Arvelighet ved nevroendokrine svulster

For de fleste som får NET-kreft kjenner vi ikke årsaken. I noen slekter er det opphopning av tilfeller som tyder på at NET-kreften i disse slektene kan være arvelig. Vi kjenner noen såkalte «arvelige syndromer» der kjente genfeil disponerer for å utvikle NET-kreft. Det er også opphopning av NET-krefttilfeller i noen få familier der vi ikke kjenner til den genetiske feilen som forårsaker dette. I det følgende beskrives de vanligste av disse sjeldne syndromene og de familiene der det er en opphopning an NET-kreft uten at vi finner noen genfeil.

Årlig får omkring 1100 personer i Norge påvist NET-kreft, halvparten av relativt langsomt voksende og kalles nevroendokrine svulster. Like mange får påvist NET kreft av den mer raskt voksende typen nevroendokrint karsinom. Vi vet ennå lite om hva som forårsaker NET-kreft. Hos noen ganske få slekter er det opphopning av tilfeller av nevroendokrine svulster. Vi ser ikke den samme opphopningen av slektninger med nevroendokrine karsinomer. I noen av slektene med opphopning av NET- kreft har man påvist genfeil, oftest mutasjoner, som forårsaker utviklingen av kreft. Blant de rammede i disse slektene ser man i tillegg ofte forstyrrelser i hormonproduserende organer med forhøyede verdier av enkelte hormoner som resultat. Ved noen av disse syndromene er det også opphopning av andre krefttyper enn NET-kreft, for eksempel nyrekreft. 

En tilstand der en genfeil kan gi flere typer sykdommer kalles et genetisk syndrom.  Vi kjenner flere slike arvelige syndromer der flere organer kan være affisert og med øket forekomst av NET-kreft. En person kan få et slikt syndrom enten ved å arve genfeilen fra en av foreldrene, eller at genfeilen oppstår tidlig i fosterlivet. En person som utvikler en genfeil under fosterlivet kan bli opphavet til en ny familie med syndromet.  I noen slekter er det en opphopning av NET-kreft, særlig tynntarms-NET, uten at det det er forstyrrelser i andre organer, og uten at vi har funnet noen genfeil. I slike slekter sier man at det er en familiær opphopning av NET-kreft.

Innen de enkelte syndromene til det varierer fra person til person når, og om, de forskjellige sykdommene syndromet medfører oppstår. Det er altså ikke slik at alle med syndromet behøver å få alle sykdommene som er assosiert med syndromet.

Alle de svulsttypene, eller hormon forstyrrelsene, personer med arvelige syndromer eller familiær opphopning kan få, kan også oppstå hos personer uten arvelige syndromer eller familiær opphopning.

Medlemmer av familier med opphopning av sykdommer blir, dersom de er interessert, ofte henvist til genetisk veiledning. Her får de samtale med medisinsk genetiker som er spesialist på arvelige sykdommer. Dersom det ikke på forhånd er påvist noen arvelige sykdom kan dette utredes av den medisinske genetikeren, oftest via gentester. Selv om flere i en familie kan ha en sykdom, eller sykdommer, er det ikke alltid at man finner en genfeil som vet kan gi sykdommen eller sykdommene.

Behandlingen av de forskjellige sykdommene som disse syndromene eller familiære opphopninger medfører er som for andre som får påvist de samme sykdommene. For de som får påvist svulster vil man først og fremst vurdere operasjon for å kurere personen. Dersom dette ikke går gis cellegift eller andre medikamentelle behandlinger for å stoppe videre vekst. Ved hormonforstyrrelser kan også operasjon være aktuelt for å fjern den syke kjertelen, eller men kan få medisiner som hindrer den syke kjertelen i å slippe ut for mye hormoner.

De som har fått påvist et arvelig syndromet tilbys overvåkning med blodprøver og røntgenundersøkelser for å påvise eventuell sykdom på et tidlig stadium. Retningslinjene for overvåkningen varierer fra syndrom til syndrom. I hvilken alder denne overvåkningen starter, og hyppigheten og type blodprøver og røntgenundersøkelser som gjøres som ledd i overvåkningen, avhenger av alder og type arvelig syndrom. Eksempelvis tilbys personer som har fått påvist MEN1, syndromet fra 5-10 års alder årlige blodprøver for å påvise eventuelle hormonforstyrrelser og litt senere røntgenundersøkelser hvert 3. til 5. år for å påvise svulster. Det er per i dag ikke noe etablert oppfølgingsopplegg i slekter der det er familiær opphopning av NET-kreft. 

De viktigste arvelige genetiske syndromer som medfører øket risiko for NET-kreft.

Det vanligste genetiske syndromet som disponerer for NET-kreft. Basert på internasjonale tall vil vi anslå at det er ca. 150 personer med MEN1 syndrom i Norge. Syndromet er dominat arvelig, det vil si at alle som arver genfeilen, eller utvikler den i fosterlivet, utvikler sykdom, i varierende grad. Syndromet skyldes en mutasjon i MEN1-genet. Hos 20 % av slektene med MEN1 greier man ikke å identifisere mutasjonen, men basert på at flere i slekten har NET-kreft og de samme forstyrrelser i hormoner vet man at mutasjonen må være der, men ennå har legevitenskapen ikke greid å identifisere mutasjonen. 

De vanligste sykdommene pasienter med MEN1 får:

Skyldes en mutasjon i NF1-genet og kan blant annet medfører velavgrensede brune flekker på huden (cáfe au lait flekker), bindevevssvulster på huden, hjernekreft og nevroendokrine svulster i bukspyttkjertelen. Hos omtrent halvparten av de rammede har mutasjonen oppstått i deres fosterliv, de har ingen slektninger med tilstanden. Det er anslått at det finnes ca. 1.100 personer med tilstanden i Norge, bare noen få utvikler NET-kreft.

Personer med dette syndromet har en mutasjon i VHL-genet. De aller fleste utvikler i voksen alder sykdommer forårsaket av denne mutasjonen. Det vanligste er blodkar-svulster i øyet og hjernen, feokromocytom (NET-kreft) og nyrekreft.  I Norge er det anslagsvis 115 personer med dette syndromet. 

Mutasjoner i SDH-genet kan gi øket forekomst av nevroendokrine svulster i binyremargen eller i paraganglier. Paraganglier er biorganer til det perifere nervesystem med hormonproduserende egenskaper som er bygget opp av cellestrenger som strekker seg fra halsen til bekkener, beliggende rett foran ryggraden. Svulster som oppstår i bynyremargen og produserer stresshormonene adrenalin og nor-adrenalin kalles feokromocytom. Svulster som oppstår i paragangliene kalles paragangliomer. Disse kan, men behøver ikke, produsere stresshormoner. Vi regner med at det er 50-100 personer med mutasjoner SDH genet i Norge.

Ved dette syndromet utvikles en spesiell type kreft i skjoldbruskkjertelen, såkalt medullært thyreoideakarsinom (NET-kreft) og noe sjeldnere kreft i binyremargen, feokromocytom (NET-kreft) og for mye PTH-hormon. Feokromocytomer produserer stresshormoner som adrenalin og noradrenalin. Syndromet skyldes mutasjon i RET-genet. Det finnes anslagsvis 25 personer i Norge med dette syndromet. 

I en del familier er det flere nære slektninger som utvikler NET-kreft i tynntarmen. Vi har ikke funnet noen genfeil hos disse som kan forklare denne opphopningen. Det er mulig at det er kombinasjonen av forskjellige genfeil som øker risikoen for å utvikle denne NET-kreft typen i disse familiene.