DNA-registeret
DNA-registeret er delt i et sporregister og et personregister. DNA-registret er underlagt Kripos og reguleres av norsk lov:
Forskrift om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterforskriften)
En DNA-profil med ukjent identitet generert fra sporprøver med tilknytning til en straffbar handling lagres i sporregisteret.
Personregisteret er delt i identitetsregisteret og etterforskningsregisteret. DNA-profiler knyttet til personer som er mistenkt i en sak registreres i etterforskningsregisteret, mens profiler knyttet til personer som er dømt i en straffesak registreres i identitetsregisteret. Profiler fra etterforskningsregisteret blir overført til identitetsregisteret dersom vedkommende blir dømt. Disse slettes fem år etter at personen er død. Ved frifinnelse eller henleggelse av sak slettes profilen i etterforskningsregisteret.
![Bilde av prøver pakket inn i poser](/4a7fac/contentassets/f2100251f6414e48a3231f363f0850db/lia-20111114-34083.jpg?width=4896&height=3264&quality=80&format=webp)
Foto: Scanpix
Prøver fra andre personer som fornærmede og vitner, som sikres i forbindelse med etterforskning av en straffesak, brukes kun i den saken de er innhentet i. Profilene oversendes verken til oppdragsgiver som etterforsker saken eller til DNA-registeret.
For hvert resultat som ikke er identifisert vurderer den sakkyndige hvorvidt DNA-profilen oppfyller kvalitetskravene for registrering i DNA-registeret. Etter oversendelse til Kripos gjøres en sammenligning opp mot registrerte profiler. Ved et eventuelt treff genereres en rapport som gjennomgås og kvalitetssikres.