Ekspertsykehuset
Er overdose slutten - eller en mulighet for endring?
Det er flere som dør av overdoser enn i trafikken her til lands. Verdens overdosedag markeres i økende grad internasjonalt, og vi er beklageligvis i øverste sjikt på overdoser målt i dødsfall per innbygger i Europa. Hva kan vi gjøre for å forbedre denne situasjonen?
Tekst: Merete Taksdal, prosjektleder, Nasjonal Kompetansetjeneste TSB, Klinikk psykisk helse og avhengighet (PHA), Oslo universitetssykehus (OUS). Foto: iStock, Eirik Evjen og OUS.
En overdose er ikke en «overdose»
Overdoser er en av de store årsakene til dødsfall blant unge mennesker i verden, og regnes som et alvorlig folkehelseproblem. Fire av fem registrerte overdosedødsfall i Norge er særlig knyttet til bruk av opioider.
I Helsedirektoratets beskrivelse av akuttbehandling og oppfølging etter rusmiddeloverdose, er definisjonen av overdose ikke knyttet til et spesifikt rusmiddel, men hvor alvorlig overdosen anses å være; «Overdose er en tilstand utløst ved bruk av rusmidler eller vanedannende legemidler.
Merete Taksdal
Tilstanden fører til alvorlig svekkelse av pasientens respirasjon, sirkulasjon og/eller bevissthetsnivå. En overdose kan skyldes inntak av alkohol, medikamenter eller illegale rusmidler».
Man kan overleve en overdose
Det jobbes aktivt med å forebygge dødsfallene ved skadereduksjonstiltak og effektiv assistanse fra kameratredning og ambulansetjeneste. Derfor er det en rekke overdosesituasjoner som heldigvis ikke ender med dødsfall, fordi hjelpen kommer i tide.
Overdoser kan skje utilsiktet eller som selvstendige enkelthendelser og uflaks. Det er imidlertid ofte tegn på en akutt forverring av en kronisk tilstand. Noen lever med et så risikofylt rusinntak over tid, at det kan være tilfeldig om det blir en overdose eller ikke.
En tar sjansen for å oppnå den etterlengtede rusopplevelsen. Kanskje det er likegyldig om man lever eller dør hvis livssituasjonen oppleves håpløs?
Noen overdoser kan være tatt i suicidal hensikt. Oppfølgingen av overdosen må derfor «skreddersys» slik at helsevesenet kan yte nødvendig helsehjelp både på kort og lang sikt. Noen overdoser vil jo også gi varige skader til pasienten, selv om de altså har overlevet hendelsen.
Så etter at ambulansen og eventuelt akuttmottaket har gjort sitt, hva slags oppfølging skal gjøres videre? Og hva med pasientens egne ønsker? Dette krever en fleksibel samhandling mellom forskjellige instanser i helsevesenet, noe som er beskrevet i Nasjonalt pasientforløp.
Det er hjelp å få fra ekspertise i sykehuset
De nødvendige undersøkelsene kan innebære mer enn den akutte hjelpeplikten. Det betyr at dersom helsepersonell uten tilstrekkelig erfaring og kunnskap med akutt rusbehandling står med ansvaret for pasienten, så er det avgjørende å kunne konferere med lege i TSB (Tverrfaglig spesialisert rusbehandling).
«Kjente risikofaktorer for død, alvorlig helseskade og høy risiko for repetisjon av overdoser, vil styrke behovet for innsats som kan avverge alvorlig helseskade. Dette gjelder særlig etter flere opioidoverdoser i løpet av et kort tidsrom, ved redusert toleranse for opioider som etter avbrudd i bruk, eller ved alkoholutløst delir», spesifiserer Helsedirektoratet.
God håndtering av overdoser, krever godt samarbeid mellom somatikk, psykisk helsevern og TSB. Det må gjøres lokale tilpasninger slik at dette fungerer etter hensikten og slik at håndteringen av overdoser blir gjort med tilstrekkelig alvor.
Helsenorge er ulikt, men gjennom overdosekapittelet i pasientforløpet er det nye oppdrag i samhandlingen. Bruk av rusmidler er så utbredt i befolkningen i Norge, at du som jobber i helsevesenet kan forventes å komme i kontakt med aktuelle pasienter, pårørende, og andre som er berørt av rusmiddelbruk, uansett arbeidsplass.
Ved Oslo universietetssykehus (OUS) er det samarbeid mellom ambulansetjenesten og rusakuttmottaket, om pasienter som har våknet av overdose etter å ha fått motgift. Fysiske angrekort tilbys pasienter som ikke innlegges akutt. Da kan de henvende seg direkte og få hjelp på ubyråkratisk vis innen 48 timer.
Er det en overdose hvis man er «død-drukken»?
Tommy Sjåfjell, som er vernepleier med brukererfaring, er spesielt opptatt av situasjonen for personer med alkoholbrukslidelser. Han mener at helsevesenet og samfunnet er altfor lite opptatt av alkoholrelaterte tilstander, oversykeligheten som gir dårlig livskvalitet til den enkelte, belastningen på helsevesenet, og dødsfallene. Han skrev om dette i Aftenposten 23.juli. Fordi alkoholbruk er vanlig og normalisert, blir følgene bagatellisert. Det medfører også at det blir en barriere i form av skam og stigma for dem som ønsker å gjøre noe med det.
I VG 30.juni 2021, fikk alkoholutløste dødsfall også sin plass.
Det er ikke noen entydig grense for når vi snakker om en «alkoholforgiftning» eller overdose alkohol, fordi så mange faktorer spiller inn, som for eksempel alder, kjønn, dagsform, kroppsvekt, om en har spist, styrken og mengden på alkoholen som er inntatt.
Det er de kliniske tegnene som blir avgjørende. Men en promille, gram alkohol per liter, på 1,5 til 3 gir vanligvis tydelige tegn og symptomer på rus/forgiftning hos personer som ikke er tilvendt et høyt alkoholinntak.
I OUS gis det varsel fra laboratoriet til avdelingen hvis prøvesvar på blodpromille viser 2,7 eller over.
Alle vil kjenne igjen disse tegnene på at noen er full: ustø gange, dårlig koordinerte bevegelser, snøvling, oppkast. Dette er symptom på en kjemisk påvirkning av sentralnervesystemet som gjør at det fungerer dårligere.
Så er det en gradvis overgang til nivået der man ikke kan ta vare på seg selv, for eksempel en overstadig full ungdom som må overvåkes på legevakt.
Alkohol har en hemmende effekt på enkelte deler av hjernen. Ved en alkoholforgiftning kan en bli bevisstløs, oppleve pustestans, og i ytterste konsekvens kan man dø.
Oppkast er også en mulig konsekvens ved alkoholforgiftning. Dette vil være spesielt risikabelt for bevisstløse personer, som ikke vil reagere dersom de får oppkast ned i lungene og bli kvalt. Det er det gode rutiner på behandling av den akutte tilstanden i ambulanser, legevakter og akuttmottak på sykehus.
Foto: Eirik Evjen
HelsesjekkNår bør pasienten følges opp?
Men hva med å vurdere om pasienten bør følges opp etter akuttbehandlingen og trenger behandling i en påfølgende avrusning? Det bør skje på institusjon når det er fare for alvorlige abstinenssymptomer, som hvis pasienten tidligere har hatt delirium tremens (akutt forvirring utløst av alkoholabstinens) eller abstinenskramper.
Det anbefales også hvis det er samtidige alvorlige somatiske eller psykiske helseproblemer, andre kompliserende tilstander (som graviditet) eller avhengighet av flere rusmidler eller blandingsmisbruk.
Ved å ta oppfølging etter overdose på alvor, kan vi kanskje tilby hjelp til personer som ikke selv oppsøker hjelp ved krise. Det synes som om det er særlig utfordrende for menn å søke hjelp ved krise, bemerkes det i regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord. Mer enn en tredel av alle som tar livet sitt har vært i kontakt med fastlegen sin måneden før selvmordet.
Nær halvparten av alle personer som dør i selvmord har vært i kontakt med spesialisthelsetjenestene for psykisk helse og rus siste leveår, og hovedrusmiddelet er alkohol. Derfor er det stort potensial for å arbeide selvmordsforebyggende i helse- og omsorgstjenesten, også ved å ta overdoser på alvor.
Nullvisjon for overdosedødsfall
Hovedmålsettingen for nasjonal overdosestrategi er en årlig reduksjon i overdosedødsfall med en langsiktig nullvisjon.
Utfordringen til TSB og andre helsefagområder i helsevesenet er tydelig skissert i pasientforløpet. Derfor oppfordres alle som har ansvar for å yte denne helsehjelpen, til å avklare samarbeid og sikre et trygt og livreddende forløp slik at pasienten overlever etter overdose;
- Når det er gitt øyeblikkelig hjelp, bør overføring til videre undersøkelse, vurdering og eventuelt videre behandling vurderes i samarbeid med pasienten og eventuelt pårørende. Det bør vurderes om det er aktuelt å overføre til videre oppfølging i TSB. Pasientforløpene beskriver oppfølging og behandling både på kommunalt nivå og i spesialisthelsetjenesten.
- Når en pasient henvises til behandling i TSB, bør henviser informere om tidligere overdose(r) innenfor reglene om taushetsplikt og opplysningsrett. Tidligere overdose(r) bør vektlegges ved rettighetsvurdering og fristfastsettelse, jf. prioriteringsveilederen for TSB. Det er også nødvendig å vurdere om overdosen var satt i suicidal hensikt og vurdere risiko for eventuelle nye selvmordsforsøk eller om det er annen alvorlig psykisk sykdom som utløste eller medvirket til overdosen.
En overdose er ikke en overdose, det kan være tegn på en alvorlig og kronisk livstruende tilstand. Pasienten må få oppfølging ut over akutt-hjelp i krisesituasjonen.
Referanser:
Helsedirektoratet - Statistikk og definisjon på overdose
FHI - Narkotikautløste dødsfall 2021
Helsedirektoratet - Bakgrunn og definisjon
Ibid, kap 4.1
Aftenposten 23.juli 2022: Det finnes noe som tar flere liv enn selvmord, trafikkulykker og overdoser til sammen. Av Tommy Sjåfjell, spesialrådgiver Korus Sør og brukerrepresentant for A-larm.
Helsebiblioteket. Etanol – behandlingsanbefaling ved forgiftning
Regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord 2020-2025.
Helsedirektoratet: Nasjonalt pasientforløp rusbehandling, kapittel 4.5
Les mer om Nasjonal kompetansetjeneste TSB ved Oslo universitetssykehus.
Les flere nyhetssaker om fremtidens pasientbehandling på helse-sorost.no
Her kan du lese flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset!