Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Oslo universitetssykehus

Diagnoseinformasjon

Kosthold og ernæring hos barn med øsofagusatresi

Barn som er født med øsofagusatresi får tidlig i livet en operasjon av spiserøret og må være på sykehus en tid. Etter operasjonen kan de fleste begynne å spise på vanlig måte. Øsofagusatresi kan påvirke matvaner og spising, spesielt i sped- og småbarnsalder.

En baby som spiser fra en bolle

Foto: Adobe stock

Lære å spise – om barns spiseutvikling

I videoen under kan du lære mer om hvordan barn får et godt forhold til mat og måltider. Filmen er utviklet av Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker og Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet.  

Spiseutvikling hos barn med øsofagusatresi

Barn utvikler seg forskjellig og i ulikt tempo, også når det gjelder spising. Barn med øsofagusatresi er like forskjellige som andre barn, men de har en medfødt tilstand som kan påvirke spiseutviklingen. Øsofagusatresi kan føre til at noen bruker lengre tid på å utvikle et variert kosthold og gode matvaner.

Den første tiden etter operasjonen

Den første tiden etter operasjonen av spiserøret får barnet morsmelk eller morsmelkerstatning gjennom en nesesonde fordi skjøten mellom spiserørsendene (operasjonsarret) skal gro. Noen barn spiser fra flaske i starten. Da kan det være lettere å følge med på hvordan barnet svelger, og hvor mye det spiser. De fleste barn som er født med øsofagusuatresi kan ammes. Dersom fullamming ikke er mulig, er delamming også bra.
 
De barna som må vente med operasjonen av spiserøret får ernæring gjennom en gastrostomi (som er det samme som peg/”knapp”). Dette gjelder for eksempel barn som er født med «long-gap øsofagusatresi». Ved long gap øsofagusatresi er avstanden mellom endene på spiserøret for stor til at barnet kan bli operert som nyfødte.

Noen med øsofagusatresi har også andre medisinske tilstander eller er født for tidlig. Dette kan påvirke spising og ernæring, og noen har behov for ernæring gjennom nesesonde eller magesonde.

Spedbarn foretrekker vanligvis søte smaker, og morsmelk/-erstatningen er mild og søt. Ved 4-6 måneders alder er det aktuelt å tilby barn annen mat enn morsmelk/-erstatning. Da blir barnet kjent med nye og ulike smaker. Forskning viser at barn som venner seg til ulike smaker tidlig, blir mindre kresne senere i barneårene. Derfor er det fint å gi barn tilbud om ulike matvarer når de starter med annen mat og  fastere føde etter hvert.

Noen av de som er født med øsofagusatresi kommer senere i gang med vanlig spising og ulike matvarer. Det kan være ulike årsaker til dette. Variasjon i smaksopplevelser er bra selv om det bare er smaksprøver i starten. Bare å «slikke på» noe nytt gir nye smakserfaringer.

Operasjonen av spiserøret kan påvirke bevegelsen og passasjen i spiserøret. Dette kan påvirke når og hvordan man starter med fastere føde. Derfor trenger foreldrene råd og veiledning så de er trygge på at de gjør dette på en god måte.  

Hos friske barn er det vanlig å starte med smaksprøver og etter hvert små porsjoner av fastere føde (mat med annen konsistens) ved 4-6 måneders alder. Mange barn med øsofagusatresi kan også starte med fastere føde i denne perioden. De som har forsinket spiseutvikling starter senere med fastere føde. Helsesykepleier eller andre fagpersoner som kjenner barnet, kan gi råd og veiledning om introduksjon av fastere føde.

Introduksjon av fastere føde til barn med øsofagusatresi 

Ved introduksjon av fastere føde er det vanlig å starte med glatt og finmost mat. Denne maten passer fint for barn med øsofagusatresi også.  Mange starter med tynn grøt (velling) eller grønnsaksmos. Konsistensen på maten kan gjøres gradvis tykkere. Etter hvert kan barnet begynne å spise mat som er myk og lett å tygge. Det kan være fint å bruke ekstra saus for å gjøre maten lettere å svelge.
 
Siden bevegelighet og passasje i spiserøret kan være annerledes, kan mat med biter eller harde klumper bli vanskelig å svelge. Før små barn lærer seg å tygge maten godt, svelger de ofte mat som er halvtygget. Det er store individuelle forskjeller i spiseutvikling hos barn. Også hos barn som spiser de matvarene som er vanlig for alderen, er det først i 3-5 års alder at barn forventes å ha en «voksen» tyggefunksjon og kan tygge all slags mat. Derfor er det viktig at barn med øsofagusatresi får den tiden og erfaringen de trenger for å lære å tygge maten godt.

Barn med forsinket eller annerledes spiseutvikling, kan ha behov for konsistenstilpasset mat lenger enn andre barn.  

Mer informasjon kan du finne i brosjyren: Smelter på tunga – om konsistenstilpasset mat for barn (PDF). 

Tilrettelegging av mat og måltider

I beskrivelsen under har vi forsøkt å beskrive noen tilpasninger som er vanlige å gjøre for barn med øsofagusatresi. Det er stor forskjell på ulike barn, og tilpasningene vi beskriver her er ikke nødvendigvis aktuelt for alle.  

For noen barn har operasjonen av spiserøret lite innvirkning på hva og hvordan de spiser. Andre kan derimot ha utfordringer med mat og måltider, særlig i småbarnsalder. Mange må lære hvor store biter de kan ta av gangen for at det skal gå greit å svelge. Noen barn svelger lettere hvis de tar en liten mengde i munnen av gangen, når maten har glatt konsistens eller når de får drikke underveis for å «skylle» maten ned.

 
God tid i måltidene: Barn med øsofagusatresi trenger ofte mer tid på å svelge. Noen typer mat kan være lettere å svelge enn andre. Den maten som er hoveddelen av måltidet bør ha en konsistens som barnet mestrer, og ikke blir lei eller sliten av å spise før de er mette og har fått den næringen de trenger.
 
Ekstra drikke: Mange trenger ekstra drikke for å svelge maten lettere. Hver enkelt må finne en spise- og drikkerytme som passer. De små barna må sitte sammen med en voksen i måltidene som kan hjelpe til med dette.

Spise selv: Ofte er barn mer nysgjerrig og utforskende når de får prøve seg på egenhånd. Det er fint at barnet får ta på maten og prøve å spise selv nå det er klar for det. Hos barn med øsofagusatresi er det viktig å tilby passe små mengder av gangen, slik at barnet har tid til å svelge godt før de tar mer mat i munnen.

Brød: Mat som blir deigete eller som en klump i munnen kan være vanskelig. Det kan for eksempel være nybakt gjærbakst, vafler og kjøtt med grove fiber (kjøtt som ikke er mørt).

  • Tips: Brød som er daggammelt og knekkebrød er gjerne lettere å spise enn nybakt, ferskt brød. Skjær gjerne bort skorpa den første tiden. Knekkebrød eller porøs kjeks kan også være fint å starte med før vanlig brød.  
     
    Når det er tid for å starte med brød, er det fint å smøre på rikelig med pålegg og skjære opp i små biter. Start gjerne med smørbare pålegg som for eksempel leverpostei, kaviar, avokado, smøreost, majones og smør. Hvis brød er for vanskelig, kan barnet først få begynne med pålegg uten brød.  

Mat med biter i: Det er vanskeligere å spise mat som har flere konsistenstyper samtidig, for eksempel yoghurt med fruktbiter, brød med hele korn eller suppe/gryteretter med biter av kjøtt og hardere grønnsaker.  

I ferdig barnemat som er merket «Fra 8 mnd.», «Fra 12 mnd.» og «Junior 1-3 år» kan noen av bitene/klumpene være nokså store eller harde. Derfor kan disse produktene være vanskelig å spise for en som har øsofagusatresi selv om barnet har den alderen som produktet er foreslått for. Velg heller de produktene som er merket for yngre alder, eller tilbered hjemmelaget middag.

  • Tips: Tilby gjerne mat som gir “en konsistens av gangen” den første tiden. Det er lettere å spise hver matsort/konsistens hver for seg.

Kjøtt og pølser kan være vanskelig å tygge til en glatt og myk konsistens. Noen former for kjøtt krever mye tygging og mykgjøring i munnen før det kan svelges.

  • Tips: Pølser uten skinn og grillpølser er lettere å tygge. Mange foretrekker lett-tygget mat som kylling og annet fjærkre, fisk eller mørt kjøtt. Rikelig med saus kan gjøre det lettere å svelge maten.

Spisevansker hos barn med øsofagusatresi

Noen foreldre er engstelige for å gi barnet ny mat. En del foreldre synes det er tryggere å prøve nye matvarer når de er sammen med helsepersonell. De fleste foreldre til barn med øsofagusatresi erfarer at de første to-tre årene er mest utfordrende med tanke på spising. Når foreldre er bekymret og strever med å få barnet til å spise nok eller å få et variert kosthold, kan måltidene bli stressende og utfordrende. Da er det viktig å søke hjelp og råd. Helsesykepleier gir råd og veiledning om kosthold og måltider, og kan henvise videre til andre ved behov.  
 
Dersom det er spesielle utfordringer, kan det søkes råd ved barneavdelingen på sykehuset der barnet følges opp. De fleste barneavdelingene har tverrfaglige spise- og ernæringsteam som jobber med barn og familier som har omfattende og langvarige spisevansker. Barneavdelingen på sykehuset kan, i samarbeid med foreldrene, vurdere om barnet skal henvises til en tverrfaglig utredning og behandling. 

 

Se også

Senter for sjeldne diagnoser

Senter for sjeldne diagnoser er en seksjon i Barne- og ungdomsklinikken ved Oslo Universitetssykehus (OUS) og en del av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD).
Til hovedsiden
En person som holder en boble
Sist oppdatert 07.06.2024