Rettsgenetikk
Rettsgenetikk kan defineres som kunnskap om genetisk variasjon hos mennesket og hvordan slik variasjon kan benyttes til å belyse problemstillinger av sivil- og strafferettslig karakter. Rettsgenetikk er et laboratoriefag der bruk av relevante analysemetoder utføres for å bistå privatpersoner, rettsvesenet, politiet eller andre samfunnsaktører med viktige beslutningsgrunnlag. Det kan være i forbindelse med behandling av farskapssaker/slektskapsutredninger, arvetvister, klarlegging av personidentitet, identifisering av døde eller i straffesaker.
Seksjonen har utført rettsgenetiske analyser for det offentlige i farskapssaker siden opprettelsen av Rettsmedisinsk instituttet i 1938. Seksjon for rettsgenetikk - slektskap og identitet utfører per dags dato samtlige farskaps- og slektskapsutredninger rekvirert av NAV og domstolene ved bruk av DNA-analyser. Seksjonen har også en landsdekkende funksjon når det gjelder bistand til identifisering av døde ved hjelp av DNA-analyser. Det utføres analyser av benmargstransplanterte pasienter for å måle grad av donorkimerisme, og produseres DNA-profiler for personer involvert i straffesaker på oppdrag fra politiet.
Akkreditering
Seksjonen, da ved navn Avdeling for genetisk slektskap og personidentitet, ble 29. mai 2008 akkreditert etter kravene i NS-ENISO/IEC 17025. Akkreditering gjelder alle rutinemetoder samt faglige vurderinger og fortolkninger.
Seksjonens oppdragsgivere:
- Privatpersoner med informert samtykke
- NAV
(Barneloven)
- Domstolene
(Barneloven)
- Skatteetaten
(Folkeregistreringslov/forskrift)
- Politiet
(Passloven, Bioteknologiloven, Utlendingsloven)
- Kripos
(Straffeprosess-/politiregisterloven)
- Nasjonal
ID-gruppe ved Kripos (Kgl. Res.)
- Helseforetakene
(bestemmelse av kimerismegrad)