Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Kan vagusnervestimulering lindre symptomer hos pasienter med langvarige smerter?

Vagusnerven formidler informasjon om smerte, stress, avslapning og motivasjon. Stimulering av vagusnerven kan muligens ha en gunstig effekt på hjerterytmen og lindre ubehagelige symptomer.

Charles Paccione
Publisert 22.02.2023
Bilde av en person foran e hode med tannhjul som hjerne

Fibromyalgi er en smertetilstand som rammer tre til fem prosent av befolkningen og andelen som opplever bedring av dagens behandlingsmetoder er lav. Det trengs derfor nye trygge og effektive tiltak. Vagusnervestimulering kan være et slikt alternativ. Et nytt doktorgradsprosjekt ved Oslo universitetssykehus har sett nærmere på dette.

Vagusnervestimulering

Vagusnerven er en kranienerve som forbinder de viktigste organsystemene med hjernen. Informasjon om smerte, stress, avslapning og motivasjon sendes frem og tilbake gjennom vagusnerven. Nevrofysiologer, mind-body forskere og smertespesialister har de senere årene begynt å utforske hvordan vagusnervefunksjonaliteten kan optimaliseres hos pasienter med langvarige smerter.

Vagusnervestimulering kan gjøres ved å stimulere ørets gren av vagusnerven, ettersom den strekker seg til det ytre øret. Ved slik behandling plasseres en elektrode på øret (tragus) for stimulering. Effekten av vagusnervestimulering kan undersøkes ved hjelp av mål på hjerteratevariabilitet. Dette går ut på å måle hvor mye tiden mellom hvert hjerteslag varierer. Hjerteratevariabilitet er i denne sammenhengen et mål på hvor raskt det autonome nervesystemet, som vagusnerven er en del av, greier å skifte mellom å være aktivt og å hvile. ​

Fibromyalgi og langvarig smer​​te

Fibromyalgi er en langvarig smertetilstand kjennetegnet av smerter i muskler og senefester flere ulike steder i kroppen (Clauw, 2014). Forekomsten er på 3-5 % i befolkningen, men langt flere kvinner enn menn rammes. Tilstanden utvikler seg gradvis, og et vanlig bilde er at den starter med vage symptomer som sakte forverres. Pasienter med fibromyalgi har vedvarende og ofte konstante smerter. Smertene er gjerne beskrevet som brennende eller verkende og lokalisert til flere steder i muskler, bindevev, sener og leddbånd. Mange har også søvnmangel grunnet smerter og ubehag nattestid, og hodepine og hukommelsesproblemer ses ofte i sammenheng med dette.

Behandling​seffekt

Det benyttes både medikamentelle og ikke-medikamentelle metoder i behandlingen av fibromyalgi. Allikevel er det en høy andel av pasientene som ikke responderer på behandling. Det anses derfor som svært viktig å undersøke effekten av nye behandlingstilnærminger. Her inngår vagusnervestimulering som et alternativ, noe som var fokus i et nylig ferdigstilt doktorgradsprosjekt, utført av Chales Ethan Paccione.

Doktorgradsprosjekt om vagusnerv​estimulering

Paccione har gjennom sitt doktorgradsprosjekt utviklet og validert en ny teoretisk modell og en ny behandling, samt utforsket hvordan både eksperimentell og klinisk smerte påvirker vagusnervefunksjon hos personer med langvarige smerter. ​

Den første artikkelen undersøkte om psykologisk stress (angst og depresjon) påvirker virkningen kardiovaskulær og autonom aktivitet har på eksperimentelt påført smerte hos langvarige smertepasienter. Kuldepressortesten ble brukt til å indusere smerte. Resultatene viste at psykologisk stress har betydning for effekten parasympatisk aktivitet og autonom regulering har på smerteintensitet og smertetoleranse.

Den andre artikkelen i doktorgradsarbeidet til Paccione undersøkte og sammenlignet behandlingseffekten av aktiv og inaktiv vagusnervestimulering og aktive og inaktive meditative pusteøvelser hos pasienter med fibromylagi. Pasientene ble randomisert til å delta i en av disse fire gruppene. Behandlingen ble gjennomført hjemme og av pasienten selv. Alle måtte utføre vagusnervestimulering eller pusteøvelser 15 minutter om morgenen og 15 minutter om kvelden - hver dag i to uker.

Det viste seg å ikke være noen forskjeller i hjerteratevariabilitet mellom behandlingsgruppene. Det ble heller ikke funnet noen forskjeller mellom aktiv og inaktiv behandling på smerteintensitet. Endret hjerteratevariabilitet under behandlingen var negativt korrelert med endringer i selvrapportert smerteintensitet når utvalget ble sett under ett. Resultatene indikerer at hjerteratevariabilitet ikke er assosiert med redusert smerteintensitet hos pasienter med fibromyalgi. Pusteøvelser eller vagusnervestimulering ser heller ikke ut til å redusere smerteintensitet.

Oppsummert indikerer resultatene fra prosjektet at de små smertereduserende effektene av pusteøvelser og / eller vagusnervestimulering oppstår uten at hjerteratevariabilitet endres. Det er vanskelig å avgjøre hva som skaper disse små effektene på smerte over en kort behandlingsperiode på to uker. Ettersom aktive og inaktive behandlinger ser ut til å ha lik effekt ved slik kortvarig behandling er det behov for at longitudinelle studier undersøker muligheten for effekt gjennom lengre behandlingsperioder.

Prosjektet konkluderer med at effekten hjerteratevariabilitet har på smertetoleranse og intensitet skapes indirekte gjennom stress, og at denne effekten ikke er ulik for kvinner og menn. Funnene indikerer at det er behov for mer forskning for å bedre forstå disse intervensjonene og deres kliniske nytteverdi for pasienter med langvarig smerte.

Referanse

Clauw, D. J. (2014). Fibromyalgia. A Clinical Review. JAMA; 311:15