Fremmer forslag om endring i lovverket for bruk av prøvemateriale til forskning og metodeutvikling

Nå har Avdeling for rettsmedisinske fag ved Klinikk for laboratoriemedisin, i samarbeid med alle landets rettsmedisinske fagmiljø, fremmet forslag om å endre lovverket slik at prøvematerialet også kan benyttes til forskning og metodeutvikling.

– Det er helt avgjørende at vi får endret lovverket hvis vi skal levere tjenester av høy faglig kvalitet. Å kunne bruke prøvematerialet fra oppdrag i straffesaker til forskning og utvikling vil bidra til å ivareta rettsikkerheten, sier Forskningsleder ved avdelingen Vigdis Vindenes.

Avdeling for rettsmedisinske fag utfører sakkyndigoppdrag, forskning og undervisning innen de rettsmedisinske fagområdene rettstoksikologi, rettsgenetikk, rettspatologi/klinisk rettsmedisin og aldersbestemmelse, for rettsvesenet og andre offentlige organer. At innsamlet prøvemateriale, utover det enkelte oppdraget, ikke kan benyttes til forskning og utvikling har ført til flere utfordringer.

– Manglende hjemmelsgrunnlag begrenser blant annet mulighetene til å utvikle mer følsomme metoder for genetiske analyser og for påvisning av giftige stoffer. Vi har også utfordringer med å utføre forskningsprosjekter som kan fremskaffe kunnskap om årsak og forekomst av sykdom, dødsfall eller forklaring på stoffers virkningsmekanismer og forekomst. Det er problematisk, sier hun.

 Viser til helselovgivningen
I initiativet til Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet har landets rettsmedisinske fagmiljø vist til bestemmelsene som eksisterer i helselovgivningen. Vindenes forklarer at tilsvarende lovverk også bør foreligge for deres fagfelt. 

 – Helselovgivningen regulerer bruk av biologisk materiale, innhentet i forbindelse med pasientbehandling og helsetjenester, til metodeutvikling og forskning. En slik lovgivning sikrer at pasientenes personvern ivaretas samtidig som forskerne har klare retningslinjer å forholde seg til når det gjelder publisering av forskningsresultatene, slik at disse kommer til nytte for samfunnet.
 

Forhindrer gjennomføring av forskningsprosjekter
Jurist og doktorgradsstipendiat ved avdelingen Lillian Bøylestad viser til at det i flere år har hersket usikkerhet rundt hvilke muligheter de som utøver sakkyndig virksomhet har til å bruke analysert materiale utover løsningen av det enkelte oppdrag. - Dagens lovgivning dekker ikke de behovene som foreligger og situasjonen har medført at metodeutvikling og forskningsprosjekter i stadig større grad ikke blir gjennomført. Hun forteller at en rekke problemstillinger innen de rettsmedisinske fagområdene ikke kan undersøkes i studier på friske frivillige forsøkspersoner eller pasienter.

 – Prøvene i rettsmedisinske saker er innsamlet under andre omstendigheter enn fra pasienter. Det er viktig at lovgivningen også er tilpasset dette fagområdet, siden utvikling og oppdatert fagkunnskap er helt avgjørende for å ivareta rettssikkerheten i enkeltsaker, men også for å kunne bidra med kunnskap som kan forebygge sykdom, skader og død, sier hun.