Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Kartlegging av alvorlige livshendelser hos pasienter med langvarige smertetilstander

Mange pasienter med langvarige smerter har opplevd en eller flere alvorlige hendelser i løpet av livet. Hos noen kan følgene av disse hendelsene påvirke smertetilstanden. Kjennskap til pasientenes alvorlige livshendelser kan dermed bidra til at bedre og mer treffsikker behandling blir gitt.

Tekst av: Lene Therese Bergerud Linnemørken, doktorgradsstipendiat ved Avdeling for forskning og utvikling, Akuttklinikken, Oslo universitetssykehus HF
Publisert 14.06.2023
Sist oppdatert 15.06.2023
Illustrasjon av en mann som snakker med en person som kan være en psykolog

Til tross for dette har vi lite kunnskap om kartlegging av slike hendelser i denne pasientgruppen. En fersk studie viser at spørreskjemaet «Kartlegging av belastende livshendelser» er et velegnet og nyttig verktøy for kartlegging av alvorlige livshendelser hos pasienter med langvarige smerter.​

Fire av fem pasienter med langvarige smerter oppgir at de har opplevd minst en alvorlig hendelse i løpet av livet (Linnemoerken et al., 2020). «Alvorlige hendelser» forstås her som hendelser hvor liv og helse var eller kunne ha vært i fare, det kan blant annet være ulykker, naturkatastrofer, vold og overgrep. For noen fører slike opplevelser til utvikling av posttraumatisk stresslidelse (PTSD), en lidelse kjennetegnet av gjenopplevelser av hendelsen, unngåelse av det som kan minne om hendelsen og økt psykisk aktivering (American Psychiatric Association, 2013).

Langvarige smerter og PTSD kan gjensidig opprettholde hverandre, da symptomer fra den ene lidelsen kan ha en negativ effekt på den andre og vice versa (Sharp & Harvey, 2001). Symptomer som frykt, engstelse og unngåelse etter en alvorlig hendelse kan altså bidra til at smertetilstanden vedvarer, og det kan gjøre behandlingen mer utfordrende. Det er derfor viktig at behandlerne har kjennskap til eventuelle alvorlige livshendelser og følgene av disse når de planlegger behandlingstilnærming. Til tross for dette blir pasientene sjelden spurt om sine opplevelser når de møter til time ved smerteklinikker. Det finnes en rekke spørreskjemaer som kan hjelpe behandlere med å kartlegge pasientenes alvorlige livshendelser, og disse blir ofte brukt i andre pasientgrupper. Det er imidlertid få studier som har undersøkt hvorvidt disse skjemaene fungerer godt på smerteklinikker. Det er også lite kunnskap om hvordan pasientene selv opplever et fokus på alvorlige livshendelser når de møter til smertebehandling. 

​​Forskningsprosjekt ved Avdeling for smertebehandling, Oslo un​iversitetssykehus​

Spørreskjemaet «Kartlegging av belastende livshendelser» (KBL, Goodman et al., 1998; Thoresen & Øverlien, 2013) er ett av skjemaene som ofte brukes til å kartlegge hendelser som er av en så alvorlig karakter at noen kan utvikle PTSD etter å ha vært utsatt for dem. I denne studien undersøkte vi hvorvidt dette skjemaet kan brukes i en smerteklinikk. Vi så nærmere på egenskaper ved selve skjemaet, som hvorvidt det faktisk måler det vi tror det måler (alvorlige livshendelser, ikke andre hendelser), om det registrerer alle de alvorlige hendelsene pasientene har opplevd og om skjemaet er stabilt over tid. Videre ønsket vi å få innsikt i om pasientene selv synes at skjemaet fungerer godt og deres egen vurdering av en slik kartlegging.
 
Deltakerne fylte først ut skjemaet på et nettbrett på smerteklinikken. I skjemaet er det listet opp en rekke alvorlige hendelser, og deltakerne ble bedt om å svare «ja» eller «nei» på om de noen gang har opplevd hver av hendelsene. Skjemaet har også et åpent felt hvor deltakerne kunne legge til hendelser som ikke var nevnt. Alle hendelser som ikke var nevnt i skjemaet, men som ble lagt til av deltakerne, ble vurdert av forskergruppen for å se om de oppfylte kriteriene til «alvorlig hendelser». Denne delen av undersøkelsen ga innblikk i om hendelsene listet opp i skjemaet var passende og om hendelsene deltakerne la til faktisk oppfylte alvorlighetsgradkravene. 
 
I neste del av undersøkelsen ble det gjennomført telefonintervjuer med omlag 10 % av deltakerne, der deltakerne ble bedt om å fylle ut skjemaet muntlig. Denne gangen vurderte vi alvorlighetsgraden av alle hendelsene de fortalte om, avhengig av om de var nevnt i skjemaet eller om deltakerne la de til selv. Deltakerne ble også spurt om de bevisst hadde utelatt å rapportere noen hendelser den første gangen de fylte ut skjemaet. Dette ga oss informasjon om hvor godt skjemaet var i stand til å registrere alle hendelser vi ønsket å registrere og hvor godt det var til å utelate hendelser vi ikke ønsket at skulle bli registrert. I tillegg ga det oss muligheten til å vurdere hvor stabilt skjemaet var over tid.
 
I siste del av undersøkelsen gjennomførte vi dybdeintervjuer med tolv deltakere for å få bedre kunnskap om deres opplevelse av skjemaet og selve kartleggingen. Deltakerne ble bedt om å vurdere positive og negative sider ved skjemaet og ved det å fylle ut et kartleggingsskjema for alvorlige livshendelser på smerteklinikken.
 
Resultatene viste at KBL kan brukes som kartleggingsskjema for alvorlige livshendelser blant pasienter med langvarige smertetilstander. Skjemaet fanget opp 70% av hendelsene vi ønsket å registrere, noe som anses som tilstrekkelig i denne sammenhengen. Videre ble 95% av hendelsene vi ikke ønsket å registrere ikke registrert, noe som er svært bra. Sammenfallet mellom hendelser registrert den første og den andre gangen deltakerne fylte ut skjemaet var moderat. Dette viser at skjemaet er stabilt nok over tid. Resultatene viste også at deltakerne var positive til å gjennomføre slik kartlegging på smerteklinikken, og det var et ønske om å gjøre kartleggingen til standard prosedyre for alle pasienter. ​​

Konklu​​sjon​

Kartleggingsskjemaet KBL er velegnet til bruk i smerteklinikker. Det kan være nyttig for klinikere i valg av behandlingstilnærming, og det er godt mottatt av pasientene. ​

Her er lenke til orginalpublikasjonen.

​​Kilde​r

American Psychiatric Association. (2013). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (5th ed.). American Psychiatric Association. https://doi.org/https://doi.org/10.1176/appi.books.9780890425596

​Goodman, L. A., Corcoran, C., Turner, K., Yuan, N., & Green, B. L. (1998, Jul). Assessing traumatic event exposure: general issues and preliminary findings for the Stressful Life Events Screening Questionnaire. J Trauma Stress, 11(3), 521-542. https://doi.org/10.1023/A:1024456713321

Linnemoerken, L. T. B., Granan, L. P., & Reme, S. E. (2020). Prevalence of Posttraumatic Stress Symptoms and Associated Characteristics Among Patients With Chronic Pain Conditions in a Norwegian University Hospital Outpatient Pain Clinic. Front Psychol, 11, 749. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2020.00749

Sharp, T. J., & Harvey, A. (2001). Chronic pain and post-traumatic stress disorder: mutual maintenance? Clinical Psychology Review, 21. https://doi.org/10.1016/s0272-7358(00)00071-4

Thoresen, S., & Øverlien, C. (2013). Norwegian Translation of the Stressful Life Events Screening Questionnaire. The Norwegian Centre for Violence and Traumatic Stress Studies. Retrieved December 11 from https://www.nkvts.no/content/uploads/2018/03/Kartlegging-av-belastende-livshendelser_KBL.pdf