Forskning på barnedødsfall

Hvorfor dør små barn plutselig og uventet? Avdeling for rettsmedisinske fag har gående flere studier for å forsøke å forstå dette. I forbindelse med obduksjonen, blir pårørende gitt mulighet til å reservere seg mot slik forskning.

​Ved alle rettsmedisinske obduksjoner blir det tatt ut små vevsbiter som viderebehandles slik at vevsprøvene kan undersøkes i mikroskop. Ingeniører ved avdelingen bearbeider vevsprøvene og fremstiller tynne snitt som farges før legene mikroskoperer dem for å påvise mulige sykelige forandringer.

Leger, forskere og ingeniører undersøker også vevsprøver og vevsvæsker fra barn for å forsøke å forstå hvorfor små barn dør plutselig og uventet. Dette arbeidet har ført til at man nå kan forklare flere av dødsfallene enn vi gjorde tidligere. Enkelte sykelige forandringer funnet hos barn som døde plutselig og uventet har gitt verdifull kunnskap som kan benyttes til å forebygge fremtidige dødsfall. Det er vårt mål å avdekke flere slike tilstander.

Det har vært en del medieoppmerksomhet omkring slik forskning. I forbindelse med obduksjonen, blir pårørende gitt mulighet til å reservere seg mot forskning. Alle forskningsprosjekter ved avdelingen er godkjent av Regional komité for forskningsetikk (REK), Riksadvokaten og Rådet for taushetsplikt og forskning, samt Personvernombud/Datatilsyn der dette er påkrevet.

Pågående studier

Krybbedødsforskning

Krybbedød – sudden infant death syndrome (SIDS), er definert som plutselig, uventet død av et spedbarn som er under 1 ett år gammelt, der den fatale episoden tilsynelatende skjer under søvn, som og forblir uforklart etter en grundig undersøkelse, som inkluderer en komplett obduksjon, gjennomgang av omstendighetene rundt dødsfallet samt og av alle opplysninger om svangerskap, fødsel og nyfødtperiode.

Plutselig uforklarlig død forekommer også i småbarnsalderen. Slike dødsfall betegnes SUDC (Sudden unexplained Deaths in Children). På 1980-tallet døde opp imot 150 barn plutselig og uforklarlig i Norge. Takket være kunnskap om risikofaktorer som mageleie, røyking og overoppheting, er tallet kommet ned i rundt 15 per år.

SIDS og SUDC er utelukkelsesdiagnoser. Først når alle kjente dødsårsaker er utelukket, kan diagnosen benyttes. Undersøkelsen bør ideelt sett starte med en dødsstedsundersøkelse før barnet er fraktet til sykehus. Omstendighetene må kartlegges og det må utføres en utvendig undersøkelse. Først etter en omfattende obduksjon som inkluderer radiologisk, histologisk mikrobiologisk, genetisk og toksikologisk undersøkelse, kan diagnosene SIDS og SUDC anvendes.

Vi har postulert en såkalt fatal trekant for krybbedød (se figur nedenfor):

  1. Barnet er i en spesielt sårbar utviklingsfase av sentralnervesystem og immunforsvar.
  2. Barnet har en disposisjon. Det kan være en skade som kan ha oppstått under svangerskapet – for eksempel arr i den delen av hjernen som regulerer åndedrett og hjertefunksjon - eller en spesiell arvelig disposisjon – en såkalt genetisk risikofaktor.
  3. Barnet utsettes for en utløserhendelse, f.eks. for eksempel en forkjølelse eller annen vanligvis ufarlig infeksjon som gir feber, samtidig som barnet sover i mageleie.

figur.jpg

De enkelte forskningsprosjektene tar utgangspunkt i teorien om den fatale trekanten. Pågående enkeltprosjekter presenteres nedenfor:

Serotonerg dysfunksjon, hypoxi og hjerneødem ved plutselig uventet spedbarnsdød

Det er flere studier som tyder på at en stor andel av de barna som dør i krybbedød har hatt perioder med oksygenmangel før døden. Hos disse kan utviklingen av hjerneødem forverre en oksygenmangelskade i en hjernestamme som allerede er sårbar på grunn av en medfødt predisposisjon i det serotonerge nettverket. I dette prosjektet vil vi se på om denne predisposisjonen kan bestå av en uheldig kombinasjon av forskjellige normalvarianter i genene involvert i det serotonerge nettverket, samt i gener som er involvert i hjernens vannbalanse og utviklingen av hjerneødem. Dessuten er gener som koder for proteiner som skal være med på å beskytte mot oksygenmangel viktige, man kan tenke seg at barn som dør i krybbedød ikke greier å komme seg ut av en situasjon med oksygenmangel på grunn av en feil i responsen i disse genene.
Prosjektet er finansiert av Helse Sør-Øst.
Forsker: dr. philos. Siri Hauge Opdal

Forskningsprosjekt: Hjerneødem ved plutselig død hos barn

Tidligere studier viser økt hjernevekt og økt væskeinnhold (ødem) i hjernen hos barn død i krybbedød. I dette ph.d.-prosjektet ønsker vi å finne ut mer om observert hjerneødem hos krybbedødsofre. De tradisjonelle metodene for diagnostikk er noe upresise og vi arbeider derfor blant annet for å finne en bedre metode for vurderingen av graden av hjerneødem.
Man vet lite om de tilgrunnliggende årsakene for utviklingen av hjerneødem hos krybbedødsbarn. Kan ødemet være et resultat av en immunrespons? Det kan antas at spesifikke varianter av gener som koder for vannkanaler i hjernen (akvaporin 4) har betydning for hvor raskt og i hvilken grad hjerneødem utvikles. Dette ønsker vi å undersøke nærmere. Vi ønsker også å se nærmere på hvorvidt eksponering for nikotin har betydning for utvikling av hjerneødem hos barn.
Prosjektet er finansiert av Extrastiftelsen.
Stipendiat: Johanna Eidahl

Forskningsprosjekt: Ungdom som skades i trafikkulykker

Ungdom og unge voksne er overrepresentert på statistikk over drepte og hardt skadde i trafikken. Prosjektet har i en 3-årsperiode (mars 2013 til mars 2016) gransket alle alvorlige bilulykker med personer i alderen 16-24 år i sørøst Norge.

Hensikten med studien er å få mer kunnskap om årsaksfaktorer og skademekanismer ved bilulykker, vurdere betydningen av sikkerhetsutstyr som setebelter, airbag, samt få mer kunnskap om holdninger og atferd i ungdomsmiljøer der ulykker skjer.

Vi er særlig opptatt av forhold inne i bilen. Forhold ved ulykkesbilen av betydning for ulykken registreres. Ulykkesgranskere undersøker kjøretøyet med tanke på merker på bilbelter som kan indikere beltebruk, skader på bilen som kan tyde på treff fra personer og gjenstander, og status av de ulike airbagger for å se hvilken betydning dette har hatt for utfallet og for overlevelsesaspekter.

Ved å sette personer av riktig alder og størrelse tilbake i bilen, rekonstrueres kollisjonsøyeblikket og personers bevegelser i bilen under kollisjonen. Ulykkesgranskerne etablerer også kontakt med involverte/pårørende for å spørre om samtykke til å delta i studien.
Hovedmålet med prosjektet er å forebygge at ungdom og unge voksne dør eller blir alvorlig skadd i bilulykker. Ved å detaljgranske ulykker regner vi med å kunne dokumentere betydningen av mangelfull sikring, feil ved sikkerhetsutstyr og uønsket adferd inne i kjøretøyet. Gjennom økt kunnskap kan skadereduserende tiltak målerettes, og foreldre og ungdom kan bevisstgjøres om viktigheten av moderne sikkerhetsutstyr i biler og ikke minst riktig bruk av bilbelte.

Prosjektet er et samarbeid mellom Avdeling for rettsmedisinske undersøkelser av barn, tilhørende Folkehelseinstituttet, og Avdeling for traumatologi ved Ullevål Sykehus. Det er finansiert av Gjensidigestiftelsen og Samferdselsdepartementet.

I tillegg er alle trafikkdødsfall knyttet til sjåfører og passasjerer i kjøretøy, obdusert ved Avdeling for rettspatologi i tidsperioden 2000-2014, gjennomgått. Hensikten med dette er å belyse omstendigheter rundt dødsmåtene selvvalgt, naturlig og aksidentell død samt redegjøre for skader, sykdomsforandringer og rusmiddelbruk ved dødelige bilkollisjoner i Sør-Øst Norge.

Stipendiat: Jan Mario Breen

Forskningsprosjekt: Exome-sekvensering av kandidatgener hos krybbedøde

Det er vist at flere gener er uttrykt annerledes i barn som dør i krybbedød sammenlignet med andre barn. Ekspresjonsprofilen hos krybbedødsoffer i både hjerne, hjerte og lever viser gener med ekspresjonsmønster som er forskjellig fra kontroller. Dette gir et innblikk i den biomolekylære dynamikken hos disse barna i øyeblikket hvor døden inntraff.

Hypotesen i dette prosjektet er at den observerte ekspresjonsforskjell er forårsaket av sykdomsgivende mutasjoner eller uheldige genvarianter. Vi ønsker å se nærmere på dette ved å gjøre en exome sekvensering av de aktuelle genene, og med dette kunne avdekke alvorlige mutasjoner eller uheldige normalvarianter som kanskje har forårsaket en sårbarhet hos barnet.

Målet med studien er å identifisere genvariasjoner som forårsaker funksjonelle forandringer som kan være fatalt for barnet. I prosjektet benytter vi targeted resekvensering av exons og promoter regionen (2kb) av MYD88, IRAK4, CCL3, KCMF1, ASTN1, FBXO24 OG ZNF167 ved bruk av illumina TruSeq custom amplicon. Analysene blir utført ved Norwegian genomic consortium ved Radiumhospitalet som er en kjernefasilitet for laboratorieteknikker innen mikromatriseteknologi.

Forsker Linda Ferrante


Dødstidspunktbestemmelse

Folkehelseinstituttet arbeider med utvikling av sikrere metoder for bestemmelse av dødstidspunkt. Det arbeides med å økte presisjon og smalere konfidensintervaller for eksisterende markører, samt finne nye. Målet er å bidra til en effektiv etterforskning hos politiet og øke rettssikkerheten. Alle tilgjengelige metoder forutsetter at målinger og prøvetaking skjer på åstedet så raskt som mulig, før omgivelsestemperaturen forandres og liket flyttes. Det langsiktige målet er å utvikle et instrument som kan gi dødstidspunkt umiddelbart på åstedet.

Metodeutvikling: Bruk av CT-skanning ved rettsmedisinske obduksjoner

Folkehelseinstituttet har siden november 2014 tatt i bruk CT-skanner som rutineverktøy ved rettsmedisinske obduksjoner. Målet er å øke kvaliteten på rettsmedisinske obduksjoner og enklere kunne konstruere skademekanismer.