Smerte- et symptom, en sykdom og en diagnose

Illustrasjonsfoto: Most photos

Smerte er en opplevelse og et symptom. Den er subjektiv og personlig. Det vil si at det bare er den personen som opplever smerte, som kan vite hvordan smerten kjennes.

Det er vanskelig for helsearbeidere å vurdere om det er vondt, og hvor vondt det gjør, bare ved å se på pasienten. Vi kan bruke ulike metoder for å kartlegge smerte, slik som tallskala fra 0 – 10 for smerteintensitet. Men aller viktigst er det å spørre hvordan pasienten opplever smerten, og hvordan smerten påvirker livet og daglig funksjon. 

Definisjon av smerte

IASP, en internasjonal organisasjon for smerteforskning og smertebehandling, definerer smerte slik: «En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som er forbundet med, eller likner opplevelsen forbundet med, faktisk eller potensiell vevsskade».

Denne definisjonen kan være litt vanskelig å forstå. I bunn og grunn slår IASP fast at smerte er en opplevelse som kan oppstå på grunn av et nervesignal. Men slik er det ikke alltid. Vi kan også oppleve smerte uten at det er noen vevsskade og nervesignal.

Personer kan ha smerte, uten at vi finner noe galt med hverken nervesystemet eller der de har vondt. Smerten er også en kognitiv og emosjonell opplevelse.  Det betyr at den påvirkes av hva vi tenker og føler når vi opplever smerte.

Et historisk smerteblikk

Gjennom historien finner vi mange ulike forklaringer på smerte. De greske filosofene mente at smerte var en følelse på lik linje med glede eller sinne. I middelalderen trodde mange at smerte var en straff fra Gud. På 1600 – 1900-tallet var forskerne mest opptatte av smerte som et nervesignal.

 På 1960-tallet kom portteorien, som foreslo at nerveceller i ryggmargen kunne slå av og på styrken av smerte både med signaler fra kroppen, men også fra hjernen. På 1970-tallet så den biopsykososiale modellen dagens lys. Den legger vekt på at en pasient er mer enn en kropp der noe er galt. Dette er en holistisk modell, hvor smerte og helseutfordringer ses i en helhetlig sammenheng, der fysiske, psykiske og sosiale faktorer må tas med i vurderingen og forståelsen av smerten.

Fra 1990- og 2000-tallet satte hjernenettverksteoriene fokus på hjernens betydning for opplevelse av smerte. Disse teoriene forklarer hvordan mange ulike deler av hjernen mottar og bearbeider signaler fra kroppen. Smerteopplevelse kan både forsterkes og reduseres gjennom hjernens nettverk, via sensoriske, kognitive og psykologiske faktorer. Denne kunnskapen har bidratt til dagens forståelse av hvordan smerter kan forverres av negative erfaringer, men også reduseres gjennom positive erfaringer.

I dag forklarer vi smerte som en multidimensjonal opplevelse med sensoriske, emosjonelle og kognitive aspekter. Smerteopplevelsen kan altså oppstå på grunn av et nervesignal, og påvirkes av hva vi føler, hvordan vi tolker, hva vi husker og gjennom læring.

Det fins mange typer smerte. Ulike typer smerte trenger ulike tilnærminger. La oss se på noen vanlige smertetyper, og hva vi kan gjøre for å lindre dem.

Smerter som varer kort

Akutt smerte er smerte som nylig har oppstått og som har kort varighet. Smerten kan vare fra bare noen sekunder og opptil tre måneder. Akutt smerte betraktes ofte som et alarmsystem; et signal som skal varsle om truende skade. Slik smerte oppstår ofte når vi kommer borti en varm kjele med hånden, når vi tråkker feil og får vondt i ankelen, eller når vi får plutselige magekramper.

Så og si alle mennesker opplever akutte smerter flere ganger i livet, og to av tre nordmenn opplever plagsom akutt smerte etter operasjon.

Når pasienter har akutt og plagsom smerte, går vi gjerne raskt i gang med behandling. Ofte behandler vi med medikamenter. Vi er ikke redde for å bruke sterke morfinlignende stoffer mot akutte smerter hos pasienter på sykehus. Medikamentet skal bare brukes en kort periode, og behandlingen blir nøye fulgt opp av helsepersonell.

Akutt smerte kan også lindres med lokalbedøvelse, som hos tannlegen, eller med epiduralbedøvelse til fødende.

Smerter som varer lenge

Langvarig smerte har en varighet på mer enn tre måneder. Eksempler på dette er leddsmerter ved slitasjegikt, eller muskelsmerter i rygg og nakke.

Omkring 30 prosent av voksne i Norge lever med langvarig smerte, og er en betydelig byrde for de som har vondt. Den store utbredelsen av langvarige smerter har konsekvenser også på samfunnsnivå. Langvarig smerte fører for eksempel til mye sykefravær og uførhet, og koster dermed samfunnet store summer.

Årsakene til at noen har langvarig smerte kan være komplekse, og til tross for grundige undersøkelser finner vi ikke alltid åpenbare skader eller feil som kan forklare smertene.

I det nye diagnoseklassifiseringssystemet til Verdens Helseorganisasjon (ICD 11) blir ulike typer langvarig smerte klassifisert som egne diagnoser. Dermed anerkjennes langvarig smerte endelig som en sykdom i seg selv. Dette er viktig!

Når pasienter har langvarige smerter, tenker vi annerledes enn når vi behandler akutte smerter. Ved langvarig smerte gjør vi tiltak for at pasienten skal fungere bedre i dagliglivet.

Målet er ikke nødvendigvis at pasienten blir smertefri, fortsetter å jobbe og drive med fritidsaktiviteter. Bearbeiding av vonde følelser og tanker som gjør smerten verre og dagliglivet vanskeligere er en viktig del av behandlingen.

Vi tenker oss nøye om når det kommer til medikamenter. Her må medikamentets smertelindrende effekt veies opp mot bivirkninger som er ubehagelige og reduserer aktivitet, og som påvirker følelseslivet, hukommelsen og konsentrasjonsevnen.

Ikke-medikamentelle tiltak som samtaleterapi, fysisk aktivitet, avslapping og mestringsteknikker blir viktige.

I Norge forsøker vi å slutte med å kalle en smerte for kronisk. «Kronisk» har et unødvendig negativt drag over seg. Med «kronisk» tenker man lett at «denne smerten må jeg leve med resten av livet». For mange kan dette bli feil.

Det er nemlig ikke slik at en smerte som varer lenge, nødvendigvis aldri blir bedre eller går over. Derfor liker vi bedre å si at smerter er langvarige.

Smerte fra ulike deler av kroppen

Nociseptiv smerte oppstår når du får en skade i hud, muskler eller ben. Den nociseptive smerten kan vi lett forstå. Et stort sår eller beinbrudd gjør veldig vondt, og vi ser skaden.

Når vi behandler nociseptiv smerte, tar vi hensyn til om smerten er akutt, som ved skader, eller langvarig, som ved slitasjegikt.

Nevropatisk smerte kan oppstå når en skade eller sykdom rammer nervesystemet ditt. Eksempler på nevropatisk smerte er skade i ryggmargen ved en ulykke, eller når sykdom som diabetes eller cellegiftbehandling for kreft skader nervefibre.

Nevropatisk smerte kan være voldsom og ubegripelig. Når du kjenner en lynende smerte idet en kald vind treffer ansiktet ditt, eller når det gjør vondt når genseren berører huden, er det typisk snakk om nevropatisk smerte. Ofte er det ingen synlig skade eller årsak forbundet med slik smerte. Likevel gjør det vondt.

Nevropatisk smerte som har vart lenge behandler vi etter prinsipper for langvarig smerte: Med ikke-medikamentelle tiltak som gir pasienten bedre fysisk, psykisk og sosial funksjon. Hos noen kan nevromodulering lindre smertene. Dette innebærer at elektriske impulser benyttes til å hemme smerteopplevelsen, gjennom stimulering av huden (TENS), ryggmargen (SCS) eller hjernen (repetitiv transkraniell stimulering – rTMS).

Nevropatisk smerte kan vi av og til lindre med medikamenter som også brukes ved depresjon og epilepsi.  Det er ikke fordi personer med nevropatisk smerte er deprimerte eller har kramper, men fordi disse medisinene har en smertelindrende effekt for noen. Dersom skaden er i nerver nær huden, kan plaster med lokalbedøvelse eller chili lindre.

Alle har et forhold til smerte

Smerte er nødvendig for oss. Ingen går gjennom livet uten å oppleve smerte. Som oftest takler vi smerteplagene selv og oppsøker ikke hjelp i helsevesenet. Alle helsearbeidere møter pasienter med smerte, fordi smerte er et vanlig tegn på skader og sykdom.

Men smerte er ikke bare smerte: Det finnes ulike typer smerte, som krever ulike tilnærminger og tiltak. Vi har gode og sikre metoder for å behandle akutt smerte.

Langvarig smerte er imidlertid mer komplekst. Vi må blant annet unngå at behandlingen i seg selv gir tilleggsproblemer og bivirkninger, slik man ofte ser ved langvarig bruk av smertelindrende medikamenter. Hovedmålet er å bedre pasientens funksjon og livskvalitet. Psykologiske teknikker, trening og tilpasning i dagliglivet som gir økt mestring, er en viktig del av behandlingen ved ulike typer smerte.