Hva er prisen på langvarig smerte?

Tekst skrevet av Sara M. Vambheim, forsker ved Avdeling for smertebehandling, OUS, og Tone Marte Ljoså, leder Regional kompetansetjeneste for smerte og smertesykepleier ved Avdeling for smertebehandling, OUS.

Det er forsket lite på hvor mye langvarig smerte koster. En ny studie av Audun Stubhaug og kolleger hadde derfor som mål å anslå kostnaden av langvarig smerte forbundet med jobbfravær (sykdom, uførhet, arbeidsledighet) og bruk av helsetjenester i Norge (Stubhaug et al., 2024). Studien benyttet et retrospektivt, matchet kontroll-design og registerdata hvor grupper innad i dette datamaterialet ble sammenlignet. Data fra Tromsøundersøkelsen (Tromsø6) og Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT3) ble koblet med pasientdata (Norsk pasientregister), legemiddel- og refusjonsdata (Reseptregisteret, KUHR-databasen) og trygdkostnadsdata (FD-Trygd).

Studieperioden ble satt til 2010-2016, og totalt 63 782 personer ble inkludert. Deltakerne identifiserte selv om de hadde langvarig smerte eller ikke. Diagnosen ble altså ikke satt eller bekreftet av en lege, men var basert på smerte av 3 – 6 måneders varighet rapportert av deltakerne selv.

Hva er langvarig smerte og hvilke konsekvenser kan det få?

Langvarig smerte defineres ofte ut fra hvor lenge smerten har vart, som regel med en varighet over tre eller seks måneder (Raja et al., 2020). Slike smerter er utbredt og har stor innvirkning på livet og livsførselen til den som rammes.

På verdensbasis anslås det at 31 % av den voksne befolkningen har langvarige smerter (Steingrímsdóttir et al., 2017). Stubhaug og kolleger (2024) fant at andelen er høyere i Norge, og ligger på omlag 36 %. Dette er høyere enn tidligere rapportert, noe som blant annet kan skyldes at smerte var selvrapportert i denne studien. Denne målemetoden kan potensielt overestimere forekomsten. Samtidig kan den fange opp langvarig smerte hos personer som ikke registreres ved bruk av andre målemetoder. Dette kan for eksempel være personer som har langvarig smerte av mindre alvorlig karakter.

Hva koster langvarig smerte i Norge?

Studien til Stubhaug viser at langvarig smerte har en årlig totalkostnad på 128 milliarder kroner. Dette utgjør 4 % av BNP. Produktivitetstap, beregnet som kostnadene for jobbfravær (sykdom, uførhet, arbeidsledighet) for personer i arbeidsfør alder, utgjør ca. 80 % av totalkostnadene. Personer med langvarig smerte var mer sykmeldt enn de uten smerte både i 2008 og 2016, men forskjellen mellom gruppene har blitt mindre de senere årene.  

Bruken av helsetjenester, slik som kiropraktor, fastlege, fysioterapi, rehabilitering og sykehusinnleggelse, var omlag 40 % høyere hos personer med langvarig smerte. Den totale årlige kostnaden for helsetjenestebruk per person var nesten 170 000 kr i 2016. Dette var mer enn dobbelt så mye som kostnaden for bruk av helsetjenester hos personer uten langvarig smerte.

Hva kan gjøres?

Ifølge Helsedirektoratet utgjorde muskel-skjelett tilstander (ICD-10 kapittelet Muskel- og skjelettsystemet) 13.8 % av de totale samfunnskostnadene i 2015 (Helsedirektoratet, 2019). Samtidig mottok forskningsprosjekter rettet mot muskel-skjelett tilstander kun 1.4 % av de totale forskningsmidlene det samme året (Forskningsrådet, 2016). De tverrprofesjonelle smerteklinikkene i Norge har en total kapasitet på å motta omlag 4000 pasienter årlig. Samlet sett illustrerer dette godt at både forskningssatsingen og den kliniske kapasiteten ikke henger sammen med behovet for utvikling og tilbud av nye og bedre tjenester.

Stubhaug og kollegaer fremhever at forskning viser at pasienter med kroniske helseplager setter det å kunne jobbe høyt på listen over ønskede behandlingsmål (Lilliehorn et al., 2013; Vooijs et al., 2018). Når mange pasienter med langvarige smerter står utenfor arbeidslivet, er det ikke overraskende at disse også rapporterer om lav livskvalitet og svak daglig fungering. Helsemyndighetene bør derfor prioritere ressurser til tidlig innsats hos pasienter som står i fare for å få langvarige smerter. Dette kan i sin tur være svært ressursbesparende på sikt – da produktivitetstapet gjennom riktige tiltak kan reduseres kraftig.

Originalstudien kan leses i sin helhet her:

Stubhaug, A., Hansen, J. L., Hallberg, S., Gustavsson, A., Eggen, A. E., & Nielsen, C. S. (2024). The costs of chronic pain—Long‐term estimates. European Journal of Pain. https://doi.org/10.1002/ejp.2234  

Referanser

Helsedirektoratet. (2019). Samfunnskonstnader ved sykdom og ulykker 2015:

Sykdomsbyrde, helsetjenestekostnader, og produksjonstap fordelt på sykdomsgrupper. Hentet fra: Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2015.pdf (helsedirektoratet.no)

Lilliehorn, S., Hamberg, K., Kero, A., & Salander, P. (2013). Meaning of work and the returning process after breast cancer: a longitudinal study of 56 women. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 27(2), 267–274. https://doi.org/10.1111/j.1471-6712.2012.01026.x

Raja, S. N., Carr, D. B., Cohen, M., Finnerup, N. B., Flor, H., Gibson, S., Keefe, F. J., Mogil, J. S., Ringkamp, M., Sluka, K. A., Song, X.-J., Stevens, B., Sullivan, M. D., Tutelman, P. R., Ushida, T., & Vader, K. (2020). The revised International Association for the Study of Pain definition of pain: concepts, challenges, and compromises. Pain, 161(9), 1976–1982. https://doi.org/10.1097/j.pain.0000000000001939

Steingrímsdóttir, Ó. A., Landmark, T., Macfarlane, G. J., & Nielsen, C. S. (2017). Defining chronic pain in epidemiological studies: a systematic review and meta-analysis. Pain, 158(11), 2092–2107. https://doi.org/10.1097/j.pain.0000000000001009

Stubhaug, A., Hansen, J. L., Hallberg, S., Gustavsson, A., Eggen, A. E., & Nielsen, C. S. (2024). The costs of chronic pain—Long‐term estimates. European Journal of Pain. https://doi.org/10.1002/ejp.2234

The  Research  Council  of  Norway.  (2016).  Helseforskning  finansiert  av Norges forskningsråd: Porteføljeanalyse med Health Research Classification System (HRCS)

Vooijs, M., Leensen, M. C. J., Hoving, J. L., Wind, H., & Frings-Dresen, M. H. W. (2018). Value of work for employees with a chronic disease. Occupational Medicine, 68(1), 26–31. https://doi.org/10.1093/occmed/kqx178