Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

ReKS modifiserte metode for oversettelse av spørreskjema

Høsten 2013 utarbeidet ReKS en norsk metodebeskrivelse for oversettelse av spørreskjema, basert på ISPOR metoden. Denne metoden gir en strukturert tilnærming med rom for tilpasninger avhengig av tilgjengelige ressurser.

Tekst: Tone Marte Ljoså, Henrik B. Jacobsen, Lars-Petter Granan, Silje E. Reme.
Regional Kompetansetjeneste for Smerte (ReKS)


Høsten 2013 laget ReKS en norsk metodebeskrivelse for oversettelse av spørreskjema. I litteraturen er det enighet om at den beste metoden er en frem-og-tilbake oversettelse. Anbefalinger for de ulike trinnene og aktørene i oversettelsesprosessen varierer derimot mye. Vi gjorde et litteratursøk, og fant frem til en oversettelsesmetode vi mener er solid. ISPOR metoden gir en grundig beskrivelse av- og begrunnelse for de ulike trinnene i oversettelsesprosessen, og en redegjørelse for hva ulike involverte aktører skal gjøre (Wild, 2005).


ISPOR metoden gir til en viss grad mulighet for ulike løsninger og tilpasninger i forhold til tilgjengelige ressurser som økonomiske midler og kvalifiserte aktører. I vår metodebeskrivelse legger vi vekt på å tilpasse metoden innenfor ISPORs rammer, samtidig som at oversettelsesprosessen skal være gjennomførbar i en klinisk setting og for studenter i et master- eller doktorgradsløp.


ReKS modifiserte metodebeskrivelse for oversettelse av spørreskjema, er fritt tilgjengelig og kan refereres til som en elektronisk kilde: Ljosaa TM, Jacobsen H, Granan L-P, Reme SE. ReKS metodebeskrivelse for oversettelse av spørreskjema


Kort beskrivelse av ulike oversettelsesmetoder

  • WHO
    • Ingen kontakt/samarbeid med forfatter av skjema anbefales
    • Frem-oversettelse utføres bare av en person
    • Forening av frem-oversatte versjoner utføres av WHO gruppe
    • WHO konsulteres underveis i prosessen
    • Pilot test med 10 pasienter anbefales
  • MAPI
    • MAPI konsulteres underveis i prosessen
    • Pilot test på 5-10 pasienter anbefales
  • Beaton 2000
    • Gjennomføring av oversettelsen er uavhengig av en organisasjons involvering
    • Pilot test på 30-40 pasienter anbefales
  • EORTC 
    • To sertifiserte translatører anbefales for frem-oversettelsen
    • Prosjektleder (som ikke har deltatt i oversettelsen) sammenlikner og lager en forent versjon av frem-oversettelsene
    • To oversettere trengs til tilbake-oversettelsen
    • Pilottesting på 10-15 pasienter anbefales (inkluderer en intervjuguide)
  • ISPOR 
    • Forberedelse med klargjøring av konseptforståelse anbefales før oversettelse
    • Frem-oversettelse utføres av to oversettere
    • Inneholder to viktige steg som andre metoder ikke nevner: Forberedelse (før frem-oversettelse) og korrekturlesing før siste utkast av oversatt skjema

 

 Begrunnelse for valg av ISPOR metode som ramme

Litteratur reviewer hevder at det ikke finnes forskningsbasert kunnskap om hvorvidt en metode for oversettelse er bedre enn en annen. De viktigste momentene er at metoden beskriver faste trinn i oversettelsesprosessen, og at metoden innebærer både en frem- og tilbake-oversettelse. Dette sikrer god kvalitet på oversettelsen (Peters, 2011)(Aquadro, 2008). Oversettelsesmetodene som finnes, varierer i krav og anbefalinger rundt antall frem-oversettere og tilbake-oversettere, bruk av ekspertpanel, hvilke kunnskaper og egenskaper oversetterne må ha, organisasjonenes rolle og bidrag i oversettelsen og samarbeid med originalforfatter. Valg av metode er ofte basert på forskerens/studentens preferanser og tilgjengelige ressurser (oversettere, tid og penger).

ISPOR anbefaler å bruke 2 frem-oversettere til forening av den frem-oversatt versjon av spørreskjemaet. Dette mener vi er en fordel fremfor de andre metodene, fordi frem-oversetterne har vært gjennom oversettelsesprosessen og møtt de samme konseptuelle og språklige utfordringene. WHO metoden foreslår at et ekspertpanel skal vurdere den frem-oversatte versjonen av skjemaet. EORTC metoden foreslår at prosjektleder skal sammenlikne og lage en forent versjon av spørreskjemaet. Aktørene i ekspertpanelet i WHO metoden, og prosjektleder i EORTC metoden, har ikke vært med i oversettelsen av skjemaet. Det kan medføre at aktørene overser eller ikke oppdager subtile utfordringer i oversettelsen mellom original språk og til språket som det oversettes til.

ISPOR metoden anbefaler på det sterkeste å ha tidlig kontakt med originalforfatteren av skjemaet. De andre oversettelsesmetodene vektlegger ikke samarbeidet med originalforfatteren på samme måte. Vi mener at et nært samarbeid med originalforfatter er et svært viktig tiltak for å avklare konsepter og forståelse med spørsmålene og instruksjonene i skjemaet tidlig i prosessen, men også underveis i oversettelsen. Det er forfatteren som vet hva spørsmålene er ment å bety eller måle – og et ekspertpanel kan ikke fullgodt erstatte denne kunnskapen.

Det er problematisk når metodene (MAPI, WHO) legger stor vekt på organisasjonens rolle og innvirkning på oversettelsen for oversettelse av spørreskjema som skjer innenfor akademia og praksisfeltet. Forskere og studenter som ikke har tilgangen til disse organisasjonenes samarbeid, kan ikke følge metoden deres fullt ut. Et ekspertpanel kan overta organisasjonenes rolle, men en slik gruppe kan ikke fullgodt erstatte en organisasjon som har mye erfaring med- og eksperter knyttet til oversettelse og kulturell tilpasning av skjema. ISPOR metoden krever ikke at noen av trinnene i oversettelsesprosessen må vurderes eller overvåkes av en organisasjon.

Det er utfordrende at noen metoder anbefaler pilot testing/kognitiv debriefing på 30 til 40 pasienter i målgruppen (Beaton, 2000), mens andre sier det er tilstrekkelig med 5-10 pasienter (MAPI, WHO). En pilottesting på 30-40 pasienter er svært ressurskrevende, og antakeligvis oppnår man saturasjon i materialet med langt færre informanter. ISPOR metoden vektlegger at metoden skal være gjennomførbar i henhold til tilgjengelige ressurser, og anbefaler en gruppe på 5-8 pasienter som er overkommelig innenfor rammen til de fleste kliniske prosjekter og studentprosjekter.

Vi vurderer at ISPOR er den mest solide og gjennomførbare oversettelsesmetode av flere grunner:
- Inkluderer samarbeid med forfatteren i flere trinn av oversettelsesprosessen
- Forklarer og gir rasjonale for viktige steg i prosessen
- Bygger på review av tidligere foreslåtte metoder for oversettelse av skjemaer
- Er mulig å gjennomføre av akademikere/studenter da prosessen ikke er avhengig av at en organisasjon skal være vurdere rapporter fra prosjektet, og være delaktige i forening av ulike versjoner av skjemaoversettelser
- Bruker ikke ekspertpanel og flere sertifiserte translatører, som gjør skjemaoversettelse meget kostbart og vanskelig gjennomførbart i kliniske/student prosjekter.

 

Referanser

Se i metodebeskrivelsen

Sist oppdatert 21.08.2024