with suspected early-onset sepsis: a multicentre, randomised controlled trial (NeoPIns). Lancet 2017; 390: 871-81
- Dretvik T, et al. Active antibiotic discontinuation in suspected but not confirmed early-onset neonatal sepsis – a quality-improvement initiative. Acta Paediatr 2020; 109: 1125-30
- Fjalstad JW, et al. Antibiotic Therapy in Neonates and Impact on Gut Microbiota and Antibiotic Resistance Development: A Systematic Review. J Antimicrob Chemother 2018; 73: 569-80.
5 Antibiotikabruk - 2
Andel terminfødte barn som får antibiotika første to leveuker blant totalt antall levendefødte i det primære inntaksområdet til hver nyfødtavdeling
Prosessindikator
Inkluderte, undergrupper og presentasjonsnivå
Kun terminfødte med GA ≥ 37 uker.
Presentert på nivå til primærinntaksområdet for de ulike nyfødtavdelinger.
Eksklusjon
PGE-behandling
NO behandling
Kirurgi dag 0-6
Terapeutisk hypotermi
Måltall
< 2,5 % av alle terminfødte barn i et definert inntaksområde mottar antibiotika første 14 levedøgn.
Om indikatoren
Denne indikatoren vil si noe om antibiotika-politikk ved de aktuelle nyfødtavdelinger. Norske og utenlandske studier tyder på at man trygt kan redusere antall barn som behandles for «mistenkt» sepsis til < 2-3% av alle fullbårne, og at man dermed reduserer overbehandling med antibiotika slik man har sett i en del andre land.
Referanser
- Vatne A, et al. Reduced antibiotic exposure by serial physical examinations in term neonates at risk of early-onset sepsis. Pediatr Infect Dis J. 2020; 39:438-43.
- Mundal HS, et al. Sepsis and antibiotic use in term and near-term newborns - a nationwide population-based study. Pediatrics. 2021; 148: e2021051339.
- Giannoni E, et al. The Burden of Early Antibiotic Exposure versus the Burden of Early-Onset Neonatal Sepsis - The AENEAS international multicenter study. In manuscript.
6 Veksthastighet av barn født før uke 32
Veksthastighet (g/kg/d) fra fødsel og frem til 34 ukers postmenstruell alder
Resultatindikator
Inkluderte, undergrupper og presentasjonsnivå
A. Barn med GA < 28 uker (presentert regionsnivå)
B. Barn med GA 28-31 uker (presentert på institusjonsnivå)
Måltall
Barn med GA < 28 uker: 16 g/kg/d
Barn med GA 28-31 uker: 50 percentilen for nasjonale tall
Om indikatoren
Denne indikatoren vil si noe om vekst i form av vektutvikling. Det kan tolkes som et mål på kvaliteten til ernæringsbehandlingen ved en nyfødtavdeling. For barn med FV < 1000 g er det vist at veksthastighet er positivt korrelert med bedre nevrologisk utvikling frem mot 2 års alder.
Denne indikatoren må imidlertid tolkes med varsomhet. Ofte vil mer enn en avdeling vil være involvert og det kan da være vanskelig å vurdere måle kvaliteten ved en avdeling/region, spesielt for barn med GA < 28 uker. Videre vil inklusjon av mange av de «eldre barna» i gruppen 28-31 uker ved en institusjon gjøre at disse barna har hatt kortere tid med stabil vekstfase før de er komme til 34 ukers postmenstruell alder. Dette kan gi lavere verdier (g/kg/d) uten at det nødvendigvis er tegn på dårlig kvalitet på ernæringsbehandlingen.
Referanser
- Ehrenkranz RA, et al. Growth in the neonatal intensive care unit influences neurodevelopmental and growth outcomes of extremely low birth weight infants. Pediatrics 2006; 117: 1253-61.
- Patel AL, et al. Accuracy of methods for calculating postnatal growth velocity for extremely low birth weight infants. Pediatrics 2005; 116: 1466-73.
7 Hodeomkretsutvikling hos barn født før uke 32
Andel barn med hodeomkrets (HO) under 10 percentilen ved fødsel og ved 34 ukers postmenstruell alder
Resultatindikator
Inkluderte, undergrupper og presentasjonsnivå
A. Barn med GA < 28 uker (presentert regionsnivå)
B. Barn med GA 28-31 uker (presentert på institusjonsnivå)
Måltall
Ingen økning i andel barn med HO under 10 percentilen fra fødsel til uke 34
Om indikatoren
Denne indikatoren vil si noe om hodeomkretsutvikling som igjen kan tolkes som mål på kvalitet på ernæringsbehandlingen ved en nyfødtavdeling. For barn med FV < 1000 g er det vist at hodeomkretsutvikling er positivt korrelert med bedre nevrologisk utvikling frem mot 2 års alder. Videre er det vist at barn som har liten HO ved fødsel, men som viser en normalisering av HO frem mot utskrivelse har en bedre nevrologisk utvikling enn barn som har vedvarende HO under 10 percentilen.
Denne indikatoren må imidlertid tolkes med varsomhet da ofte mer enn en avdeling vil være involvert og det kan da være vanskelig å vurdere måle kvaliteten ved en avdeling/region, spesielt for barn med GA < 28 uker.
Referanser
- Ehrenkranz RA, et al. Growth in the neonatal intensive care unit influences neurodevelopmental and growth outcomes of extremely low birth weight infants. Pediatrics 2006; 117: 1253-61
- Selvanathan T, et al. Head circumference, total cerebral volume and neurodevelopment in preterm neonates. Arch Dis Child Fetal Neonatal Ed 2022; 107: F181–F187.
8 Gjennomført sentralisering av ekstremt prematur fødsel
Andel ekstremt premature barn som fødes ved den fødeavdelingen i helseregionen som er utpekt av det regionale helseforetaket til å ivareta primærbehandling
Prosessindikator
Inkluderte, undergrupper og presentasjonsnivå
Barn med GA < 28 uker (presentert regionsnivå)
Eksklusjon
Ingen
Måltall
≥ 95% av ekstremt premature barn bør fødes ved den fødeavdelingen i helseregionen som er utpekt til å ivareta primærbehandling
Om indikatoren
Adekvat intrauterin transport ved truende prematur fødsel, og det at ekstremt premature barn fødes ved den/de avdelingen i helseregionen som er utpekt til å ivareta primærbehandling, kan anses som en KI for perinatalomsorgen.
Ekstremt premature som fødes ved annet sykehus (eller hjemme) og som har behov for postnatal transport til sentral nyfødt avdeling har økt risiko for komplikasjoner.
Referanser
9 Overlevelse ekstremt premature barn
Andel ekstremt premature barn som overlever frem til siste utskrivelse fra Nyfødtavdeling
Resultatindikator
Inkluderte, undergrupper og presentasjonsnivå
Barn med GA < 28 uker (presentert på regionsnivå)
Eksklusjon
Ingen
Måltall
≥ 80% av ekstremt premature barn overlever frem til siste utskrivelse fra nyfødtavdeling.
Om indikatoren
Overlevelse er en hard kvalitetsindikator, men det kan skjule seg ulike strategier, prioriteringer og etiske veivalg bak ulikheter i overlevelse. Det vil videre være små tall på enkelte sykehus og aggregering av data over 4 år på regionsnivå er nødvendig. En overlevelsesrate på ≥ 80% er på et godt nivå sammenlignet med andre land som publiserer data på populasjonsnivå.
Referanser
- Stensvold HJ, et al. on behalf of the Norwegian Neonatal Network. Neonatal Morbidity and One-Year Survival of Extremely Preterm Infants. Pediatrics, 2017; 139: e20161821.
- Bell EF. Mortality, In-Hospital Morbidity, Care Practices, and 2-Year Outcomes for Extremely Preterm Infants in the US, 2013-2018. JAMA 2022; 327: 248-63.
10 Overlevelse uten påvist alvorlig patologi ved ultralydundersøkelse av hjernen til ekstremt premature barn
Andel ekstremt premature barn som overlever uten påvist alvorlig patologi ved ultralydundersøkelse av hjernen frem til siste utskrivelse fra Nyfødtavdeling
Resultatindikator
Definisjon alvorlig patologi
Påvist hjerneblødning grad III-IV i henhold til Papile uni- eller bilateralt og/eller cystisk periventrikulær leukomalaci
Inkluderte, undergrupper og presentasjonsnivå
Barn med GA < 28 uker (presentert på regionsnivå)
Eksklusjon
Ingen
Måltall
≥ 70% av ekstremt premature barn overlever uten påvist alvorlig patologi ved ultralydundersøkelse av hjernen frem til siste utskrivelse fra nyfødtavdeling.
Om indikatoren
Påvist alvorlig patologi ved ultralydundersøkelse av hjernen er sterkt assosiert med nevrologiske senskader. Dette er derfor en indikator som angir andel barn som overlever uten høyest risiko for senskade. Her vil det også være små tall på enkelte sykehus og aggregering av data over 4 år på regionsnivå er nødvendig.
Referanser
- Cizmeci MN, et al. Periventricular Hemorrhagic Infarction in Very Preterm Infants: Characteristic Sonographic Findings and Association with Neurodevelopmental Outcome at Age 2 Years. J Pediatr 2020; 217: 79-85.
- Salamon AA, et al. Neuroimaging and neurodevelopmental outcome of preterm infants with a periventricular haemorrhagic infarction located in the temporal or frontal lobe. Dev Med Child Neurol 2014; 56: 547-55.
- Maitre NL, et al. Neurodevelopmental Outcome of Infants With Unilateral or Bilateral Periventricular Hemorrhagic Infarction. Pediatrics. 2009; 124: e1153–60.
11 Lungesykdom hos ekstremt premature barn
Andel ekstremt premature barn som får diagnosen bronkopulmonal dysplasi (BPD) grad 2-3 ved 36 ukers postmenstruell alder
Resultatindikator
Definisjon BPD grad 2-3 ved 36 ukers postmenstruell alder basert på pågående behandling
Grad 2: Behandling med nasal high flow > 2 L/min eller annen non-invasiv respirasjonsstøttet som CPAP, BiPAP, NAVA, nasal HFO etc.
Grad 3: Respiratorbehandling (invasiv mekanisk ventilasjon)
Inkluderte, undergrupper og presentasjonsnivå
Barn med GA < 28 uker (presentert på regionsnivå)
Eksklusjon
Ingen
Måltall
< 30% av ekstremt premature barn utskrevet i live har BPD grad 2-3
Om indikatoren
Denne indikatoren kan si hvordan behandlingen (respirasjonsstøtte, ernæring, infeksjonsrater etc.) kan redusere eller øke risiko for lungesykdom (BPD) hos premature barn. BPD er en alvorlig diagnose som gir betydelig økt sykelighet, spesielt ved moderat-alvorlige former. Per 2022 er det holdepunkter for at BPD definisjonen vi angir (Jensen et al. 2019) brukes mest internasjonalt. Andre BPD definisjoner benyttes imidlertid også, noe som gjør det vanskelig å sammenligne data med andre studier.
Referanser
- Stensvold HJ, et al. on behalf of the Norwegian Neonatal Network. Neonatal Morbidity and One-Year Survival of Extremely Preterm Infants. Pediatrics, 2017; 139: e20161821.
- Jensen EA, et al. The diagnosis of bronchopulmonary dysplasia in very preterm infants: an evidence-based approach. Am J Respir Crit Care Med. 2019; 200:751-9.
- Bell EF. Mortality, In-Hospital Morbidity, Care Practices, and 2-Year Outcomes for Extremely Preterm Infants in the US, 2013-2018. JAMA 2022; 327: 248-63.
12 Tarmsykdom hos ekstremt premature barn
Andel ekstremt premature barn som utvikler nekrotiserende enterokolitt (NEC) med behov for kirurgisk behandling eller NEC som årsak til død (uten behandling)
Resultatindikator
Inkluderte, undergrupper og presentasjonsnivå
Barn med GA < 28 uker (presentert på regionsnivå)
Eksklusjon
Ingen
Måltall
< 4% av ekstremt premature barn alder utvikler NEC med behov for kirurgisk behandling og/eller dør av NEC.
Om indikatoren
Denne indikatoren vil kunne si noe om hvordan behandlingen ved en nyfødtavdeling evt. kan redusere eller øke risiko for NEC. Diagnosen NEC er vanskelig og det foreslås at kun at kirurgisk NEC eller død av NEC benyttes.
Leger som legger inn data i Neonatalprogrammet må også gjøre en kvalifisert vurdering om en tarmperforasjon skyldes NEC eller alternativt er en fokal intestinal perforasjon (FIP). NEC kodes med P77 og FIP kodes med en P78 diagnose
Referanser
13 Øyesykdom hos ekstremt premature barn
Andel ekstremt premature barn som utvikler en så alvorlig ROP at de mottar behandling med laser eller anti-VEGF
Resultatindikator
Inkluderte, undergrupper og presentasjonsnivå
Barn med GA < 28 uker (presentert på regionsnivå)
Eksklusjon
Ingen
Måltall
< 10% av ekstremt premature barn utvikler en så alvorlig ROP at de mottar behandling med laser eller anti-VEGF.
Om indikatoren
Denne indikatoren vil kunne si noe om hvordan behandlingen ved en nyfødtavdeling evt. kan redusere risiko eller øke for ROP. Diagnosen ROP er noe subjektiv, men må anta at det er bedre samsvar mellom de ulike sykehus i vurdering av om ROP er «behandlingskrevende» eller ikke, enn samsvar i gradering av ROP. Derfor har man for denne KI valgt kun å inkludere barn som er blitt behandlet for alvorlig ROP.
Referanser
Publikasjoner basert på NNK data
2023
Ohnstad, M.O., et al., Associations between unit workloads and outcomes of first extubation attempts in extremely premature infants below a gestational age of 26 weeks. Frontiers in Pediatrics, 2023. 11.
Norman, M., et al., Preterm birth in the Nordic countries—Capacity, management and outcome in neonatal care. Acta Paediatrica, 2023. 112(7): p. 1422-1433.
Huncikova, Z., et al., Late-onset
sepsis in very preterm infants in Norway in 2009–2018: a population-based
study. Archives of Disease in Childhood - Fetal and Neonatal Edition, 2023:
p. fetalneonatal-2022-324977
2022
Vatne, A., et al., Early empirical antibiotics and adverse clinical outcomes in infants born very preterm: A population-based cohort. The Journal of Pediatrics. https://doi.org/10.1016/j.jpeds.2022.09.029
Ohnstad, M., et al., Predictors of extubation success: a population based study of neonates below a gestational age of 26 weeks. BMJ Paediatrics Open 6 (1) 10.1136/bmjpo-2022-001542
Reigstad, H., et al., Early surfactant and non-invasive ventilation versus intubation and surfactant: a propensity score-matched national study. BMJ Paediatrics Open 6 (1) 10.1136/bmjpo-2022-001527
Størdal, E.H., et al., Sepsis treatment options identified by 10-year study of microbial isolates and antibiotic susceptibility in a level-four neonatal intensive care unit. Acta Paediatrica, 2022. 111(3): p. 519-526.
Dahl, T.-M. and A.L. Solevåg, A cross-sectional study of neonatal intensive care unit overcrowding and understaffing associated with bacterial outbreaks. Acta Paediatrica, 2022. 111(11): p. 2090-2097.
2021
Mundal, H.S., et al., Antibiotic Use in Term and Near-Term Newborns. Pediatrics, 2021. 148(6).
Ohnstad, M.O., et al., Duration of Mechanical Ventilation and Extubation Success among Extremely Premature Infants. Neonatology, 2021. 118(1): p. 90-97.
Kynø, N.M., et al., Starting parenting in isolation a qualitative user-initiated study of parents' experiences with hospitalization in Neonatal Intensive Care units during the COVID-19 pandemic. PLOS ONE, 2021. 16(10): p. e0258358.
2020
Vatne A., Klingenberg C., Øymar K., Rønnestad A., Manzoni P., Rettedal S. Reduced antibiotic exposure by serial physical examinations in term neonates at risk of early-onset sepsis. Pediatric Infectious Disease Journal, 2020: p. 438-443.
Grottenberg, B.G., et al., Stable incidence but regional differences in retinopathy of prematurity
in Norway from 2009 to 2017. Acta Ophthalmologica., 2020.
2019
Goodman D., Little GA., Harrison WN., Moen A., Mowitz ME., Ganduglia-Cazaban C., Bronner KK., Doherty JR. The Dartmouth Atlas of Neonatal Intensive Care 2019, Lebanon: The Darthmore Institute of Health Policy & Clinical Practice. Geisel School of Medicine at Dartmouth.
2018
Mreihil K., Nakstad B., Stensvold H.J., Benth J.S., Hansen T.W.R., Scheck O., Nordin S., Prytz A., Hochnowski K., Reiering T., Kennelly S.S., Nygaard E.A., Spenning-Dahlback H.S., Bergqvist F., Skogen A., Versland L.B., Nordhaug K., Guthe H.J.T., Solberg R., Nervik M., Svinvik I.V. Uniform national guidelines do not prevent wide variations in the clinical application of phototherapy for neonatal jaundice. Acta Paediatrica, 2018. 107(4): p. 620-627.
Mreihil K., Benth J.S., Stensvold H.J., Nakstad B., Hansen T.W.R., Scheck O., Nordin S., Prytz A., Hochnowski K., Reiering T., Kennelly S.S., Nygaard E.A., Spenning-Dahlback H.S., Bergqvist F., Skogen A., Versland L.B., Nordhaug K., Guthe H.J.T., Saeed M., Tiarks A., Flagstad G., Haga A., Tveit L.M., Nakutyte D., Lukas L., Solberg R., Nervik M., Svinvik I.V. Phototherapy is commonly used for neonatal jaundice but greater control is needed to avoid toxicity in the most vulnerable infants. Acta Paediatrica, International Journal of Paediatrics, 2018. 107(4): p. 611-619.
Stensvold, H.J., Lang, A.M., Strømmen, K., Abrahamsen, T.G., Øglænd, B., Pripp, A.H., Rønnestad, A.E., Strictly controlled glucose infusion rates are associated with a reduced risk of hyperglycaemia in extremely low birth weight preterm infants. Acta Paediatrica, International Journal of Paediatrics, 2018. 107(3): p. 442-449.
2017
Ohnstad, M.O. and M.T. Solberg, Patient acuity and nurse staffing challenges in Norwegian neonatal intensive care units. 2017. 25(7): p. 569-576.
Stensvold, H.J., Klingenberg, C., Støen, R., Moster, D., Braekke, K., Guthe, H.J., Astrup, H., Rettedal, S., Gronn, M., Rønnestad, A.E. Neonatal Morbidity and 1-Year Survival of Extremely Preterm Infants. Pediatrics, 2017. 139(3).
2016
Burns, M.L., Stensvold, H.J., Risnes, K., Guthe, H.J., Astrup, H., Nordhov, S.M., Selberg, T.R., Rønnestad, A.E., Lang, A.M. Inotropic Therapy in Newborns, A Population-Based National Registry Study*. Pediatric Critical Care Medicine, 2016. 17(10): p. 948-956.
Fjalstad, J.W., Stensvold, H.J., Bergseng, H., Simonsen, G.S., Salvesen, B., Rønnestad, A.E., Klingenberg, C. Early-onset Sepsis and Antibiotic Exposure in Term Infants: A Nationwide Population-based Study in Norway. Pediatric Infectious Disease Journal, 2016. 35(1): p. 1-6.
Helseatlas, A. Moen, and Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister. Norsk nyfødtmedisinsk Helseatlas 2009-2014. 2016
2015
Stensvold, H.J., Strømmen, K., Lang, A.M., Abrahamsen, T.G., Steen, E.K., Pripp, A.H., Rønnestad, A.E. Early Enhanced Parenteral Nutrition, Hyperglycemia, and death among Extremely Low-Birth-Weight Infants. JAMA Pediatr. 2015 Nov; 169 (11):1003-10.