Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Mange traumepasienter sliter med langvarige smerter

En oppfølgingsstudie på 30 overlevende etter 22.juli-terroren viser at personer som får fysiske skader under traumatiske omstendigheter, har høy risiko for å få langvarige plager.

Elin B. Øvrebø
Publisert 28.05.2019
Sist oppdatert 28.02.2021
10174693-brain-disease-therapy.jpg

Illustrasjonsbilde fra Most photos

Forskere ved Oslo universitetssykehus og Sunnaas sykehus har i tre studier sett på hvordan det har gått med overlevende fra regjeringskvartalet og Utøya etter terroren i 2011. De har tatt for seg kliniske karakteristika og fysisk funksjon, psykiske symptomer og smerter hos pasienter som ble innlagt på sykehus.

80 prosent har langvarige smerter

Totalt ble 48 personer innlagt på sykehus etter angrepene, og 30 personer har latt seg intervjue av forskerne. 18 av disse var fikk alvorlige skader. Likevel kunne hele 24 personer fortelle at de slet med langvarige smerter; halvparten opplevde smerter med en gjennomsnittlig smerteintensitet over 3 (mild til moderat smerte) på en skala fra 0 -10 og de fleste hadde innslag av nerveskadepåvirkning. 30 prosent av dem hadde symptomer for post traumatisk stress. For 22 personer hadde smertene konsekvenser for det daglige livet og 20 hadde brukt smertestillende. 10 personer ble henvist videre til utredning hos smertespesialist.

Les mer om forskningen her

Forskerne fant ut at det er en sammenheng mellom smerteintensitet og post traumatisk stress symptomer, redusert livskvalitet samt redusert psykososial og fysisk funksjon. Selv om graden av skade i utgangspunktet ikke tyder på at personen vil ende opp med fysiske plager, er det stor risiko for utvikling av kroniske smerter. Dette viser behovet for bred tverrfaglig oppfølging i helsetjenesten etter alvorlige ulykker og hendelser med ekstremt belastende omstendigheter.

Ønsker mer samarbeid

Plagene de overlevende fra Utøya opplever har store likheter med  pasientene ved smertepoliklinikken ved Oslo universitetssykehus.  Der behandles  rundt 1.000 nye pasienter hvert år. Mange har traumer i sykehistorien, både fysiske og psykiske, og rundt 25 prosent av dem har post-traumatisk stress syndrom og sliter med blant annet angst og depresjon. Pasientene sliter med sterke smerter (i snitt over 6 i smerteintensitet) over mange år og sover ofte veldig dårlig.

– Så mange som 60 prosent av pasientene våre sliter med konsentrasjonen og 50 prosent har problemer med hukommelsen. Det gjør at flere av dem hverken er i utdanning eller i arbeid, forteller overlege Audun Stubhaug.

Han mener det tverrfaglige samarbeidet til pasientens beste bør styrkes. 
– Vi tror tidlig og god oppfølging til de med høyest risiko for langvarige plager er viktig etter både traumer, intensivopphold og etter store operasjoner, sier Stubhaug.