Helseutfordringer hos ungdommer operert for øsofagusatresi

Studie om ungdom operert for øsofagusatresi 

Mellom 1996 og 2002 ble det født 125 barn med øsofagusatresi i Norge. Halvparten (68%) av disse deltok i denne studien som har gitt mer kunnskap om symptomer og helseplager som kan oppstå etter operasjon for øsofagusatresi.  

Nedenfor beskrives noen av funnene fra artiklene i doktorgradsavhandlingen til Audun Mikkelsen.

Symptomer og plager hos ungdom operert for øsofagusatresi 

Ungdommene ble undersøkt for symptomer og forandringer i spiserøret som skyldes syrepåvirkning (gastroøsofagal reflus sykdom) og utfordringer eller ubehag ved svelging av mat og drikke (dysfagi). Studien oppsummerte med at mange fortsatt har symptomer og plager flere år etter operasjonen. For å identifisere hvilke ungdommer som trenger videre oppfølging av spiserøret, også som voksen, er det nødvendig å kombinere resultater fra intervju, spørreskjema og kliniske undersøkelser.

Les artikkelen for dette studiet:

• Clinical Variables as Indicative Factors for Endoscopy in Adolescents with Esophageal Atresia
  v/ A. Mikkelsen, U.I Møinichen, H.M. Reims, K. Grzyb, L. Aabakken, L. Mørkrid, H. IJsselstijn, R. Emblem
  

Traumatisk stress, mental helse og livskvalitet hos ungdom operert for øsofagusatresi

Gjennom resultater fra spørreskjema viste studien at ungdommer som har blitt operert for øsofagusatresi hadde god livskvalitet. Noen av dem (9%) hadde imidlertid symptomer på posttraumatisk stress. Studien viser at behandling i nyfødtperioden og vedvarende refluksplager kan påvirke psykisk helse hos enkelte ungdommer.

Les artikkelen for dette studiet:

• Traumatic stress, mental health, and quality of life in adolescents with esophageal atresia
  v/ A. Mikkelsen, B. Boye, T.H. Diseth, U. Malt, L. Mørkrid, H. IJsselstijn, R. Emblem 

Motorisk utvikling hos ungdom operert for øsofagusatresi

Studien fulgte motorisk utvikling fra spedbarnsalder til ungdomsalder hos 23 av ungdommene. Resultatene viste at én tredjedel av ungdommene hadde motoriske utfordringer, særlig knyttet til ballspill og balanseferdigheter. Flere faktorer kan påvirke motorisk utvikling, som for eksempel antall operasjoner. Det er vanskelig å vite hvilke barn som vil utvikle motoriske vansker og det er derfor viktig med regelmessig oppfølging av fysioterapeut for å følge med på motorisk utvikling.

Les artikkelen for dette studiet:

• Impaired motor performance in adolescents with esophageal atresia 
  v/ U.I. Møinichen, A. Mikkelsen, A. Faugli, L. Mørkrid, H. IJsstelstijn, R. Emblem  

Utvikling av muskel-skjelettforandringer og skoliose hos ungdom operert for øsofagusatresi

Blant 67 ungdommer fant studien at over halvparten hadde muskel-skjelettskjevheter i brystkassen, 22% hadde lettgradig skoliose (skjevheter i ryggsøylen) og 12% hadde mer uttalt grad av skoliose. De fleste med skoliose hadde ikke medfødte forandringer i ryggsøylen. Studien viste at balanseproblemer var vanlig og at ungdommene hadde redusert fysisk utholdenhet. Ungdom som hadde både skoliose og balanseproblemer var mindre fysisk aktive sammenliknet med frisk ungdom. Studien konkluderte med at barn og ungdom som er operert for øsofagusatresi trenger støtte og trening for å forebygge utvikling av muskel-skjelettskjevheter og motoriske utfordringer. 

Les artikkelen for dette studiet:

• New insights in the prevalence of scoliosis and musculoskeletal asymmetries in adolescents with esophageal atresia 
  U.I Møinichen, A. Mikkelsen, R. Gunderson, T.J. Kibsgård, L. Mørkrid, H. IJsselstijn, R. Emblem.  

Spisevansker, ernæring og vekst hos barn og ungdom med øsofagusatresi

Selv om erfaringene viser at øsofagusatresi kan påvirke spising, kosthold og vekst, har det vært lite forskning på dette. Oppfølgingsstudien omfattet også kartlegging av kosthold og vekst hos barn og ungdom med øsofagusatresi.

Kosthold og ernæring hos ungdommer med øsofagusatresi

Mange av de som er født med øsofagusatresi erfarer å ha svelgvansker i større eller mindre grad. Likevel er det gjort få undersøkelser av hvordan slike vansker påvirker kostholdet og matvanene. I denne undersøkelsen ble svelgvansker kartlagt gjennom spørreskjema (modifisert versjon av Eating Assessment Test) og kostholdet ble registrert i en 4-dagers kostdagbok. Kartleggingen viser at 2/3 har vansker med svelging. Dette fører til at mange av ungdommene (71%) unngår enkelte matvarer, spesielt mat som har vanskelig konsistens, som for eksempel kjøtt. Studien viser at ungdommene spiste mindre (lavere energiinntak) og noen av dem var kortere av vekst enn andre på samme alder. Kroppsvekten var imidlertid tilsvarende som hos ungdom uten diagnosen. Det er behov for mer forskning på ernæringsmessig helse hos ungdom med øsofagusatresi. 

Les artikkelen:

• Nutritional Status in Adolescents with Esophageal Atresia
  K. Birketvedt, A. Mikkelsen, L.L. Klingen, C. Henriksen, I.B. Helland, R. Emblem

Les populærvitenskapelig sammendrag på norsk:

• Har kartlagt kosthold og vekst hos norske ungdommer med øsofagusatresi

Spisevansker, ernæring og vekst hos førskolebarn med øsofagusatresi

I denne undersøkelsen deltok 53 barn i førskolealder der kosthold, vekst og forekomst av spisevansker ble kartlagt nærmere. Foreldrene besvarte et spørreskjema (MCH-FS) som viste at en tredjedel opplevde spisevansker hos barna. Det var stor variasjon i hvilke utfordringer foreldrene opplevde at barnet hadde. Det var en tendens til at foreldrene til barn i 1-2 års alder opplevde mest utfordringer med spising. Foreldrene til de barna som spiste lite (lavt energiinntak) og lav vekt rapporterte mer spisevansker. Studien understreker viktigheten av å være oppmerksom på foreldrenes opplevelse av barnets spisevaner for å gi nødvendig veiledning om ernæring og spiseutvikling.

Les artikkelen:

• Feeding difficulties, food intake, and growth in children with esophageal atresia.
  K. Birketvedt, A. Mikkelsen, R. Hanssen, H. Schiørbeck, H. IJsselstijn, C. Henriksen, R. Emblem.