Forskning på barnedødsfall

Krybbedød – sudden infant death syndrome (SIDS), er definert som plutselig, uventet død av et spedbarn som er under 1 ett år gammelt, der den fatale episoden tilsynelatende skjer under søvn, som og forblir uforklart etter en grundig undersøkelse, som inkluderer en komplett obduksjon, gjennomgang av omstendighetene rundt dødsfallet samt og av alle opplysninger om svangerskap, fødsel og nyfødtperiode.

Plutselig uforklarlig død forekommer også i småbarnsalderen. Slike dødsfall betegnes SUDC (Sudden unexplained Deaths in Children). På 1980-tallet døde opp imot 150 barn plutselig og uforklarlig i Norge. Takket være kunnskap om risikofaktorer som mageleie, røyking og overoppheting, er tallet kommet ned i rundt 15 per år.

SIDS og SUDC er utelukkelsesdiagnoser. Først når alle kjente dødsårsaker er utelukket, kan diagnosen benyttes. Undersøkelsen bør ideelt sett starte med en dødsstedsundersøkelse før barnet er fraktet til sykehus. Omstendighetene må kartlegges og det må utføres en utvendig undersøkelse. Først etter en omfattende obduksjon som inkluderer radiologisk, histologisk mikrobiologisk, genetisk og toksikologisk undersøkelse, kan diagnosene SIDS og SUDC anvendes.

Vi har postulert en såkalt fatal trekant for krybbedød (se figur nedenfor):

1. Barnet er i en spesielt sårbar utviklingsfase av sentralnervesystem og immunforsvar.
2. Barnet har en disposisjon. Det kan være en skade som kan ha oppstått under svangerskapet – for eksempel arr i den delen av hjernen som regulerer åndedrett og hjertefunksjon - eller en spesiell arvelig disposisjon – en såkalt genetisk risikofaktor.
3. Barnet utsettes for en utløserhendelse, f.eks. for eksempel en forkjølelse eller annen vanligvis ufarlig infeksjon som gir feber, samtidig som barnet sover i mageleie.

De enkelte forskningsprosjektene tar utgangspunkt i teorien om den fatale trekanten. Pågående enkeltprosjekter presenteres nedenfor:

Det er flere studier som tyder på at en stor andel av de barna som dør i krybbedød har hatt perioder med oksygenmangel før døden. Hos disse kan utviklingen av hjerneødem forverre en oksygenmangelskade i en hjernestamme som allerede er sårbar på grunn av en medfødt predisposisjon i det serotonerge nettverket. I dette prosjektet vil vi se på om denne predisposisjonen kan bestå av en uheldig kombinasjon av forskjellige normalvarianter i genene involvert i det serotonerge nettverket, samt i gener som er involvert i hjernens vannbalanse og utviklingen av hjerneødem. Dessuten er gener som koder for proteiner som skal være med på å beskytte mot oksygenmangel viktige, man kan tenke seg at barn som dør i krybbedød ikke greier å komme seg ut av en situasjon med oksygenmangel på grunn av en feil i responsen i disse genene.
Prosjektet er finansiert av Helse Sør-Øst.
Forsker: dr. philos. Siri Hauge Opdal

Tidligere studier viser økt hjernevekt og økt væskeinnhold (ødem) i hjernen hos barn død i krybbedød. I dette ph.d.-prosjektet ønsker vi å finne ut mer om observert hjerneødem hos krybbedødsofre. De tradisjonelle metodene for diagnostikk er noe upresise og vi arbeider derfor blant annet for å finne en bedre metode for vurderingen av graden av hjerneødem.
Man vet lite om de tilgrunnliggende årsakene for utviklingen av hjerneødem hos krybbedødsbarn. Kan ødemet være et resultat av en immunrespons? Det kan antas at spesifikke varianter av gener som koder for vannkanaler i hjernen (akvaporin 4) har betydning for hvor raskt og i hvilken grad hjerneødem utvikles. Dette ønsker vi å undersøke nærmere. Vi ønsker også å se nærmere på hvorvidt eksponering for nikotin har betydning for utvikling av hjerneødem hos barn.
Prosjektet er finansiert av Extrastiftelsen.
Stipendiat: Johanna Eidahl

Ungdom og unge voksne er overrepresentert på statistikk over drepte og hardt skadde i trafikken. Prosjektet har i en 3-årsperiode (mars 2013 til mars 2016) gransket alle alvorlige bilulykker med personer i alderen 16-24 år i sørøst Norge.

Hensikten med studien er å få mer kunnskap om årsaksfaktorer og skademekanismer ved bilulykker, vurdere betydningen av sikkerhetsutstyr som setebelter, airbag, samt få mer kunnskap om holdninger og atferd i ungdomsmiljøer der ulykker skjer.

Vi er særlig opptatt av forhold inne i bilen. Forhold ved ulykkesbilen av betydning for ulykken registreres. Ulykkesgranskere undersøker kjøretøyet med tanke på merker på bilbelter som kan indikere beltebruk, skader på bilen som kan tyde på treff fra personer og gjenstander, og status av de ulike airbagger for å se hvilken betydning dette har hatt for utfallet og for overlevelsesaspekter.

Ved å sette personer av riktig alder og størrelse tilbake i bilen, rekonstrueres kollisjonsøyeblikket og personers bevegelser i bilen under kollisjonen. Ulykkesgranskerne etablerer også kontakt med involverte/pårørende for å spørre om samtykke til å delta i studien.
Hovedmålet med prosjektet er å forebygge at ungdom og unge voksne dør eller blir alvorlig skadd i bilulykker. Ved å detaljgranske ulykker regner vi med å kunne dokumentere betydningen av mangelfull sikring, feil ved sikkerhetsutstyr og uønsket adferd inne i kjøretøyet. Gjennom økt kunnskap kan skadereduserende tiltak målerettes, og foreldre og ungdom kan bevisstgjøres om viktigheten av moderne sikkerhetsutstyr i biler og ikke minst riktig bruk av bilbelte.

Prosjektet er et samarbeid mellom Avdeling for rettsmedisinske undersøkelser av barn, tilhørende Folkehelseinstituttet, og Avdeling for traumatologi ved Ullevål Sykehus. Det er finansiert av Gjensidigestiftelsen og Samferdselsdepartementet.

I tillegg er alle trafikkdødsfall knyttet til sjåfører og passasjerer i kjøretøy, obdusert ved Avdeling for rettspatologi i tidsperioden 2000-2014, gjennomgått. Hensikten med dette er å belyse omstendigheter rundt dødsmåtene selvvalgt, naturlig og aksidentell død samt redegjøre for skader, sykdomsforandringer og rusmiddelbruk ved dødelige bilkollisjoner i Sør-Øst Norge.

Stipendiat: Jan Mario Breen

Det er vist at flere gener er uttrykt annerledes i barn som dør i krybbedød sammenlignet med andre barn. Ekspresjonsprofilen hos krybbedødsoffer i både hjerne, hjerte og lever viser gener med ekspresjonsmønster som er forskjellig fra kontroller. Dette gir et innblikk i den biomolekylære dynamikken hos disse barna i øyeblikket hvor døden inntraff.

Hypotesen i dette prosjektet er at den observerte ekspresjonsforskjell er forårsaket av sykdomsgivende mutasjoner eller uheldige genvarianter. Vi ønsker å se nærmere på dette ved å gjøre en exome sekvensering av de aktuelle genene, og med dette kunne avdekke alvorlige mutasjoner eller uheldige normalvarianter som kanskje har forårsaket en sårbarhet hos barnet.

Målet med studien er å identifisere genvariasjoner som forårsaker funksjonelle forandringer som kan være fatalt for barnet. I prosjektet benytter vi targeted resekvensering av exons og promoter regionen (2kb) av MYD88, IRAK4, CCL3, KCMF1, ASTN1, FBXO24 OG ZNF167 ved bruk av illumina TruSeq custom amplicon. Analysene blir utført ved Norwegian genomic consortium ved Radiumhospitalet som er en kjernefasilitet for laboratorieteknikker innen mikromatriseteknologi.

No association to sudden infant death syndrome detected by targeted amplicon sequencing of 24 genes

Forsker: Linda Ferrante

Metabolomics are analyzes of an organism's metabolome, which can be described as the total amount of small molecules, with special focus on those that are part of the metabolism. Analyzers of a wide range of small analytes are a growing field of research in diagnostics and treatment, and have yielded results in areas such as cancer, autoimmune diseases, diabetes, obesity and screening of metabolic diseases in newborns.As metabolomics is a relatively young methodology, it is difficult to get published articles where it is applied to SIDS. An organism's response to infections involves early changes in metabolism. Inflammatory responses supply more blood to internal organs and lead to the secretion of catabolic signals to develop the energy supply, which causes difficult changes in the blood's metabolites. When healthy people are injected with bacterial components (a model called endotoxemia), one can use metabolomics to monitor the first changes in organizations when challenged by an infection. Significant changes can be detected already after a while, while more dramatic changes in the pattern of lipids and amino acids can be detected after 6 hours. Also more complex infection models have been studied with metabolomics methods. Studies in neonates with sepsis have shown significant differences in the metabolite pattern in both blood and urine), and the method shows potential as a tool for early diagnosis. A global metabolic screening will provide new knowledge about the causes of SIDS and SUDC.
We will carry out the work in collaboration with the Department of Medical Biochemistry (Rikshospitalet) represented by Dr. Katja Benedikte Elgstøen, Dr. Alexander Dominic Rowe and PhD student Hanne Bendiksen Skogvold. They have extensive experience with metabolomics and LC / MS, and are responsible for the nationwide newborn screening.

Metabolomics - genetics
Metabolomics is the analysis of an organism's metabolome, and can be described as the total amount of small molecules, with particular focus on those that are part of the metabolism. Analyzes of a wide number of small analysts are a growing field of research in diagnostics and treatment, and have yielded results in areas such as cancer, autoimmune diseases, diabetes, obesity and screening of metabolic diseases in newborns.

In this part of the study, we choose metabolites that have been shown to be of importance in SIDS research, and identified 134 genetic variations to analyze using Sequenom platform.

Forsker: Linda Ferrante

Since the mid-20th century, researchers have reported signs of infection before death in children who die in crib death. Studies have shown increased immune activity in the lungs, salivary glands, pharynx, tonsils, intestinal mucosa, and larynx. Other studies show that environmental influences and bacterial growth can initiate a cytokine cascade, which under certain conditions, can lead to a disturbed immunological balance and a situation reminiscent of toxic shock. These studies may indicate that infants who die in crib death are more vulnerable to, and have a more inappropriate response to infections than other children have.

These observations draw attention to the complicated interaction between the various actors in the immune system, and to a possible incorrect regulation.

The purpose of this project is to investigate a panel of 95 immunological proteins to understand where in the biological process an unintentional error occurs. We hope that this, together with previous results, will provide an increased understanding of what the observed genetic variation and mRNA expression profiles mean for how the concentrations of immune proteins.

Forsker: Linda Ferrante

Seksjonen arbeider med utvikling av sikrere metoder for bestemmelse av dødstidspunkt. Det arbeides med å økte presisjon og smalere konfidensintervaller for eksisterende markører, samt finne nye. Målet er å bidra til en effektiv etterforskning hos politiet og øke rettssikkerheten. Alle tilgjengelige metoder forutsetter at målinger og prøvetaking skjer på åstedet så raskt som mulig, før omgivelsestemperaturen forandres og liket flyttes. Det langsiktige målet er å utvikle et instrument som kan gi dødstidspunkt umiddelbart på åstedet.

Seksjonen har siden november 2014 tatt i bruk CT-skanner som rutineverktøy ved rettsmedisinske obduksjoner. Målet er å øke kvaliteten på rettsmedisinske obduksjoner og enklere kunne konstruere skademekanismer.

Hvert år dør rundt 20-25 små barn plutselig og uventet i Norge. Dødsfallene kan ha ulike årsaker, alt fra krybbedød og sykdom, til påførte dødelige skader. Slike dødsfall stiller politi- og påtalemyndighet, helsetjeneste og rettsmedisin ovenfor særlige utfordringer.

Politihøgskolen har sammen med det rettsmedisinske miljøet i Oslo ønsket å se nærmere på den håndteringen som gjøres i saker med plutselig og uventet dødsfall hos små barn, av politiet, av rettsmedisinere og av helsevesenet.  På den bakgrunn vil det høsten 2018 bli igangsatt arbeid med to studier kalt: «Etterforskning av uventede barnedødsfall» og «Undersøkelser ved uventede dødsfall hos barn under fire år».

Hensikten med studiene er å få mer kunnskap om hvordan plutselige og uventede dødsfall hos små barn undersøkes. Vi vil redegjøre for relevant regelverk, og i lys av dette se på hvordan plutselige barnedødsfall håndteres av politi- og påtalemyndighet, og av helsetjenesten. Vi ønsker å finne ut hva som kan være utfordringer og hva som ble utfallet i sakene. Hovedformålet er å se på hvorvidt undersøkelsene gjennomføres på en slik måte at den ivaretar rettsikkerheten til barna. Vi ønsker å identifisere de kritiske faktorene som er avgjørende for en vellykket prosess i arbeidet med plutselige barnedødsfall, og foreslå eventuelle forbedringstiltak.

Studien vil benytte retrospektive data fra en tiårsperiode, hvor vi gjennomgår saker med plutselig og uventet død hos barn fra hele landet. Vi har avgrenset prosjektet til å omfatte dødsfall hos barn under fire år. Bakgrunnen er at det ved disse dødsfall også finnes et tilbud om dødsstedsundersøkelse i regi av helsetjenesten.

Prosjektet er et samarbeid mellom ved Avdeling for rettsmedisinske fag, Oslo universitetssykehus, og forskningsavdelingen til Politihøgskolen. Riksadvokaten, Politidirektoratet og Helsedirektoratet har etter søknad gitt fritak for taushetsplikt, og Datatilsynet har gitt konsesjon for behandling av personopplysninger.

Ved ønske om mer informasjon, vennligst ta kontakt med Lillian Bøylestad, e-post liboey@ous-hf.no