Er det sant at alkohol ble inntatt etter trafikkulykken?

​Tekst: Gudrun Høiseth, overlege, Seksjon for rettstoksikologisk fortolkning, Avdeling for rettsmedisinske fag, Klinikk for laboratoriemedisin (KLM). Foto: Ine Eriksen, UiO og Shutterstock.  

Alkoholpåvirkning utgjør en stor risiko for trafikkulykker, og det foreligger derfor straffegrenser for alkoholinnhold i blodet under kjøring. En sikker analyse og vurdering av disse sakene er viktig for å sikre effektiv behandling i retts-systemet.

I saker der personer mistenkes for kjøring i alkoholpåvirket tilstand tas det blodprøve så raskt som mulig etter hendelsen for å måle alkoholpromillen i blodet. I enkelte tilfeller pågripes mistenkte imidlertid noe tid etter kjøringen.

Dette kan gjelde trafikkulykker der mistenkte har forlatt ulykkes-stedet eller ved annen kjøring der det mistenkes ruspåvirkning og mistenkte eksempelvis har kjørt hjem før politiet får melding om kjøringen.

Noen ganger forklarer den mistenkte i slike tilfeller den målte promillen i blodet med at alkohol ikke ble drukket før kjøringen, men at et stort alkoholinntak fant sted etter kjøringen, gjerne i løpet av svært kort tid.

I slike saker ber som regel politiet en oppnevnt sakkyndig om å fastslå tidspunkt for alkoholinntaket ut fra blodprøvesvar.

Analysemetoder som kan bestemme tid for alkoholinntak

Det har tidligere vært vanskelig å fastslå tidspunktet for alkoholinntak ved hjelp av alkoholanalyser av blodet. Maksimal blodalkoholkonsentrasjon kan nås allerede 30 minutter etter alkoholinntak. Det betyr at dersom blodprøvene tas mer enn 30 minutter etter det oppgitte alkoholinntaket, kan analysene verken avkrefte eller bekrefte siktedes forklaring.

Vi har de siste årene fått bedre mulighet til å belyse dette spørsmålet ved å utføre tilleggs-analyse av omdannelsesprodukter av etanol; etylglukuronid (EtG) og etylsulfat (EtS). EtG-og EtS-konsentrasjonene har andre forløp i blod enn det etanolkonsentrasjonen har og maksimal konsentrasjon av EtG og EtS nås ikke før etter rundt 4 timer.

Dersom siktedes forklaring eksempelvis er at den påviste alkoholen ble inntatt én time før blodprøve ble tatt, vil det forventes at bare mindre mengder EtG og EtS har rukket å bli dannet. Dersom det er tatt to prøver med 30 minutters mellomrom vil det også forventes at stigende konsentrasjoner av EtG og EtS sees.

Dersom det påvises lave og stigende konsentrasjoner av EtG og EtS vil dette støtte mistenktes forklaring om at alkohol er inntatt etter kjøring, men dersom det påvises høye og synkende eller uendrete konsentrasjoner av EtG og EtS vil dette svekke forklaringen om at inntak av alkohol har funnet sted etter kjøring.

Vi baserer fortolkningen av disse sakene på tidligere forskning. Konsentrasjoner av EtG og EtS i blod er nå studert i prøver fra noe over 100 friske, frivillige forsøkspersoner.

Disse studiene, som er gjort av ulike forskningsgrupper, viser nokså sammenfallende resultater, men et viktig unntak er personer med alvorlig nyresvikt. Der kan konsentrasjonen av EtG og EtS ikke brukes til å bestemme tidspunktet for alkoholinntak.

Lenker:

Her finner du fakta om virkningsmekanismer og skader ved bruk av alkohol.

Les flere blogginnlegg om ekspertsykehuset!