Diagnoseinformasjon

Kosthold og ernæring hos ungdom og voksne med øsofagusatresi

De fleste ungdom og voksne med øsofagusatresi har funnet frem til et kosthold som fungerer godt. Ut fra forskning og erfaring vet vi at mange gjør noen tilpasninger på grunn av svelgevansker. Det kan for eksempel være å tygge maten ekstra godt, unngå eller begrense noen typer mat, eller å drikke ekstra i løpet av måltidet for å gjøre svelgingen lettere.

Kostråd ved øsofagusatresi

Personer med øsofagusatresi har ingen spesiell kostbehandling. De nasjonale kostrådene fra Helsedirektoratet er utgangspunktet for å fremme gode matvaner hos alle, også for de som har øsofagusatresi. Samtidig vet vi at det er noen forhold som kan påvirke spising og ernæring hos ungdom og voksne med øsofagusatresi.

Noen av de som er født med øsofagusatresi bruker lengre tid på å spise, unngår visse matvarer og trenger ekstra drikke til måltidene for å svelge lettere.

Spisevansker og ernæringsutfordringer

Svelgevansker, luftveisproblemer og refluks kan for noen gjøre det vanskelig å få et variert kosthold og å spise nok for å dekke energibehovet. For de som strever med mat og måltider på grunn av svelgevansker eller andre utfordringer knyttet til øsofagusatresi, er det viktig å følge med på vekten og være ekstra oppmerksomme på matvanene.

Råd når det er utfordrende å få i seg tilstrekkelig næring og holde en god vekt

1. Finn en måltidsrytme som passer for deg.

Forsøk å spise hovedmåltidene når du har god tid og er mest sulten.
Ikke la det gå for lang tid mellom måltidene (mer enn 3 timer)
Spis gjerne et par mellommåltider i tillegg til hovedmåltidene. Smoothie eller yoghurt kan være enkle mellommåltider som er lette å spise.

2. Bruk nok tid til å spise og ha drikke tilgjengelig.

Drikke underveis i måltidet kan gjøre det lettere å svelge maten.

3. Velg matvarer du liker og som har godt næringsinnhold.

La hoveddelen av kostholdet være matvarer du synes er lette å spise (konsistens).
Begrens eller unngå de matvarene du kjenner er vanskelig å svelge. Forsøk å finne gode alternativer.
Velg matvarer som har mye energi som for eksempel olje, margarin, majones, saus, dressing, fløte, rømme og pålegg, og velg fete produkter (ikke lettprodukter).
Bruk energirike drikker til måltidene, som for eksempel melk og melkebasert drikke. Noen av de som har omfattende svelgevansker, kan ha nytte av næringsdrikker. Juice og smoothie er også mer energirike enn vann og sukkerfri drikke, men er ikke så godt egnet for de som har refluks.

Mange med øsofagusatresi har gastroøsofagal refluks (halsbrann). Tilpasninger av kosthold og matvaner kan lindre symptomene på refluks. For eksempel opplever noen at syrlige matvarer som juice og noen typer frukt og bær kan forverre symptomene.

Ungdom og voksne som opplever at de har utfordringer med spising og/eller ernæring bør kontakte fastlegen sin om dette. Fastlege kan gjøre en vurdering av matvaner og kroppsvekt, og om det er nødvendig å ta blodprøver. Fastlegen kan også henvise videre til andre fagpersoner i kommunen og til spesialisthelsetjenesten hvis det er behov for det.

Sykehusene og noen kommuner har ansatt kliniske ernæringsfysiologer. En klinisk ernæringsfysiolog har spesiell kompetanse om ernæring for mennesker med helseutfordringer, og kan gi kostveiledning ved ernæringsrelaterte utfordringer. Ved svelgevansker kan det være aktuelt å få vurdering og veiledning fra en logoped, som har kunnskap om svelgevansker (dysfagi).