10 år med Scandinavian Journal of Pain

Anestesioverlege og professor emeritus Harald Breivik kan feire at han har satt like lenge i redaktørstolen. Det var nemlig han som tok initiativet til å starte tidsskriftet.
– Det var behov for et skandinavisk tidsskrift for smerteforskning fordi den nordiske tradisjonen har vært sterk på smerteforskning i alle år. Før fantes det bare tre-fire internasjonale smertetidsskrifter, og det var for vanskelig for yngre forskere å få sine artikler publisert i for eksempel tidsskriftet PAIN fra IASP – the International Association for the Study of Pain. Vi følte at det var behov for et tidsskrift hvor det var litt lettere å bli publisert. Det måtte også være på engelsk for at det skulle komme ut i den store verden, forteller Breivik.

Synlig for hele verden

Første utgave av Scandinavian Journal of Pain kom ut i mai 2009 og var et spesialnummer med fullstendige forskningsartikler fra hele Norden. Deretter kom den første ordinære utgaven ut i 2010.
– Det er klart at et nytt tidsskrift skal ha manuskripter som er gode nok. Vi fikk publisert gode nok artikler til at vi kunne fortsette. Artiklene må handle om temaer som er av interesse for alt helsepersonell som jobber med smerte. I dag får vi inn manuskripter fra hele verden, blant annet fra USA, UK, Australia og Canada, Iran og India, fra Brasil, Japan og Kina. Så vi publiserer ikke bare skandinavisk forskning lenger, sier Breivik.

Scandinavian Journal of Pain har gradvis blitt større og viktigere. I 2016 ble Scandinavian Journal of Pain akseptert som et kvalitets-tidsskrift av Medline i USA, det nasjonale medisinske biblioteket i USA.
– De har oversikt over all verdens medisinsk litteratur. På grunn av Medline siteres vi også på PubMed. Det betyr at alt som er publisert fra 2009 er synlig over hele verden. Det gjør at det er verdifullt, også karrieremessig for yngre smerteforskere, å bli publisert hos oss, sier den stolte redaktøren.

Sterk skandinavisk smertetradisjon

Helt frem til 2017 ble fagskriftet publisert hovedsakelig digitalt, pluss en komprimert papirutgave, av Elsevier som er verdens største forlag for medisinsk vitenskapelig litteratur. Fra 2018 publiseres en fullstendig papirversjon samtidig med en digital versjon fra forlaget De Gruyter. Tidsskriftet kommer ut fire ganger i året med ny og aktuell smerteforskning.

– Det er litt vanskelig å vite nøyaktig hvor mange som leser tidsskriftet. Men allerede for to-tre år siden var det over 30.000 nedlastninger fra Internett av den digitale utgaven. Det er om lag 2.000 abonnenter av papirutgaven, forteller Breivik og legger til:
– Alle medlemmer av Norsk Smerteforening er abonnenter. Dette har vært en viktig avtale helt fra begynnelsen i 2009. Prisen på abonnementet inngår i medlemsavgiften for de rundt 300 medlemmene. I tillegg er tidsskriftet vårt tilgjengelig i veldig mange medisinske biblioteker rundt om i verden, sier Breivik.

Et viktig samarbeid

Eier av tidsskriftet er the Scandinavian Association for the Study of Pain (SASP). Redaktør Breivik var med på å opprette den skandinaviske smerteforeningen SASP i 1976. Han var også den som foreslo opprettelsen av egen norsk smerteforening en del år senere. I dag finnes det rundt 65 nasjonale smerteforeninger i verden. Alle er tilknyttet the International Association for the Study of Pain (IASP), som nasjonale «chapters» i IASP med tilgang til alle undervisningsprogram og utviklingsprosjektet i IASP.

– SASP ble et viktig samarbeid mellom de nordiske landene om smerteforskning på en tid da smerte ikke var et viktig tema i medisinen. Men vi klarte aldri å lage retningslinjer på behandling og undervisning fordi det er så forskjellige kulturer og tradisjoner i de nordiske landene. Så da ble det naturlig at det kom til egne nasjonale smerteforeninger. For at SASP skulle fortsette å være viktig for alle i Norden, kom vi på ideen om å lage et Scandinavian Journal of Pain, sier han.
Alle de nordiske nasjonale smerteforeningene er formelt knyttet til Scandinavian Journal of Pain.

Mindre mystisk med smerte

For 40 år siden ble det gjort lite forskning på smerte, mens i dag har smerte og smerteforskning blitt et stort og viktig felt.
– Forskningsfeltet har nesten eksplodert de siste ti årene. Nå vet vi mye mer om smertemekanismer i sentralnervesystemet og perifert i kroppen. Dette gjør jo at vi lettere forstår og kan hjelpe pasienter som har komplekse sammensatte smertetilstander, som vi før syntes var helt uforståelige, sier Breivik og peker på flere viktige fremskritt.

– Nevrofysiologene har for eksempel vært veldig viktige i nordisk smerteforskning. De kan skille mellom skader på tynne og tykke nervefibre og ulike former for nerveskadesmerter. I tillegg har psykologene kommet mer inn i forståelse av smertemekanismer og i smertebehandlingen, og dette er viktig; de klarer blant annet å påvirke de emosjonelle og kognitive mistolkningene som kroniske smertepasienter lett får, på en god måte. Det er nok et bevis på at medisiner ikke alltid er svaret i behandling av smerte. Ryggmargstimulering er en annen behandling som i større grad har blitt akseptert og kan hjelpe en del pasienter. Videre har fysioterapeutene alltid vært viktige for smertebehandling og de er uunnværlige når nedslitte smertepasienter skal rehabiliteres. Samtidig vet vi at det er barn og eldre som får den dårligste smertebehandlingen. Særlig gjelder dette eldre som har tiltagende kognitiv svikt, sier han.

Og derfor er det så viktig at Avdeling for  smertebehandling  ved Oslo universitetssykehus har fagpersonell fra alle disse viktige fagfeltene og at pasienter med sammensatte, kroniske smertetilstander får en bred bio-psyko-sosial vurdering og behandling.

Ønsker balanse i artiklene

Det er viktig at det er en balanse i innholdet som  Scandinavian Journal of Pain publiserer, mener redaktøren.
– Vi er opptatt av å få til en balanse og vise at de som trenger medisiner, bør få dette. Og at de som får mer bivirkninger enn smertelindring av medisinen, ikke bør få medisinen. Jeg tror vi kan ha bidratt til at det er mer balansert bruk av viktige smertelindrende medikamenter i Norden. USA er et ekstremt eksempel på hvordan smertepasienter kan bli feilbehandlet med sterke medisiner, sier Breivik.