Eksisterer jeg?

​​Tekst: Tor Gunnar Værnes, psykologspesialist, TIPS Sør-Øst Regionalt kompetansesenter, Klinikk psykisk helse og avhengighet (PHA), Oslo universitetssykehus (OUS). Foto: Privat og TIPS Sør-Øst. 

Hos personer med økt risiko for psykose er slike symptomer ofte til stede. Da kan de være mer langvarige og er knyttet til forstyrrelser i opplevelsen av seg selv. Opplevelsene kan også ha sammenheng med psykoselignende symptomer og andre symptomer.

​​«Det er som om jeg ikke er til stede på ordentlig»​​

Sitatet over beskriver en typisk opplevelse hos en person som har såkalte selvforstyrrelser. Man føler seg ikke naturlig til stede i verden, og verden oppleves fremmed og uvirkelig. 

Selvforstyrrelser kan også handle om at det er noe fremmed med egne tanker, følelser, sanseinntrykk, kropp og bevegelser. Hele opplevelsen av å eksistere som et ekte, levende menneske kan være forstyrret. 

Flere studier tyder på at selvforstyrrelser er vanlige hos personer med psykoselidelser, og særlig ved schizofreni. Også forut for en første psykoseepisode, i den såkalte prodromalfasen, er selvforstyrrelser vanlige. Kan vi bli bedre til å identifisere personer med særlig høy risiko for psykose og schizofreni hvis vi undersøker slike forstyrrelser?

Er selvforstyrrelser vanlige, og hvilken betydning har de for andre symptomer?​

I en studie ved TIPS Sør-Øst og TOP-NORMENT ble selvforstyrrelser og andre symptomer undersøkt hos 38 pasienter mellom 15 og 29 år. Deltakerne ble med i studien hvis de ble vurdert til å ha økt risiko for psykose. Alle som ble med i studien hadde «milde» psykoselignende symptomer. De kunne for eksempel ha sanseforstyrrelser og økt mistenksomhet til andre mennesker, men de hadde ikke vrangforestillinger som de var overbevist om. 

Slike psykoselignende symptomer kalles også svake «positive» symptomer. Vi undersøkte hvor vanlig det var å oppleve flere varianter av selvforstyrrelser, og sammenhenger mellom disse og andre symptomer.

Personer med alvorlige selvforstyrrelser hadde dårligere prognose​​

De fleste av deltagerne hadde hatt opplevelser som passet med beskrivelser av selvforstyrrelser, men alvorligheten varierte ganske mye. Jo mer alvorlige selvforstyrrelser deltagerne hadde hatt, jo høyere sannsynlighet var det også for at de hadde mer alvorlige «negative» symptomer. Med slike symptomer menes for eksempel sosial tilbaketrekking, initiativløshet og svekket opplevelse av følelser. Ved psykoselidelser som schizofreni er ofte både positive og negative symptomer tilstede.

Når vi gjorde en oppfølgingsundersøkelse ett år senere, hadde de fleste (65 %) av deltagerne fremdeles betydelige psykoselignende symptomer. Mange av disse hadde også problemer med å fungere godt sosialt og vedrørende skole eller arbeid. Det var likevel kun fire deltagere som hadde utviklet psykose. 

Vi så at en høy alvorlighet av selvforstyrrelser ved inntak til studien hadde betydning for hvem som hadde de mest alvorlige positive psykosenære eller psykotiske symptomene etter et år. Disse personene fungerte også dårligere i hverdagen. I tillegg hadde høyere alvorlighet av selvforstyrrelser ved inntak til studien også sterk sammenheng med blant annet negative symptomer etter et år.

Forstyrrelsene i selvopplevelse var likevel mindre alvorlige for de fleste av deltagerne etter et år. De av deltagerne som hadde vedvarende, ganske alvorlige selvforstyrrelser også etter et år, hadde også mer alvorlige andre symptomer og funksjonstap. De hadde også høyere sannsynlighet for å ha fått en diagnose i det såkalte «schizofrenispekteret», som blant annet inkluderer schizofreni og schizotyp lidelse/personlighetsforstyrrelse.

Selvforstyrrelser – et viktig tema i terapi​

Selv om dette var en liten studie, peker den og lignende studier på at selvforstyrrelser kan være viktig å undersøke hos personer med risikotilstander for psykose. Dette er fordi de kan være forbundet med en dårligere prognose, særlig hvis de er vedvarende. Ikke minst kan det å utforske forstyrrelser i selvopplevelse og opplevelse av verden og andre mennesker bidra til at pasienter får hjelp til å sette ord på disse ofte plagsomme opplevelsene. 

Dette kan også utgjøre en viktig inngangsport for psykoterapi og andre behandlingsintervensjoner. Økt oppmerksomhet mot disse fenomenene i terapi kan tenkes å bidra til å redusere risiko for en dårligere prognose.

Lenker:

Basic self-disturbance in subjects at clinical high risk for psychosis: Relationship with clinical and functional outcomes at one year follow-up - PubMed (nih.gov)

Basic self-disturbance trajectories in clinical high risk for psychosis: a one-year follow-up study - PubMed (nih.gov)

Anomalous self-experiences are strongly associated with negative symptoms in a clinical high-risk for psychosis sample - PubMed (nih.gov)

Anomalous Self-Experiences: Markers of Schizophrenia Vulnerability or Symptoms of Depersonalization Disorder? A Phenomenological Investigation of Two Cases - PubMed (nih.gov)

Forstyrrelser i selvopplevelsen | Psykose / Bipolar (psykose-bipolar.no)

​Selvforstyrrelser - Vestre Viken

Her kan du lese flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset.​​