Om rettsgenetikk - slektskap og identitet
Seksjon for rettsgenetikk - slektskap og identitet utfører DNA-analyser med sikte på klarlegging av genetisk slektskap, vurderinger av hvorvidt tvillinger er en- eller toeggede samt måling av kimerismegrad (sjelden DNA tilstand) hos benmargstransplanterte pasienter. Seksjonen har både private og offentlige oppdragsgivere. Privatpersoner henvender seg direkte eller via advokat, og gjør avtale om en analyse før prøver tas etter gitte retningslinjer.
Rettsgenetikk
Rettsgenetikk kan defineres som kunnskap om genetisk variasjon hos mennesket og hvordan slik variasjon kan benyttes til å belyse problemstillinger av sivil- og strafferettslig karakter. Rettsgenetikk er et laboratoriefag der bruk av relevante analysemetoder utføres for å bistå privatpersoner, rettsvesenet, politiet eller andre samfunnsaktører med viktige beslutningsgrunnlag. Det kan være i forbindelse med behandling av farskapssaker/slektskapsutredninger, arvetvister, klarlegging av personidentitet, identifisering av døde eller i straffesaker.
Seksjonen har utført rettsgenetiske analyser for det offentlige i farskapssaker siden opprettelsen av Rettsmedisinsk instituttet i 1938. Seksjon for rettsgenetikk - slektskap og identitet utfører per dags dato samtlige farskaps- og slektskapsutredninger rekvirert av NAV og domstolene ved bruk av DNA-analyser. Seksjonen har også en landsdekkende funksjon når det gjelder bistand til identifisering av døde ved hjelp av DNA-analyser. Det utføres analyser av benmargstransplanterte pasienter for å måle grad av donorkimerisme, og produseres DNA-profiler for personer involvert i straffesaker på oppdrag fra politiet.
Akkreditering
Seksjonen, da ved navn Avdeling for genetisk slektskap og personidentitet, ble 29. mai 2008 akkreditert etter kravene i NS-ENISO/IEC 17025. Akkreditering gjelder alle rutinemetoder samt faglige vurderinger og fortolkninger.
- Privatpersoner med informert samtykke
- NAV (Barneloven)
- Domstolene (Barneloven)
- Skatteetaten (Folkeregistreringslov/forskrift)
- Politiet (Passloven, Bioteknologiloven, Utlendingsloven)
- Kripos (Straffeprosess-/politiregisterloven)
- Nasjonal ID-gruppe ved Kripos (Kgl. Res.)
- Helseforetakene (bestemmelse av kimerismegrad)