Kan transkutan elektrisk nervestimulering (TENS) lindre smerter?

TENS er forkortelsen for «transkutan elektrisk nervestimulering», som innebærer å gi elektrisk stimulering av nerver gjennom huden. TENS er et bærbart, batteridrevet apparat som gir vekselsvis strøm via elektroder som settes på huden. Stimuleringen kan ha forskjellig pulserate (Hz), pulsvidde (mikrosekunder) og strømstyrke (mA). Smertelindringsprogrammene er blant annet designet for å blokkere nociseptive signaler (eller «smerteimpulser»), og har størst effekt under selve behandlingen. ​

Personer med smerter fra muskler, ledd, hud, indre organer eller nervesystemet, og som ønsker flere verktøy for smertelindring, kan ha nytte av TENS. Nyere forskning har vist at indikasjoner for TENS er tilstedeværelse av smerte, heller enn smertetype, medisinske diagnoser og klinisk kontekst (Johnson, Paley, Jones et al., 2022).

 

TENS kan brukes både for å øke funksjon og fremme avslapping hos personer med smerte. De som trenger å øke sin funksjon kan ha TENS-stimulering på under trening eller bevegelse. Andre har behov for å roe ned kroppen, og de kan bruke TENS for å få hvile. Imidlertid har klinisk erfaring vist at noen pasienter med forhøyet stressrespons kan oppleve strømstimulering som en ytterligere stressfaktor. TENS passer derfor ikke for alle.

Produsenter av TENS fraråder å bruke TENS ved kreft, dyp vene trombose, epilepsi og under første trimester av graviditet. Videre skal ikke TENS benyttes i kombinasjon med elektroniske implantater, slik som pacemaker, defibrillator eller ryggmargsstimuleringssystem. TENS-elektroder skal heller ikke plassers på halsens fremside. TENS er ikke forbundet med alvorlige bivirkninger, men noe hudirritasjon, ømhet og ubehag kan oppstå i sjeldne tilfeller (Johnson et al., 2022).

Stepped care model for pain management er utviklet av The American Academy of Pain Medicine. Modellen demonstrerer en trinnvis tilnærming til smertebehandling. TENS er vurdert som et supplement til behandling i alle modellens trinn, på samme nivå som varme- og kuldebehandling (Johnson, 2021).​

Individuell TENS-utp​røving

Ved Avdeling for smertebehandling, OUS, får pasienter individuell opplæring i bruk av TENS hos fysioterapeutene.  Tilpasningsprosedyrene inkluderer å finne passende behandlingsprogram, riktig plassering av elektroder, samt å angi når pasienten kan ha mest nytte av stimuleringen i løpet av en vanlig dag. Pasienten styrer apparatet selv fra ​første stund, og låner det med seg hjem i noen uker. Etter prøveperioden evalueres virkningen, og fysioterapeuten søker eventuelt om langvarig utlån fra behandlingshjelpemidler. Å spesifisere ulike TENS innstillinger for spesifikke smertetilstander er ikke nødvendig. Gibson et al. (2019) understreker viktigheten av at stimuleringsintensiteten skal gi en sterk, men behagelig og ikke-smertefull stimulering. Ettersom kroppen venner seg til stimuleringen, må strømstyrken gradvis økes gjennom behandlingen. Dette er noe av grunnen til at vi oppfordrer til å bruke TENS maksimalt 2 timer av gangen, og inntil 4 ganger daglig. 

TENS elektrodene plasseres nær det smertefulle området. Illustrasjonen nedenfor viser eksempler på hvor elektrodene kan settes ved smerter lokalisert til ulike steder på kroppen.

Pasienterfaringer – et variert bil​de

Mange pasienter rapporterer om umiddelbar smertereduksjon etter TENS-behandling, noe som blant annet kan gjøre aktivitet og bevegelse lettere. Noen forteller at behandlingen letter trykk i hodet, eller at den bedrer søvnkvaliteten, for eksempel dersom de bruker det rett før de skal legge seg. Andre erstatter medikamentbruk med TENS, og klarer å trappe ned på smertestillende medikamenter. Dersom TENS øker funksjon, kan det virke positivt på psykologisk velvære overtid. Imidlertid er det noen som etter utprøving konkluderer med at de foretrekker andre tiltak, siden stimuleringen ikke lindrer smerten, eller at det blir for upraktisk å bruke. 

Evidens for TENS-effekt på sme​​rter

TENS er ikke en kurativ behandling. Hensikten med stimuleringen er både perifer og sentral nociseptiv nevromodulering for å dempe smerte. TENS er en ikke-farmakologisk behandling og kan brukes alene eller som et supplement til behandling av både akutte- og langvarige smertetilstander. TENS virker trolig gjennom å stimulere berøringsnervefibrer som i sin tur blokkerer eller reduserer overføring av smertesignaler i ryggmargen og videre opp til hjernen. I tillegg antas det at TENS stimulerer hjernens produksjon av endorfiner, og aktiverer nedadgående smertehemming i sentralnervesystemet eller blokkerer aktivitet i perifere nerver (Gibson et al., 2019).

Til tross for over 50 års forskning på TENS er det fortsatt usikkerhet rundt dens eksakte virkemåte og kliniske effekt. Oversiktsartikler rapporterer om metodiske svakheter ved de randomiserte kontrollerte studiene som ser på effekten av TENS. Svakhetene er blant annet små utvalgsstørrelser, inadekvate metoder for randomisering, samt utfordringer med å lage placebokontrollerte grupper og å gjennomføre blinding. Metodiske, prosedurale og designmessige variasjoner mellom studiene gjør det vanskelig å evaluere om og hvor godt TENS lindrer smerte. Kunnskapen om effekten på ulike smertetilstander er usikker. For eksempel viser studier som undersøker effekten av TENS på spesifikke smertetilstander inkonsistente funn. Studier som undersøker effekten av TENS på smerte generelt finner imidlertid at sterk ikke-smertefull stimulering på eller i nærheten av det smertefulle området reduserer smerte under- eller rett etter stimulering (Gibson et al., 2019, Johnson et al., 2022). TENS kan altså være et nyttig tiltak for smertepasienter, men vi vet foreløpig lite om hvorvidt effekten skiller seg mellom ulike smertetilstander. 

Oppsumm​​ering

Gibson, W., Wand, B. M., Meads, C., Catley, M. J., & O'Connell, N. E. (2019). Transcutaneous electrical nerve stimulation (TENS) for chronic pain - An overview of Cochrane Reviews. Cochrane Database of Systematic Reviews, 2019(2), CD011890-CD011890. https://doi.org/10.1002/14651858.CD011890.pub2 

Johnson, M. I. (2021). Resolving long-standing uncertainty about the clinical efficacy of transcutaneous electrical nerve stimulation (Tens) to relieve pain: A comprehensive review of factors influencing outcome. Medicina (Kaunas), 57(4), 378. https://doi.org/10.3390/medicina57040378 

Johnson, M. I., Paley, C. A., Jones, G., Mulvey, M. R., & Wittkopf, P. G. (2022). Efficacy and safety of transcutaneous electrical nerve stimulation (TENS) for acute and chronic pain in adults: a systematic review and meta-analysis of 381 studies (the meta-TENS study). BMJ Open, 12(2), e051073-e051073. https://doi.org/10.1136/bmjopen-2021-051073 
Johnson, M. I., Paley, C. A., Wittkopf, P. G., Mulvey, M. R., & Jones, G. (2022).

 

Characterising the Features of 381 Clinical Studies Evaluating Transcutaneous Electrical Nerve Stimulation (TENS) for Pain Relief: A Secondary Analysis of the Meta-TENS Study to Improve Future Research. Medicina (Kaunas, Lithuania), 58(6), 803. https://doi.org/10.3390/medicina58060803 
​

​