Oversettelse av spørreskjema om opplevd urettferdighet – et nytt verktøy i smertebehandling

​Opplevd ure​​ttferdighet

Opplevd urettferdighet er et begrep som inneholder elementer av tap, skyldfordeling og opplevelse av urettferdighet knyttet til langvarig smerte. Forskning viser at å oppleve høy grad av urettferdighet er forbundet med mange negative konsekvenser, slik som at man ikke greier å komme tilbake i jobb, får langvarige rehabiliteringsprosesser, har redusert fysisk funksjon, og opplever psykisk stress eller økt smerteintensitet (Sullivan, 2008) (Yakobov,2014).

IEQ – spørreskjema o​​m opplevd urettferdighet

IEQ er et lettfattelig skjema bestående av 12 utsagn som adresserer opplevd urettferdighet. For hvert utsagn angir man hvor ofte (aldri til hele tiden) man opplever utsagnene som omhandler tap, skyldfordeling og urettferdighet. Totalskåren går fra 0 til 48, der en skåre over 30 indikerer klinisk signifikant opplevd urettferdighet. Forskning viser også at en skåre over 19 predikerer vanskeligheter med å komme seg tilbake i jobb, opioidbruk og høyere smerteintensitet (Sullivan, 2008) (Scott, 2013).

IEQ var i utgangspunktet spesielt tilpasset personer som var utsatt for yrkesskade eller skade etter trafikkulykke. De senere årene er spørreskjemaet videreutviklet og tilpasset pasientgrupper som har ulike typer langvarige smerter. I vår studie brukte vi registerdata og testet ut skjemaet på pasienter med en rekke langvarige smertetilstander.

En kopi av det norske skjemaet kan du finne på ReKS nettside, men for å ta spørreskjemaet i bruk må du kontakte og få godkjenning av MAPI Research Institute. Ved godkjenning er det kostnadsfritt å anvende skjemaet.

Metode for oversettels​​​e av spørreskjema

Det er ikke tilstrekkelig å oversette et spørreskjema direkte fra Engelsk til Norsk, da det kan føre til feil bruk av begreper og dårlig språk. En god skjemaoversettelse bør inneholde elementer av:

• Samarbeid med originalforfatteren av spørreskjemaet om begreper og innhold
• Frem-oversettelser gjennomført av flere oversettere
• En tilbake-oversettelse gjort av en sertifisert translatør
• Uttesting av spørreskjemaet med intervjuer av relevante pasienter som skjemaet er ment for.

Gjennom hele oversettelsesprosessen må det foregå diskusjoner og veldokumenterte valg i forskergruppa. Oversettelsen av det norske IEQ-skjemaet ble gjennomført med en 10-stegs metode basert på arbeidet til ISPOR Task Force (Wild, 2005). Denne metoden legger til rette for at det oversatte skjemaet blir språklig validert og kulturelt tilpasset. Metoden vi brukte er beskrevet i detalj og er tilgjengelig på ReKS sin hjemmeside.

Metode for å validere​ IEQ

I denne studien utførte vi både individuelle intervjuer og et fokusgruppeintervju med pasienter med langvarig smerte, for å utforske opplevelsen deres av begrepet «opplevd urettferdighet» og inntrykket og oppfatningen de hadde av IEQ-spørreskjemaet.

Vi undersøkte også faktorstrukturen til det norske skjemaet – det vil si hvorvidt spørreskjemaet kan deles i to faktorer på samme måte som originalen, med en gruppering av utsagn som omhandler tap og en av utsagn som omhandler skyldfordeling.

Vi hentet ut IEQ-data i OUS smerteregister fra over 3000 pasienter. Dataene ble anvendt til å teste skjemaets validitet og reliabilitet – såkalte psykometriske analyser. Vi undersøkte blant annet konstruktvaliditeten, ved å se på sammenhenger mellom IEQ og relaterte begreper: Smerterelaterte katastrofetanker, livskvalitet, smerteintensitet og plagsomhet, smerterelatert fysisk uførhet og psykisk stress. Vi så også på hvor mye opplevd urettferdighet og det relaterte begrepet «smerterelaterte katastrofetanker» overlapper. Vi vurderte til slutt intern reliabilitet med den statistiske testen Chronbachs alpha. Denne testen forteller oss hvor nært relatert de ulike utsagn i skjemaet er (Pallant, 2020).

Resultater og konklusj​on

Mange av pasientene vi intervjuet oppgav at IEQ-skjemaet på en god og presis måte fanget opp opplevelsen deres av urettferdighet knyttet til smertetilstanden de hadde. De fleste syntes at skjemaet var lett å forstå, og at det bidro til at de følte seg forstått og at følelsene deres ble validert. Noen pasienter opplevde at skjemaet og utsagnene kunne vekke negative følelser som nedstemthet, selvmedlidenhet og skam.

I det norske IEQ-skjemaet fant vi bare en-faktor struktur, og ikke to-faktor struktur, slik som i det originale skjemaet. Andre oversettelser har også funnet en-faktorstruktur i IEQ (la Cour et al., 2017). Vi tror dette blant annet kan skyldes at spørsmålene henger sammen og overlapper, og at de ikke er ensrettet mot enten tap eller skyldfordeling.

Vi fant også god konstruktvaliditet i det norske IEQ-skjemaet, og analysene viste at det var moderat til sterk sammenheng mellom opplevd urettferdighet og relaterte begreper. Selv om det var sterk sammenheng mellom opplevd urettferdighet og smerterelaterte katastrofetanker, argumenterer vi for at begrepene er konseptuelt forskjellige. Spørreskjemaene kartlegger noen like og noen ulike dimensjoner av de to begrepene.

Den interne reliabiliteten av IEQ-skjemaet var høy, og faktisk så høy at det kan bety at det er overlapp mellom noen av spørsmålene i skjemaet. Nye analyser må gjøres for å undersøke om skjemaet kan reduseres til å inneholde færre spørsmål. Det er allerede utviklet en kortversjon av IEQ på engelsk, men denne er ikke oversatt og validert til norsk enda (Sullivan et al., 2016).

Alt i alt mener vi at det oversatte norske IEQ-spørreskjemaet er et valid og reliabelt verktøy for å kartlegge opplevd urettferdighet hos pasienter med ulike langvarige smertetilstander. Videre studier bør beskrive opplevd urettferdighet hos pasienter med langvarige smertetilstander, vurdere konsekvenser av opplevd urettferdighet, og utforske behandlingstiltak for å redusere belastningen av opplevd urettferdighet.

Dersom du ønsker å lese mer i detalj om denne studien og funnene våre, finner du den vitenskapelige artikkelen i fulltekst tilgjengelig på tidsskriftets hjemmeside.

Refer​​anser

la Cour, P, Smith, AA, Schultz, R. Validation of the Danish language injustice experience questionnaire. J Health Psychol 2017;22:825–33. https://doi.org/10.1177/1359105315616178.Search in Google Scholar

Ljosaa, T. M., Berg, H. S., Jacobsen, H. B., Granan, L. P., & Reme, S. (2022). Translation and validation of the Norwegian version of the Injustice Experience Questionnaire. Scandinavian Journal of Pain, 22(1), 77-87.

Pallant, J. (2020). SPSS survival manual: A step by step guide to data analysis using IBM SPSS. Routledge.

Scott W, Trost Z, Milioto M, Sullivan MJL. Further validation of a measure of injury-related injustice perceptions to identify risks of occupational disability – a prospective study of individuals with whiplash injury. J Occup Rehabil 2013;23:557–65.

Sullivan, M. J., Adams, H., Yakobov, E., Ellis, T., & Thibault, P. (2016). Psychometric properties of a brief instrument to assess perceptions of injustice associated with debilitating health and mental health conditions. Psychological injury and law, 9(1), 48-54.

Sullivan, M. J., Adams, H., Horan, S., Maher, D., Boland, D., & Gross, R. (2008). The role of perceived injustice in the experience of chronic pain and disability: scale development and validation. Journal of occupational rehabilitation, 18(3), 249-261.

Wild, D., Grove, A., Martin, M., Eremenco, S., McElroy, S., Verjee-Lorenz, A., & Erikson, P. (2005). ISPOR Task Force for Translation and Cultural Adaptation. Principles of good practice for the translation and cultural adaptation process for patient-reported outcomes (PRO) measures: report of the ISPOR Task Force for Translation and Cultural Adaptation. Value Health, 8(2), 94-104.

Yakobov, E., Scott, W., Tanzer, M., Stanish, W., Dunbar, M., Richardson, G., & Sullivan, M. J. (2014). Validation of the Injustice Experiences Questionnaire adapted for use with patients with severe osteoarthritis of the knee. Journal of Arthritis, 3(2), 1-6.​