Deoksyribonukleinsyre (DNA) – arvestoffet vårt

​

DNA består av to tråder som holdes sammen av kjemiske bindinger. Dobbeltråden har en spiralliknende form og kalles en dobbelheliks. DNA er bygget opp av nukleotider som ligger på en rekke. Disse består av en nitrogenbase, et sukkermolekyl og en fosfatgruppe. Det finnes fire ulike nitrogenbaser (adenine, cytosin, thymin og guanin), og det er rekkefølgen av disse basene som kalles for genetisk kode eller DNA-sekvens. DNA videreføres fra en generasjon til den neste og, med unntak av eneggede tvillinger, er DNAet unikt.

DNA er lokalisert i kjernen i cellen og er organisert i kromosomer. DNA kalles ofte genom og består av kodende og ikke kodende sekvenser.  Mennesket har to kopier av hvert gen, og disse kalles alleler. I straffesaker analyserer man den ikke kodende delen for å generere en DNA-profil. Foruten kjønn vil man ikke avdekke genetisk informasjon og personlig egenskaper eller sykdomsvarianter hos den som etterforskers eller har en annen status i en straffesak. DNA-bitene som analyseres kalles markører og for hver markør analyseres begge alleler.

I tillegg til kjernen har også mitokondriene, en bestanddel i cellen, sitt eget lille DNA. Dette DNAet er sirkelformet og ikke trådformet. Mitokondrielt DNA (mtDNA) er mye kortere enn kjerne DNA, men har flere kopier per celle sammenlignet med kjerne DNA. I motsetning til kjerne DNA arves mtDNA kun fra mor. I straffesaker benytters stort sett kjerne DNA, men i noen sammenhenger kan mtDNA være svært nyttig.