Klassifisering og terminologi ved nevroendokrine svulster

Klassifisering og terminologi baseres på svulstens veksthastighet og i hvilket organ den oppstod. Det er stor variasjon i aggressivitet.

En svulst er betegnelse på en ansamling, en «klump», av celler som har dannet seg uten at denne ansamlingen har noen fysiologisk nytteverdi for kroppen. Årsaken er forstyrrelser av vekstmønstret hos disse cellene. En svulst kan være godartet, det vil si at den ikke kan vokse inn i naboorganer eller spre seg til andre deler av kroppen. En ondartet svulst, en kreftsvulst, vil kunne gjøre dette. De aller, aller, fleste nevroendokrine svulster kan vokse inn i naboorganer og spre seg til andre steder i kroppen og er følgelig ondartede svulster, det vil si kreftsvulster.

Den endelige diagnosen nevroendokrin kreft er vanligvis basert på undersøkelser av vevsbiter fra svulsten i mikroskopi utført av en patolog. Disse vevsbitene er hentet fra pasienten, enten ved at svulsten er operert ut, eller at man tar vevsprøver ved å stikke hule nåler gjennom huden og inn i svulsten (biopsi). Det kan også tas vevsprøver av svulster under kolo- gastro og bronkoskopi undersøkelser (se utredning).

Basert på svulstvevets utseende i mikroskop får patologen mistanke om at det kan dreie seg om en nevroendokrin svulst. For å bekrefte mistanken tilsettes deler av vevsbiten forskjellige typer fargestoff som binder seg til ulike komponenter av kreftcellene. Det typiske for nevroendokrine kreftceller er at de fester til seg fargestoffer som binder seg til komponentene chromogranin og synaptofysin. Kombinasjonen av utseende i mikroskop og hvordan svulstvevet binder fargestoffer er grunnlaget for diagnosen.

Aggressivitet

Det er stor variasjon i nevroendokrine kreftsvulsters aggressivitet. Noen vokser så sakte at det er knapt målbare størrelsesendringer fra år til år og trenger ingen behandling. Andre vokser nærmest eksplosivt og behandling må startes i løpet av noen dager før pasienten har blitt så dårlig at behandling ikke kan gis.

Ki67%

For å vurdere aggressiviteten av svulsten tilsetter patologen fargestoff til vevsbiter fra svulsten som binder seg til kreftceller som er i celledelingsfase. Jo større andel av kreftceller som er i celledelingsdelingsfase jo fortere vil kreftsvulsten vokse. Denne aggressiviteten uttrykkes som KI67%. Er Ki67 3% betyr det at 3% av kreftvellene er i celledelingsfase, er Ki67 65% er 65% av kreftcellene i celledelingsfase.

Leveutsikten og behandlingsvalg avhenger i meget stor grad av hvilken KI67% man finner i pasientens nevroendokrin svulst. Med få unntak er det helt vesentlig å få analysert vevsbiter fra pasientens svulst for å finne hvilken type nevroendokrin kreft som foreligger. 

Foto av andel kreftceller i deling

Utgangspunkt for svulsten

Veksthastigheten avhenger foruten av svulstens Ki67% også fra hvilket organ den oppstod. Eksempelvis vokser svulster som starter i bukspyttkjertelen vanligvis raskere enn dem som starter i tynntarm eller lunge

Klassifisering av nevroendokrine svulster (WHO-klassifisering)

Basert på Ki67% klassifiseres nevroendokrine svulster etter WHO (2010) sitt system i 3 grupper:

Grad 1: Lavgradig nevroendokrin svulst Ki 67 2% eller lavere

Grad 2: Intermediær grad nevroendokrin svulst Ki 67 mellom 3 og 20%

Grad 3: Høygradig nevroendokrint carcinom Ki 67 21% eller høyere

Terminologi

Man tilstreber nå å benytte uttrykket "nevroendokrine" som samlebetegnelse for svulster som har utgått fra hormonproduserende celler eller deres forstadier. Nevroendokrin svulst betegner de langsomtvoksende svulstene (Grad 1 og Grad 2). Nevroendokrint carcinom betegner de hurtigvoksende og mer aggressive svulstene (Grad 3).

Svulstene inndeles etter hvilket organ de har oppstått i, for eksempel nevroendokrin tynntarmssvulst eller nevroendokrin bukspyttkjertelsvulst.

Fra gammelt ble de langsomtvoksende nevroendokrine svulstene (Grad 1 og Grad 2) kalt "carcinoider" som betyr "kreftliknende". Dette uttrykket brukes nå lite, og da helst bare om nevroendokrine svulster fra lunge og blindtarm (appendix) og helt unntaksvis om svulster fra tynntarm og første del av tykktarm. Disse svulstene kalles da:

Lunge carcinoid

Appendixcarcinoid

Svulster som produserer symptomgivende hormoner får ofte et eget navn basert på hormonet de produserer, for eksempel:

Insulinom: Insulinproduserende nevroendokrine svulster.

Gastrinom: Gastrinproduserende nevroendokrine svulster.

Glukagonom: Glukagon produserende nevroendokrine svulster.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.