Ny utgave av Scandinavian Journal of Pain

Kronisk smerte er den vanligste årsaken i verden til at personer er uføre store deler av livene sine. Det finnes nesten ingen behandlinger av kronisk smerte som er såkalt «evidence-based»; at behandlingen er dokumentert sikkert å være effektiv. Dette kommer delvis av at pasienter med kronisk smerte er svært ulikt plaget og belastet, behandlingsmetoder er oftest basert på ulike tradisjoner, og hvor effektivt de ulike behandlingstiltak virker er oftest målt og registrert svært ulikt og subjektivt.

Det er viktig at det kommer på plass godt detaljerte og dokumenterte måter for å registrere alle sider ved pasientens smertetilstand før en behandling settes i gang – slik at alle virkningene av behandlingen kan måles. Oslo universitetssykehus var det første sykehuset i Norge som gjør omfattende registreringer av pasienter som henvises og behandles ved et flerfaglig smerteklinisk miljø. Dette arbeidet skjer gjennom OUS Smerteregister, som ble opprettet av Regional kompetansetjeneste for smerte (ReKS) i 2015. Registeret samler inn data om alle pasienter som utredes, diagnostiseres og eventuelt behandles for ulike langvarige smertetilstander ved Avdeling for smertebehandlings poliklinikk ved OUS Ullevål. Pasientene har i hovedsak langvarige ikke-maligne smertetilstander.

I artikkelen «The Oslo University Hospital Pain Registry: Development of a digital chronic pain registry and baseline data from 1,712 patients» beskriver Lars-Petter Granan og hans medforfattere Silje Endresen Reme, Henrik Børsting Jacobsen, Audun Stubhaug og Tone Marte Ljoså utviklingen av smerteregisteret og resultatet av nesten 2.000 pasienter henvist til Avdelingen mellom 2015 og 2017. Pasientene registreres i en rekke skjemaer som skal belyse alle aspekter ved pasientens smerter og hvilke følger smertene har hatt for pasienten. Klinikerne registrer behandling, pasientene registrerer demografiske data og sitt allmenne funksjonsnivå (The Modified Oswestry Disability Index). På en smertetegning viser pasienten hvor i kroppen de har vondt. Hvordan begynte smertene og hvordan har de utviklet seg over tid? Hvor sterke og hvor plagsomme smertene er registrerer pasienten på 11-delt numeriske intensitetsskalaer (0 = ingen smerte, 10=helt uutholdelige, verst tenkelige smerter). Helserelatert livskvalitet registrerer pasienten på EQ-5D-5L. Psykisk «stress» med angst og depresjonsaspekter registrerer pasienten på Hopkins Symptom Check List-25. Pasienten registrerer sin egen oppfatning av sin helsetilstand, og egen oppfatning av sin mestringsevne. I et eget skjema registrerer pasienten sine ulike funksjonsplager (Bodily Distress Syndrome checklist). Et viktig fenomen for smertepasienter er hvordan de føler at de er blitt møtt og behandlet tidligere—oppfatter de det urimelig? Urettferdig? (Injustice Experience Questionnaire). Grad av slitenhet – utmattelse blir registrert (Chalder Fatigue Questionnaire), likeså søvnforstyrrelser (Insomnia Severity Index). Pasientens tanker om hvordan det skal gå (katastrofetanker (Pain Catastrophizing Scale)). I hvilken grad har de urimelige negative tanker om sine smerter og smerteopplevelser? Og endelig pasientens egen oppfatning av sin helse og velbefinnende (SF36v2).

Disse registreringene viser at alle smertepasientene har svært uheldige eller negative følger på alle sider av sitt liv på grunn av smertene.  Verdien av dette omfattende registeret er at ved å gjenta målingene etter behandlingen er ferdig, vil det kunne komme tydelig frem hvordan smertebehandlingen har påvirket alle negative effekter av pasientens smertetilstand. Derfor er det viktig at dette registeret gjøres kjent, og forhåpentlig tas i bruk av andre behandlingsenheter for langvarige sammensatte smertetilstander. Oppfølgning av de første snart 1.000 pasientene som er ferdig behandlet, foregår nå.

Den andre artikkelen “Chronic Widespread Pain in a tertiary pain clinic: Classification overlap and use of a patient generated quality of life instrument” er skrevet av
Hedda Tschudi-Madsen, Mette Bøymo Kaarbø, Linn Rødevand og Lars-Petter Granan. De har analysert grundig symptom og tegn hos 33 pasienter med generalisert smerte som til dels kan ha diagnosen fibromyalgia, dels kronisk utmattelsessyndrom, og andre brukte diagnoser for pasienter med langvarige sammensatte smerter med ulike følgesymptom. Forfatterne mener at uttrykket muskel/skjelett single-organ-distress-syndrom beskriver både kronisk utbredt smerte og fibromyalgi etter de siste kriteriene fra 2016. Videre mener de at den pasientgenererte indeksen gir viktig klinisk informasjon som ikke kommer frem i vanlig standardiserte pasientrapporterte resultat av behandling. De peker også på at ICD-11 diagnosene av kronisk smerte nå er mer entydige enn tidligere diagnose-liste kriterier (også ICD-10).

Hjemmesiden til The Scandinavian Journal of Pain er https://www.degruyter.com/view/j/sjpain. Alle medlemmer i Norsk Smerteforening (NOSF) og alle medlemmer i Scandinavian Association for the Study of Pain (SASP) får tilgang til Scandinavian Journal of Pain, finansiert av medlemsavgiften. Tidsskriftet finnes også på universitetsbiblioteket i Oslo.