Veien til vellykket smertebehandling?

Tekst: Nadine Farnes, PhD-stipendiat, Avdeling for smertebehandling, OUS

Hos pasienter med langvarige smerter er det vist at høy smerteintensitet og redusert funksjonsevne er forbundet med forverring 12 måneder etter behandling ved tverrfaglige smerteklinikker (2). Samtidig er kortere varighet av smertetilstanden, dårligere livskvalitet ved behandlingsstart, høyere utdanningsnivå og å være i arbeid forbundet med bedret livskvalitet 12 måneder etter behandling (3). Ulike smertetilstander kjennetegnes av forskjellige plager – som for eksempel smerteintensitetsnivå og i hvilken grad tilstanden påvirker livskvalitet. Det er derfor viktig å forstå hvordan psykososiale faktorer og behandlingsfaktorer er knyttet til bedring etter behandling hos ulike pasientgrupper. Ved å ha kunnskap om dette kan vi bedre tilpasse smertebehandlingen til den enkelte pasient, og dermed øke sjansen for vellykket behandling. 

Smertetilstander

Vi kan dele pasienter med langvarige smerter inn i to hovedkategorier, basert på om smertene er primære eller sekundære. Primære smerter betyr at smerten ikke skyldes underliggende sykdom eller skade. Eksempler på primærsmerte er fibromyalgi eller komplekst regionalt smertesyndrom. Sekundære smerter betyr derimot at smerten oppstår som følge av underliggende sykdom eller skade. En type sekundær smerte er nevropatisk smerte, som forekommer etter skade eller sykdom i det sentrale eller perifere nervesystemet (4), slik som ryggmargsskade eller amputasjon. Sammenlignet med andre pasienter med langvarige smerter, opplever pasienter med nevropatiske smerter dårligere livskvalitet, mer søvnproblemer og større psykisk belastning (5).

Ulike smertetilstander behandles også ulikt. Dette gjelder type medisiner, men også intervensjoner slik som invasive behandlinger med formål om smertelindring. Hos pasienter med nevropatiske smerter kan for eksempel ryggmargsstimulering være et invasivt alternativ. Ryggmargsstimulering innebærer at man opererer inn en elektrode for å gi svak strøm til ryggmargen. Hos pasienter med nakke og ryggsmerter, kan en invasiv behandling være radiofrekvensbehandling der man varmer nervegrener.

Registerstudie

Vi gjennomførte nylig en studie med mål om å identifisere potensielle pasient- og behandlingsfaktorer som er viktige for positive behandlingsresultater hos pasienter med langvarige smerter.  Pasientene ble behandlet ved Avdeling for Smertebehandling ved Oslo universitetssykehus. Studien inkluderte pasienter med langvarige smerter av typen nevropatiske, sekundære ikke-nevropatiske, og primære. Vi samlet inn data fra første konsultasjon, og ved 12-måneders oppfølging hos 1056 pasienter. Dataene ble samlet inn til Oslo smerteregister over en 5-års periode, fra 1. januar 2017 til 30. november 2021.

Forskjeller mellom smertegruppene

Vi fant at pasienter med sekundære ikke-nevropatiske smerter i større grad opplevde bedring ved 1 års oppfølging. Samtidig var det mindre sannsynlig at pasienter med sekundære ikke-nevropatiske smerter med smerterelatert nedsatt funksjon opplevde bedring etter 1 år. Funksjon ved inntak ser altså ut til å være en viktig faktor hos denne pasientgruppen. Tidligere studier har vist at dårlig smerterelatert funksjon er forbundet med klinisk forverring etter 12 måneder (2), opplevelse av hjelpeløshet, lavere mestringstro og høyere smerteintensitet (9). Dette kan ha negativ innvirkning på evnen til å håndtere smertene, og dermed påvirke bedringsprosessen. Disse funnene støtter andre studier som har undersøkt psykososiale forskjeller mellom pasienter med langvarige smerter (5).

Invasiv behandling forbundet med bedring og økt livskvalitet

Resultatene viste også at pasienter som mottok invasiv behandling i større grad opplevde bedring og økt livskvalitet ved 1 års oppfølging. Dette indikerer at invasiv behandling kan ha en positiv effekt på smerte og livskvalitet på lang sikt. Det er imidlertid viktig å merke seg at andre studier som har undersøkt effekten av slike invasive behandlinger har vist varierende resultater (6,7). Ulike  studiedesign og lengden på oppfølgningsperioden kan bidra til å forklare disse forskjellene (8). En annen sannsynlig forklaring er at pasientutvalget i vår studie var selektert: Pasientene gikk gjennom en vellykket testperiode før de mottok den invasive behandlingen. Derfor er det mulig at våre funn overestimerer effekten av invasiv behandling, ettersom pasienter som ikke opplevde smertelindring under testperioden ikke ble inkludert i analysene.

Studiebegrensninger

Dataene er hentet fra Oslo Universitetssykehus sitt smerteregister som samler inn data fra den største smerteavdelingen i Norge. Det kan hende at pasientutvalget ikke representerer den generelle befolkningen så godt, ettersom dette er pasienter fra spesialisthelsetjenesten. Pasientene som behandles ved smerteklinikken har oftere mer alvorlige tilstander sammenlignet med normative data fra pasientpopulasjoner med langvarige smerter (10,11).

Veien videre

Invasiv behandling kan være et alternativ når annen tradisjonell smertebehandling ikke fungerer. Likevel er det behov for å undersøke langtidseffekten av og risikofaktorer ved ulike typer behandlinger, slik som medikamentelle, kognitive og invasive behandlinger i kliniske studier med lang oppfølgingstid.

Her finner du den publiserte artikkelen:

Farnes N, Granan L, Jacobsen HB, Stubhaug A, Vambheim SM. Associations of long‐term clinical recovery and improved quality of life across ICD ‐11 chronic pain categories in a real‐world registry study. Eur J Pain [Internet]. 2024 Feb 19; Available from: https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/ejp.2250

Referanser

1. Breivik H, Collett B, Ventafridda V, Cohen R, Gallacher D. Survey of chronic pain in Europe: Prevalence, impact on daily life, and treatment. Eur J Pain [Internet]. 2006 May 1 [cited 2023 Jun 2];10(4):287–287. Available from: https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1016/j.ejpain.2005.06.009
2. Reme SE, Ljosaa TM, Stubhaug A, Granan LP, Falk RS, Jacobsen HB. Perceived Injustice in Patients With Chronic Pain: Prevalence, Relevance, and Associations With Long-Term Recovery and Deterioration. J Pain. 2022;
3. Vartiainen P, Heiskanen T, Sintonen H, Roine RP, Kalso E. Health-related quality of life change in patients treated at a multidisciplinary pain clinic. Eur J Pain (United Kingdom). 2019 Aug 1;23(7):1318–28.
4. IASP. IASP Terminology [Internet]. IASP Terminology. 2017 [cited 2023 Aug 2]. Available from: https://www.iasp-pain.org/resources/terminology/
5. Attal N, Lanteri-Minet M, Laurent B, Fermanian J, Bouhassira D. The specific disease burden of neuropathic pain: Results of a French nationwide survey. Pain [Internet]. 2011;152(12):2836–43. Available from: http://dx.doi.org/10.1016/j.pain.2011.09.014
6. Orhurhu V, Urits I, Grandhi R, Abd-Elsayed A. Systematic Review of Radiofrequency Ablation for Management of Knee Pain. Curr Pain Headache Rep. 2019;23(8).
7. Duarte R V., Nevitt S, McNicol E, Taylor RS, Buchser E, North RB, et al. Systematic review and meta-analysis of placebo/sham controlled randomised trials of spinal cord stimulation for neuropathic pain. Pain [Internet]. 2020 Jan 1 [cited 2023 Jun 6];161(1):24–35. Available from: https://journals.lww.com/pain/Fulltext/2020/01000/Systematic_review_and_meta_analysis_of.4.aspx
8. O’Connell NE, Marston L, Spencer S, DeSouza LH, Wand BM. Non-invasive brain stimulation techniques for chronic pain. Cochrane Database Syst Rev. 2018 Apr 13;(4).
9. Munk A, Jacobsen HB, Reme SE. Coping expectancies and disability across the new ICD-11 chronic pain categories: A large-scale registry study. Eur J Pain [Internet]. 2022 Aug 1 [cited 2022 Nov 22];26(7):1510–22. Available from: https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1002/ejp.1979
10. Granan LP, Reme SE, Jacobsen HB, Stubhaug A, Ljoså TM. The Oslo University Hospital Pain Registry: development of a digital chronic pain registry and baseline data from 1,712 patients. Scand J Pain [Internet]. 2019 Apr 24 [cited 2022 Feb 18];19(2):365–73. Available from: https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/handle/11250/2627909
11. Nicholas MK, Costa DSJ, Blanchard M, Tardif H, Asghari A, Blyth FM. Normative data for common pain measures in chronic pain clinic populations: closing a gap for clinicians and researchers. Pain [Internet]. 2019;160(5). Available from: https://journals.lww.com/pain/fulltext/2019/05000/normative_data_for_common_pain_measures_in_chronic.17.aspx