Bakgrunn

En stor utfordring i dagens kreftbehandling er kompleksiteten i behandlingen. En viktig årsak til dette er bruken av kjemoterapi og annen medikamentell behandling, stråleterapi og ressurskrevende undersøkelser mot livets slutt.

Effekten av kjemoterapi i livets sluttfase kan være krevende å forutsi, den kan gi plagsomme bivirkninger, pågå over lang tid og medføre hyppige sykehusbesøk og innleggelser. Samlet resulterer dette i mindre tid hjemme uten at man kan påvise sikker overlevelsesgevinst. Det er dokumentert at mange pasienter har dårligere livskvalitet og flere plager når de får intensiv behandling i sen fase av uhelbredelig kreftsykdom. For legene er det krevende å vite når man skal avslutte denne type behandling. Forskning viser også at systematisk palliativ behandling som fokuserer på optimal symptomlindring og bedring av livskvalitet for både pasient og pårørende, ofte blir introdusert for sent i sykdomsforløpet.

Tidlig introduksjon av et helhetlig palliativt tilbud til pasienter med begrenset levetid kan gi bedre livskvalitet og faktisk også forlenget overlevelse. Slike funn fra utenlandske studier har ført til at ledende internasjonale eksperter anbefaler en tettere integrasjon mellom onkologi og palliasjon til pasienter med uhelbredelig kreftsykdom.