Faktaark fra Avdeling for rettsmedisinske fag
Virkninger av alkohol på sentralnervesystemet og kroppen forøvrig
Alkohol er det vanligste rusmiddelet i vår kultur, men alkohol kan være skadelig for mange av kroppens organer og kan føre til avhengighet. For gravide finnes det ingen sikre nedre grenser for alkoholbruk, selv små mengder alkohol kan skade fosteret.
Alkoholens virkninger på sentralnervesystemet
Alkohol kan passere over kroppens cellemembraner og over blod-hjernebarrieren. Derfor kan alkohol påvirke sentralnervesystemet. Hvilke virkninger som dominerer rusen vil blant annet være avhengig av alkoholkonsentrasjonen i blodet.
Alkoholens generelle virkninger gir bl.a. følgende symptomer:
- Hever stemningsleiet
- Reduserer konsentrasjonsevnen
- Hemmer korttidshukommelsen
- Nedsetter evnen til læring
- Sløver den kritiske sansen
- Øker impulsivitet og aggressivitet
Virkningen endrer seg med alkoholkonsentrasjonen i blodet, og det er her store individuelle forskjeller.
Allerede ved en alkoholkonsentrasjon i blodet opp mot 0,5 promille føler man seg vanligvis lett påvirket. For mange personer vil en ”vanlig festpromille” gjerne være i området omkring 1 promille. I området 1-2 promille blir de uønskede virkningene gradvis mer uttalte, og man blir bl.a. ustø, trøtt og sløv. Ved svært høy promille kan pustesenteret i hjernen lammes. En alkoholkonsentrasjon omkring 3 promille eller høyere kan være dødelig.
Som tommelfingerregel gjelder:
- Opp mot og omkring 0,5 promille: Man føler seg lett påvirket.
- Mellom 0,5 og 1 promille: Man blir mer kritikkløs og risikovillig.
- Over 1 promille: Balansen blir dårligere, det oppstår snøvlete tale og kontroll med bevegelser forverres. Man blir trøtt og sløv og kan bli kvalm.
- Over 1,5 promille: De fleste får problemer med hukommelsen. Hukommelsesproblemene øker med stigende promille.
- Svært høy promille: Bevisstheten nedsettes og man kan bli bevisstløs. Pustesenteret i hjernen kan hemmes. Oppkast er vanlig. Promille over 3 kan være dødelig. Risiko for død øker sterkt hvis man samtidig har brukt beroligende midler, sovemidler, smertestillende midler, midler mot epilepsi eller andre medikamenter som har sløvende eller dempende virkning på hjernen.
Hvor lenge rusen varer, hvilke forventninger en har til rusen og om en er vant til å drikke, vil påvirke reaksjonene. Hvis en rus varer lenger enn noen timer, kan man utvikle toleranse slik at man ikke føler seg så påvirket selv om promillen er høy. I tillegg er det store variasjoner fra person til person. En og samme person kan også oppleve stor variasjon fra gang til gang, avhengig av andre fysiske og psykiske faktorer. Noen blir aggressive, voldelige og selvdestruktive under alkoholpåvirkning.
På grunn av virkningene på sentralnervesystemet blir risikoen for skader, ulykker og vold økt etter inntak av alkohol. Bruk av alkohol over tid øker også risikoen for utvikling av avhengighet; alkoholisme. Det finnes ingen sikre nedre grense for mengde og hyppighet av alkoholinntak for å utvikle avhengighet hos disponerte personer
"Bakrus" – symptomer etter høye inntak
Etter store alkoholinntak kan man få betydelige plager dagen etter. Hodepine, generell uvelhetsfølelse, nedstemthet, kvalme og brekninger er typisk. Muligens har dette en viss sammenheng med uttørring. Hvis man drikker rikelig med alkoholfri væske under rusperioden og etterpå, synes det å ha gunstig virkning. Det eneste virksomme middel mot bakrusplager er ellers å drikke mindre alkohol. Bruk av smertestillende medikamenter for å dempe plagene kan øke risikoen for blødninger i mage og tarm.
Generelt om alkoholens virkninger på helsen forøvrig
Gjentatt og stort alkoholinntak øker risikoen for høyt blodtrykk, hjerneslag, enkelte former for kreft og leversykdom. Risikoen for skader på en rekke indre organer er økt ved daglig inntak av tre alkoholenheter, for eksempel tre små glass vin hver dag. Inntak tilsvarende ett til to små glass vin per dag, øker risikoen for enkelte kreftformer hos henholdsvis kvinner og menn, iflg den internasjonale ekspertrapporten fra høsten 2007.
Påvirker hormoner
Alkohol kan påvirke nivået av flere hormoner:
- Mengden antidiuretisk hormon vil gå ned, slik at urinproduksjonen øker.
- Produksjonen av mannlig kjønnshormon, testosteron, kan synke.
Konsentrasjonen av stresshormonet kortisol øker. I kombinasjon med mindre testosteron kan dette over lengre tid medføre nedbrytning av muskelmasse. - Andre stresshormoner kan øke; et symptom er uregelmessig hjerterytme.
- Blodsukkeret påvirkes fordi alkohol påvirker insulinet. Diabetikere må være oppmerksomme på dette.
Kan skade foster
Det finnes ikke en sikker nedre grense for alkoholinntak i løpet av graviditeten. Samme mengde alkohol kan påvirke fostre på flere ulike måter. Sannsynligvis har ulike barn ulik grad av sårbarhet. Samtidig spiller barnets arveegenskaper også inn. Tidspunktet for alkoholeksponeringen, og forhold som alder, helse og mors livsstil, har betydning.
Som hovedregel kan alkohol skade fosteret i alle faser av svangerskapet. Dersom dette skjer, må barnet leve med skadene resten av livet. Skadene kan forhindres ved at mor lar være å drikke alkohol når hun er gravid.
Sosial- og helsedirektoratet ga i 2005 ut en ekspertrapport om alkohol og graviditet. Offisielle tall for alkoholskader blant nyfødte synes i dag å være for lave. Den norske mor og barn-undersøkelsen kartlegger alkoholbruk hos gravide og eventuelle følger for barnet.
Virkning av gjentatte alkoholinntak
Langvarig høyt alkoholforbruk øker risikoen for utvikling av sykdommer i hjernen og nervesystemet, leversykdommer, betennelse i bukspyttkjertelen, økt blodtrykk, blødninger (særlig i fordøyelsesorganene), hjerneslag, enkelte former for kreft, samt fosterskader. Risikoen for leverskade synes først å øke ved daglig inntak på rundt 2-3 alkoholenheter (1 alkoholenhet tilsvarer for eksempel 1 glass vin eller 1 drink). For gravide kvinner kan selv små, gjentatte inntak være tilstrekkelig til å skade fosteret.
Større alkoholinntak kan hemme immunforsvaret slik at man blir mer mottakelig for infeksjoner.
Personer som drikker mye og ofte vil være mer utsatt for ulykker.
Etter lengre tids drikking kan det oppstå toleranse, det vil si at man må drikke større mengder for å oppnå samme effekt. Toleranseutviklingen og de akutte abstinensplagene vil forsvinne dersom man er avholdende noen uker. Ved meget langvarig bruk kan man derimot plutselig begynne å reagere uventet sterkt på små mengder alkohol. Dette kan skyldes alvorlige skader på lever og hjerne.
Avhengighet
Alle synes å kunne utvikle alkoholisme, men noen er mer disponert enn andre. Ved utvikling av alkoholisme vil stadig mer av livet dreie seg om alkohol. En vil stadig føle trang til nye alkoholinntak og bruke mye tid på å skaffe seg alkohol. Det vil være vanskelig å komme til hektene igjen etter drikking. En bevisst holdning til eget alkoholforbruk anbefales for å unngå avhengighetsutvikling.
Positive helsevirkninger?
Det er ikke lenger holdepunkter for at alkohol har gunstige helsevirkninger.
Referanser
Jørg Mørland: Biologiske virkningsmekanismer og noen kliniske effekter av alkohol. Tidsskrift for Den norske lægeforening 2003;123:180-4