HELSENORGE
DIAGNOSEINFORMASJON

Gallegangsatresi

Her finner du informasjon om gallegangsatresi som Senter for sjeldne diagnoser har samlet.

Diagnoseillustrasjon

Det vanligste tegnet på gallegangsatresi er gulsott som ikke forsvinner etter nyfødtperioden, og vises ofte først på sclera (det hvite på øyet blir gult) . Illustrasjon: Melkeveien designkontor.

Gallegangsatresi er en medfødt misdannelse av gallegangene mellom lever og tarm. Betennelse av ukjent årsak fører til at gangene skrumper inn, og blir helt eller delvis tette.  De synlige tegnene kan være at barnet har gulsott mer enn to uker etter fødselen, lys avføring og mørk urin. For å opprette flyt av galle til tarmen, må barnet opereres.

Les mer om behandling og oppfølgning av gallegangsatresi på behandlingssidene til Oslo universitetssykehus her

Ressurser

Fagnettverk

The Childhood Liver Disease Research and Education network er et tverrfaglig sammensatt team av helsepersonell, brukerorganisasjoner og helsemyndigheter, som jobber sammen for å forbedre livet til barn og familier som er rammet av sjeldne gallestasesykdommer

Medisinske ressurssider

Orphanet er en offisiell europeisk nettressurs for informasjon om sjeldne diagnoser. Det er forholdsvis lite informasjon om selve diagnosen her, men du kan finne lenker til forskningsartikler.

Gene Reviews er et internasjonalt oppslagsverk for arvelige sykdommer

UpToDate er et omfattende medisinsk oppslagsverk i Helsebiblioteket som dekker en rekke medisinske spesialområder. Utgangspunktet er problemstillinger fra klinisk praksis.

Forskning

Nettsider hvor man kan søke opp aktuell forskning:

The Childhood Liver Disease Research and Education network har en oversikt over egne forskningsstudier som er initiert av nettverket .

Children´s Liver Disease Foundation har en oversikt over egne forskningsstudier som er initiert av organisasjonen.

 Orphanet samler informasjon om sjeldne sykdommer og har en egen oversikt hvor man kan søke opp aktive forskningsstudier på sjeldne sykdommer

Clinical trial er en amerikansk nettside hvor man kan søke opp kliniske studier

Ernæring ved gallegangsatresi

Ernæring er av svært stor betydning ved nedsatt leverfunksjon, og bør følges opp av klinisk ernæringsfysiolog som hjelper til med å tilrettelegge kosten. Generelt råd er et kosthold med tilpasset fettmengde, og med nok energi for tilfredsstillende vekst og vektutvikling, samt aktivitet. Noen må bruke en spesiell fettype, MCTfett, som ikke trenger galle for å fordøyes. Tilskudd av fettløselige vitaminer gis etter behov. Ved store ernæringsproblemer vil sondeernæring bli vurdert. Alkohol skal unngås ved leversykdom.

Et tilpasset kosthold sammen med de ovennevnte medisinske tiltak vil sikre en best mulig vekst og utvikling, samt en bedret allmenntilstand.

Å få et barn med gallegangsatresi

Å få et barn med gallegangsatresi de fleste foreldre oppleves som krevende og utfordrende, og det er helt normalt at det for noen oppleves som et sjokk. Spesielt hvis familien ikke kjenner tilstanden fra før. I den første fasen er det viktig at begge foreldre får kontakt med helsepersonell som har erfaring og kunnskap om diagnosen, og dens behandling. Informasjon om hvordan diagnosen kan påvirke barnets utvikling, og familien hverdag er sentralt for at foreldre skal oppleve å mestre sin rolle som barnets støttepersoner.

Erfaring viser at saklig informasjon kan fremme positive holdninger, forståelse og aksept. Det anbefales å være åpen om diagnosen slik at det skapes muligheter for å dele tanker, spørsmål eller reaksjoner med familie og nære venner. I tillegg kan foreldre snakke med helsesøster og barnets fastlege.

Jo mer foreldre har fått bearbeidet sine egne opplevelser om det å
få et barn med gallegangsatresi, jo bedre er de rustet til å hjelpe barnet sitt. Foreldre kan ta kontakt med Senter for sjeldne diagnoser. Vi har erfaring i å snakke med
foreldre som har fått et barn med en sjelden diagnose. Ta gjerne kontakt med helsesøster eller fastlege som kan henvise videre til psykologisk helsepersonell i
hjemkommunen. De kan hjelpe med å bearbeide vanskelige følelser.

Når barn blir eldre og deler sine følelser og opplevelser om diagnosen, vil foreldre lettere kunne ta imot barnets reaksjoner dersom de selv har bearbeidet sine egne opplevelser. Etter hvert vil barnet trenge alderstilpasset informasjon om egen diagnose som kan gis av foreldre eller av helsepersonell.

Kunnskap om dette og gode svar når noen spør vil være nyttige bidrag på barnets vei til mestring og et selvstendig liv. Barn er gode på å tilpasse seg egen livssituasjon. Det er ofte foreldre som bekymrer seg mer enn barnet om hvordan for eksempel framtida vil bli.

Tenårene er en spesielt sårbar fase i menneskers liv, og for mange kan det oppleves tungt og vanskelig å ha en sjelden diagnose i denne perioden. Mange ungdommer er
bekymret for å skille seg ut. Det kan være en viktig støtte å ha kontakt med andre med samme diagnose eller som er i samme situasjon.

Etter hvert som ungdommen blir eldre, er kunnskap om diagnosen viktig for å kunne ta ansvar for egen behandling som voksen og for å finne gode mestringsstrategier som bidrar til god livskvalitet på tross av utfordringer.

Hele kroppen påvirkes hvis leveren fungerer dårlig. Det vil variere mye fra person til person hvor mange symptomer de har og hvordan de føler seg. Noen kan ha mindre utholdenhet, dårligere konsentrasjon, og bli trette og slitne. Tilrettelagt fysisk aktivitet eller fysioterapi er nyttig for mange.

Kløe kan gå utover søvn og konsentrasjon, og vil kreve omfattende behandling og
hudpleie. Barn som har gjennomgått en Kasai-operasjon eller levertransplantasjon, kan trenge tilrettelegging og oppfølging i barnehage og på skole. Noen kan ha nytte av henvisning til PPT. Behovet for tiltak og hjelp må ses i forhold til den enkeltes behov.
Noen trenger tett oppfølgning både fra helsevesenet og hjelpeapparatet. Andre klarer seg med lite tilrettelegging i hverdagen.

Husk at sårbare perioder som overgang fra barnehage til skole, overganger i skoleløpet, fra skole til studier og arbeidsliv kan by på utfordringer for barn og ungdom. Det er derfor viktig å starte planleggingen av slike overganger tidlig. Senter for sjeldne diagnoser, og lokalt hjelpeapparat kan være gode støttespillere. Det å mestre eget liv og takle hverdagen er vesentlig for alle mennesker.

Senter for sjeldne diagnoser bidrar gjerne med å overføre kompetanse om diagnosen, og om det å leve med en sjelden tilstand til lokalt hjelpeapparat, barnehage og skole. På den måten kan det skapes en større forståelse for de utfordringene brukeren og familien møter i hverdagen. I mange tilfeller kan det være klokt, hvis brukeren har behov for koordinerende tjenester fra flere i kommunen, å etablere en ansvarsgruppe og eventuelt å utarbeide individuell plan som ivaretar oppfølgingen.

Gode planer og hensiktsmessig samarbeid bidrar til oversikt og forutsigbarhet både for familien og hjelpeapparatet. Målet er at den som har diagnosen skal lære seg å møte utfordringer, og etter hvert ha følelsen av kontroll og mestring av eget liv.

Brukerorganisasjoner

Leverforeningen er den norske brukerforeningen for foreldre til – og  barn og unge med leversykdom

Children´s Liver Disease Foundation er en engelsk interesseorganisasjon som jobber med kunnskapsformidling om gallegangsatresi til helsepersonell og familier som er rammet av sykdommen

American Liver Foundation (ALF) er en amerikansk interesseorganisasjon som gir informasjon og støtte til og fremmer forskning om behandlingen av gallegangsatresi, og er både for helsepersonell og personer rammet av sykdommen

Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte (LNT) har en egen gruppe av medlemmer som er levertransplanterte.

Fant du det du lette etter?