Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Spørreskjemaer brukt i OUS smerteregister

Her er en oversikt over spørreskjemaer som benyttes i OUS smerteregister. Hovedformålet er er at brukere av dataene kan få oversikt over hvordan spørreskjemaene er bygget opp, og hvordan de skåres. Aktuelle referanser, for eksempel til cut-offs og valideringsartikler er tilgjengelige (disse referansene er ikke uttømmende)

Vanlige demografiske variabler: Fødselsnummer, Kjønn, Fødselsdato, Dødsdato, Kommune, Fylke, Helseforetak, Vekt, Høyde, BMI, Røyk, Snus, Sivilstand, Barn under 18 år, Utdanningsnivå, Arbeidssituasjon, Antall år ute av arbeid, Sosiale ytelser, Egenvurdering av privatøkonomi, Pågående erstatningssøknad. 

Tidsperiode for innsamling 

Desember 2020 – p.t. 

Oswestry Disability Index (ODI) er et spørreskjema som kartlegger funksjonsbegrensninger hos personer med smerte. Opprinnelig var skjemaet rettet mot ryggsmerter, men i skjemaversjonen som benyttes i OUS smerteregister retter skjemaet seg mot personer med langvarig smerte.  

Skjemaet inneholder 10 spørsmål som omhandler smerter og daglige aktiviteter (personlig hygiene, løfte, gå, sitte, stå, søvn, seksualliv og reising). Spørsmålene besvares med svaralternativer som rangeres fra 0 til 5 der høyere skår indikerer større funksjonsbegrensning. 

ODI ble først utviklet på engelsk av Fairbank og kollegaer i 1980. Skjemaet ble oversatt til norsk av Grotle og kollegaer i 2001. Psykometriske egenskaper for orginalskjemaet er testet, og ODI viser seg å ha god valid og reliabelt i både original engelsk (Fairbank, 1980) og norsk versjon (Grotle, 2003). Modifisert OSR versjon er under psykometrisk testing. 

Tisdperiode for innsamling 

Desember 2020 – p.t. 

Cut-off brukt i registeret

Informasjon om cut-off brukt i registeret kommer.

Referanser: 

Fairbank JC, Couper J, Davies JB, O’Brien JP. The Oswestry low back pain disability questionnaire. Physiotherapy 1980;66:271–3. 

Kort beskrivelse: 

Pasienten bes om å velge lokalisering av smertene som hen henvises til avdelingen for, og om smertene er generaliserte eller ikke. De som svarer nei markerer områder der de har smerter, f.eks «Rygg, øvre» eller Rygg, nedre».  

Antall spørsmål og svaralternativ. 

Vi har delt kroppen inn i 22 regioner. 

Tisdperiode for innsamling 
Desember 2020 – p.t. 

Kort beskrivelse: Smerteintensitet måles med NRS 0-10 (Numeric Rating Scale) 

Antall spørsmål og svaralternativ. 

Fem ulike spørsmål om smerteintensitet.  

Innledningen er: Smerteintensitet: På en skala fra null til ti, der 0 = «Ingen smerte» og 10 = «sterkest tenkelige smerte»: 

  1. Hvor sterk har smerten vanligvis vært? 
  2. Høyeste smerteintensitet siste uke 
  3. Gjennomsnittlig smerteintensitet siste uke 
  4. Laveste smerteintensitet siste uke 
  5. Smerteintensitet nå 

Svaralternativ: 
0= Ingen smerte, 10 = Verst tenkelige smerte 
Det er også et svaralternativ til: Ikke aktuelt 

Ett spørsmål om smertens plagsomhet: 
Plagsomhet: På en skala fra null til ti, der 0 = «ikke plagsomt» og 10 = «verst tenkelige plage»: Hvor plagsom har smerten vanligvis vært? 

Svaralternativ: 

0= Ikke plagsomt, 10 = Verst tenkelige plagsomhet 
Det er også et svaralternativ til: Ikke aktuelt 

Tisdperiode for innsamling 

Desember 2020 – p.t. 

Referanser: 

Hjermstad, M. J., Fayers, P. M., Haugen, D. F., Caraceni, A., Hanks, G. W., Loge, J. H., Fainsinger, R., Aass, N., Kaasa, S., & European Palliative Care Research Collaborative (EPCRC) (2011). Studies comparing Numerical Rating Scales, Verbal Rating Scales, and Visual Analogue Scales for assessment of pain intensity in adults: a systematic literature review. Journal of pain and symptom management, 41(6), 1073–1093. https://doi.org/10.1016/j.jpainsymman.2010.08.016 

Breivik, H., Borchgrevink, P. C., Allen, S. M., Rosseland, L. A., Romundstad, L., Hals, E. K., Kvarstein, G., & Stubhaug, A. (2008). Assessment of pain. British journal of anaesthesia, 101(1), 17–24. https://doi.org/10.1093/bja/aen103 

Kort beskrivelse 

Vi har spørsmål om smertevariasjon, berøring/trykk, og anfall (med smerteanfall mener vi anfall som kommer av seg selv, det vil si ikke i forbindelse med bevegelse). 

  1. Er du plaget av smerteanfall som varer alt fra sekunder til noen timer? 
  2. Hvor lenge varer smerteanfallene vanligvis? 
  3. Smerteanfallenes smerteintensitet (NRS 0-10) 
  4. Hvor mange slike smerteanfall har du hatt siste 24 timer?

    Spørsmål om smerte i forhold til berøring og trykk  

  5. Hva er maksimal smerteintensitet ved lett berøring til vanlig (F.eks klær, dusj, dyne, når du stryker fingre over smerteområdet m.m.)? (NRS 0-10) 
  6. Hva er maksimal smerteintensitet ved lett trykk med en finger mot smertefullt område? 

Mer informasjon kommer

EuroQoL 5D 5L (EQ-5F-5L) er et spørreskjema som kartlegger helsestatus og livskvalitet hos både friste og syke personer.

Skjemaet er todelt. EQ-5D-5L index og EQ VAS.  

EQ index inneholder 5 spørsmål om mobilitet, personlig stell, daglige aktiviteter, smerte/ubehag og angst/depresjon. Det er 5 svaralternativer som indikerer fra ingen til svært store problemer eller symptomer.  

EQ VAS eller «helsebarometeret» inneholder ett spørsmål om pasientens opplevelse av helse i dag. Svaralternativene rangerer på en vertikal visuell analog skala, der pasienten indikerer helsestatusen sin fra 0 til 100 (dårligste til beste helsen man kan tenke seg).  

Tidsperiode for innsamling 

Desember 2020 – p.t. 

Cut-off brukt i registeret

Norske normdata for indeksen finnes (Garratt et al, 2021), og registeret benytter seg av et "value set" for å skåre EQ-5D-5L-indeksen. Det er enda ikke utviklet et value set for norske forhold, og OSR indekserer derfor som Garratt, et al (2021) anbefaler, ved å bruke det for UK/England. Slike value set finnes for kun få land, og mange benytter det som er utviklet i U.K/England .

På EuroQol sin nettside finnes value-set. Merk at noen value-sett er er konvertert fra EQ-5D-3L, merket "crosswalk". 

Referanser 

Devlin, N. J., Shah, K. K., Feng, Y., Mulhern, B., & van Hout, B. (2018). Valuing health-related quality of life: An EQ-5D-5L value set for England. Health economics27(1), 7–22. https://doi.org/10.1002/hec.3564

Euroqol (2025). Value sets. Date: 17/2-2025. https://euroqol.org/information-and-support/resources/value-sets/Qol

Garratt, A.M., Hansen, T.M., Augestad, L.A. et al. Norwegian population norms for the EQ-5D-5L: results from a general population survey. Qual Life Res 31, 517–526 (2022). https://doi.org/10.1007/s11136-021-02938-7

Informasjon kommer

Informasjon kommer

Informasjon kommer

Informasjon kommer

Informasjon kommer

Kort beskrivelse 

PHQ-4 er screeningverktøy for angst og depresjon, som er vurdert som nyttig i Helsedirektoratets rapport om måling av Livskvalitet (Nes, 2018).  

 Hvor ofte har du vært plaget av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene? 

  1. Følt deg nervøs, engstelig eller på tuppa
  2. Ikke klart å stoppe eller kontrollere bekymringene dine
  3. Liten interesse for eller glede av å gjøre ting  
  4. Følt deg nedfor, deprimert eller fylt av håpløshet 

Skåring fra 0 (Ikke i det tatt) til 3 (Nesten hver dag) 

Cut-off

Informasjon om cutoff-verdier kommer

Referanser 

Livskavlitet Nes, Hansen og Barstad, 2018. Nr: IS-2727) 

Havnen A, Lydersen S, Mandahl A, Lara-Cabrera ML. Factor structure of the patient health questionnaire-4 in adults with attention-deficit/hyperactivity disorder. Front Psychiatry. 2023 Jul 14;14:1176298. doi: 10.3389/fpsyt.2023.1176298. PMID: 37520219; PMCID: PMC10375022. 

Löwe, B., Wahl, I., Rose, M., Spitzer, C., Glaesmer, H., Wingenfeld, K., . . . Brähler, E. (2010). A 4- item measure of depression and anxiety: Validation and standardization of the Patient Health Questionnaire-4 (PHQ-4) in the general population. Journal of Affective Disorders, 122(1), 86-95. doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.jad.2009.06.019 

Informasjon kommer

Mer informasjon kommer om de to spørreskjemaene om personlighet som er blitt benyttet.
Spørreskjemaene som er benyttet er Big Five Inventory (BFI-20) fra des. 2020 til juni 2023, og Level of Personality Functioning Scale (LPFS) benyttet fra juni 2023 til p.t.

Kort beskrivelse  

For hver henvisningsperiode registreres diagnoser av lege. Alle pasientene får ICD10, og ICD11-diagnoser, og hoveddiagnose markeres. ICD11 er enda ikke oversatt til norsk, og det er egne diagnoser for smerte. ICD11 har to til tre nivåer, f.eks: 
Nivå 1: MG30.5 Chronic neuropathic pain. 
Nivå 2: MG3051 Chronic peripheral neuropathic pain 

Referanse  

ICD10: søkeverktøy (norsk) 
ICD11: søkeverktøy, faktaark (engelsk) 

Pasientene har vanligvis én til to diagnoser (både ICD10 og ICD11) per henvisning. Diagnosesettingen er koblet til egen dato. 

Tidsperiode for innsamling 

Desember 2020 – p.t. 

Referanser 

Referanser kommer

Informasjon kommer

Sist oppdatert 11.02.2025