Tekst: Gudrun Høiseth, overlege, Seksjon for rettstoksikologisk fortolkning, Avdeling for rettsmedisinske fag, Klinikk for laboratoriemedisin (KLM). Foto: Ine Eriksen, UiO og Shutterstock.
Alkoholpåvirkning
utgjør en stor risiko for trafikkulykker, og det foreligger derfor
straffegrenser for alkoholinnhold i blodet under kjøring. En sikker analyse og
vurdering av disse sakene er viktig for å sikre effektiv behandling i
retts-systemet.
I saker der personer mistenkes for kjøring i alkoholpåvirket
tilstand tas det blodprøve så raskt som mulig etter hendelsen for å måle
alkoholpromillen i blodet. I enkelte tilfeller pågripes mistenkte imidlertid
noe tid etter kjøringen.

Overlege Gudrun Høiseth, Seksjon for rettstoksiologisk fortolkning. Foto: Ine Eriksen, UiO.
Dette kan gjelde trafikkulykker der mistenkte har
forlatt ulykkes-stedet eller ved annen kjøring der det mistenkes ruspåvirkning
og mistenkte eksempelvis har kjørt hjem før politiet får melding om kjøringen.
Noen
ganger forklarer den mistenkte i slike tilfeller den målte promillen i blodet
med at alkohol ikke ble drukket før kjøringen, men at et stort alkoholinntak
fant sted etter kjøringen, gjerne i løpet av svært kort tid.
I slike saker ber
som regel politiet en oppnevnt sakkyndig om å fastslå tidspunkt for
alkoholinntaket ut fra blodprøvesvar.
Analysemetoder som kan
bestemme tid for alkoholinntak
Det har tidligere vært
vanskelig å fastslå tidspunktet for alkoholinntak ved hjelp av alkoholanalyser
av blodet. Maksimal blodalkoholkonsentrasjon kan nås allerede 30 minutter etter
alkoholinntak. Det betyr at dersom blodprøvene tas mer enn 30 minutter etter
det oppgitte alkoholinntaket, kan analysene verken avkrefte eller bekrefte
siktedes forklaring.
Vi har de siste årene fått bedre mulighet til å belyse
dette spørsmålet ved å utføre tilleggs-analyse av omdannelsesprodukter av
etanol; etylglukuronid (EtG) og etylsulfat (EtS). EtG-og EtS-konsentrasjonene
har andre forløp i blod enn det etanolkonsentrasjonen har og maksimal
konsentrasjon av EtG og EtS nås ikke før etter rundt 4 timer.
Dersom siktedes forklaring
eksempelvis er at den påviste alkoholen ble inntatt én time før blodprøve ble
tatt, vil det forventes at bare mindre mengder EtG og EtS har rukket å bli
dannet. Dersom det er tatt to prøver med 30 minutters mellomrom vil det også
forventes at stigende konsentrasjoner av EtG og EtS sees.
Dersom det påvises
lave og stigende konsentrasjoner av EtG og EtS vil dette støtte mistenktes
forklaring om at alkohol er inntatt etter kjøring, men dersom det påvises høye
og synkende eller uendrete konsentrasjoner av EtG og EtS vil dette svekke
forklaringen om at inntak av alkohol har funnet sted etter kjøring.
Vi baserer fortolkningen av disse sakene på
tidligere forskning. Konsentrasjoner av EtG og EtS i blod er nå studert i
prøver fra noe over 100 friske, frivillige forsøkspersoner.
Disse studiene, som
er gjort av ulike forskningsgrupper, viser nokså sammenfallende resultater, men
et viktig unntak er personer med alvorlig nyresvikt. Der kan konsentrasjonen av EtG og EtS ikke brukes til å bestemme tidspunktet for alkoholinntak.
Lenker:
Her finner du fakta om virkningsmekanismer og skader ved bruk av alkohol.
Les flere blogginnlegg om ekspertsykehuset!