Et sunt kosthold er viktig for personer med primær immunsvikt

Said Shafi Faryabi har i sin masteroppgave undersøkt om voksne med antistoffsvikt (en type primær immunsvikt) får dekket sine behov for energi og næringsstoffer gjennom kostholdet. Han så på kroppsvekt hos deltagerne, og om det var sammenheng mellom BMI og graden av mage-tarmplager blant deltakerne.

– Hvorfor ville du skrive om primær immunsvikt?

– Jeg valgte primær immunsvikt i håp om at mitt bidrag skulle øke kunnskapen om ernæring og primær immunsvikt. Ingen hadde skrevet om dette før i Norge. Selv hadde jeg aldri hørt om primær immunsvikt før.

– Hvilke utfordringer går igjen hos informantene?

– Ut i fra analysene som er gjort i denne studien, så viser det seg at altfor mange av deltakerne spiste så lite at de ikke fikk dekket behovene for en eller flere vitaminer og mineraler. 

Bedre behandling gir færre med undervekt

Over halvparten av studiedeltakerne hadde BMI innenfor normalområdet. Dette tyder på at de fikk i seg nok energi ut fra eget aktivitetsnivå. Bare to av deltakerne i denne studien hadde BMI under 18,5 kg/m2, altså at de var det vi kaller undervektige. Dette er færre enn i en tilsvarende italiensk studie. Årsaken til det lave antallet kan kanskje knyttes til god IgG behandling (en behandling med immunglobuliner (antistoffer) enten tilført direkte i blodet (intravenøst) eller under huden (subkutant)), som er kjent for å forebygge mot infeksjoner og øke levetiden.

kun 11 kvinner og 3 menn i denne studien hadde fått kostveiledning fra helsepersonell

Mangelfull kostveiledning fra helsepersonell

– Hvor god kostveiledning får pasienter med primær immunsvikt?

26 kvinner og 5 menn (mer enn hver 3. deltaker) i denne studien oppgav at de har tilpasset kostholdet sitt. Derimot hadde kun 11 kvinner og 3 menn av dem fått kostveiledning fra helsepersonell. Dette kan påvirke ernæringsstatus negativt, særlig hvis deltakerne ikke selv har god kunnskap om energi og næringsstoffer.

alle som er en del av et tverrfaglig team for PID-pasienter bør være oppmerksomme på kostholdet
til disse pasientene

Fastlegen spiller en viktig rolle

– Basert på dine resultater, hvilke anbefalinger vil du gi til helsepersonell?

– Behandlende lege/fastlege spiller en viktig rolle til å spørre pasienter med antistoffsvikt om de har behov for oppfølging av en klinisk ernæringsfysiolog. Men alle som er en del av et tverrfaglig team for pasienter med primær immunsvikt bør være oppmerksomme på kostholdet til disse. Henvis til klinisk ernæringsfysiolog.

– Og hvilke anbefalinger vil du gi til pasienter?

– Min anbefaling er at de følger de generelle norske kostrådene om å spise variert, spise 5 frukt/grønnsaker om dagen, være fysisk aktive og ta kosttilskudd daglig (vitamin D og multivitamintabletter). Samtidig er det viktig at de ikke endrer kostholdet sitt uten å ha fått kostveiledning fra en klinisk ernæringsfysiolog da dette kan føre til at de kan utvikle ernæringsmangel. Men jeg har forståelse for at noen velger å endre kostholdet sitt for å lindre for eksempel mage-tarm-plager. Da er det viktig at de får en tilpasset kostveiledning i tillegg.

Flere studier trengs for mer kunnskap

Dette er den første norske studien som har undersøkt inntak av energi- og næringsstoffer blant antistoffsvikt-pasienter eller primær immunsvikt-pasienter generelt. Derfor er det viktig med flere slike studier for å få bedre kunnskap og innsikt i kostholdet til denne pasientgruppen for eventuelt å forbedre og optimalisere kostholdet.

Matvarevalg og gastrointestinale plager

Jaweria Iqbal  har også forsket på pasienter med antistoffsvikt i sin master innen klinisk ernæring. Oppgaven har ordlyden: «Matvarevalg og gastrointestinale plager hos voksne pasienter med antistoffsvikt».

Der har hun sett nærmere på:

• Hva slags matvarevalg inngår i kostholdet til pasienter med antistoffsvikt – sammenlignet med de norske kostrådene?
• Er matvarevalget hos deltakerne som rapporterer mest GI-plager annerledes enn hos dem som rapporterer om lite GI-plager (gastrointestinale plager eller mage-tarmplager)?
• Velger de mat som har gunstig virkning på GI-problematikk?
• Er det en sammenheng mellom type anstistoffsvikt og matvarevalg?
• Er matvarevalget hos studie deltakerne som rapporterer lavest helserelatert livskvalitet annerledes – enn hos dem som rapporterer høyere helserelatert livskvalitet?

De fleste studiedeltagerne kunne melde om alvorlige GI-symptomer og opplyste at de hadde lav helserelatert livskvalitet.

Høyere inntak av frukt og bær enn generell befolkning

Blant resultatene kom det fram at inntaket av grønnsaker, frukt og bær (særlig grønnsaker, frukt og bær i lavFODMAP kategorien, les mer om FODMAP nederst) var høyere blant deltagerne i studien sammenlignet med den norske befolkningen, og var i samsvar med de norske kostrådene anbefalt av helsedirektoratet. Årsaken til dette kan være at pasientene opplevde en bedring av gastrointestinale plager etter inntak av disse matvarene.

Kostholdsråd for bedre livskvalitet

Derfor ønsker Iqbal at resultatene skal bli brukt til å utvikle kostholdsråd til pasienter med antistoffsvikt, noe som kan bidra til bedring av gastrointestinale symptomer og deres helserelaterte livskvalitet.

Begge disse masteroppgavene var basert på en spørreundersøkelse som ble sendt ut til personer som har antistoffsvikt og står registrert hos SSD.

75 personer valgte å delta.