Fem kjappe med Espen Ajo Arnevik

Hvilke muligheter gir jobben din deg til å forbedre behandlingstilbudet til pasienter med rus- og avhengighetsproblemer?

– For å forbedre oss må vi investere tid og ressurser i å lære nye ferdigheter og oppdatere kunnskapen vår. Vi må evaluere det vi gjør, få tilbakemeldinger, og finne forbedringspunkter for å kunne justere oss. Vi må finne måter å dele kunnskapen vår med hverandre for å sammen bli bedre, og for at det som er kjernen i det vi gjør, møtet mellom behandler og pasient, skal bli best mulig hver gang. Min jobb er å prioritere og legge til rette for at det kan skje. Og her ligger mulighetene. Alene får jeg det ikke til, men sammen er jeg sikker på at vi vil gi et enda bedre tilbud til våre pasienter.

Hvilken forskjell ønsker du å gjøre som leder? 

– Det er 20 år siden rusreformen hvor vår pasientgruppe fikk pasientrettigheter på lik linje med andre. Vi har siden det fått bygget opp en struktur med basistjenester i TSB som vi skal være veldig stolte av. Dette er bra! Fremover tror jeg derfor vi har mest å hente ved å forbedre innholdet i tjenestene. Jeg ønsker at pasienter som kommer med rus- og avhengighetslidelser skal få like god og spesialisert hjelp som andre som kommer til sykehuset med andre lidelser. For å nå det målet er det flere ting vi trenger; vi trenger å vite mer om pasientene som kommer til oss, vi trenger å vite mer om hvilken endring som skjer i de enkelte pasientforløpene, terapeutene trenger å få frigjort mer tid til direkte pasientarbeid, vi trenger økt fokus på kompetanseheving, og vi trenger gode tilbakemeldingssystemer. Som leder ønsker jeg å legge til rette for at vi sammen kan bygge en slik struktur her hos oss.

Hva er suksesskriterium nr 1 i behandling av rus- og avhengighetslidelse?

– Dette er et empirisk spørsmål som vi foreløpig ikke har et klart svar på. Generelt vet vi at ulike terapeutvariabler og allianse kan forklare mye av bedringen hos pasienter. Mer spesifikt har vi gode kandidater for underliggende kjernemekanismer i forståelsen av avhengighet (for eksempel craving, motivasjon, kognitiv funksjon, sosial støtte, kompulsivitet), og dermed vil også intervensjoner som retter seg mot disse ha størst mulighet for suksess.

Hvilken tidligere arbeidserfaring har inspirert deg mest i jobben du gjør nå?

– Jeg tok min doktorgrad på behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelser. I det arbeidet erfarte jeg hvordan kunnskap og forskning endret klinisk praksis for et helt fagfelt. Å samle erfaringer fra klinisk arbeid og gi det tilbake til klinikere som igjen endret måten de jobber på for å gi enda bedre behandling, det er fortsatt en inspirasjon for meg. 

Hvor er TSB om 10 år?

– Rus- og avhengighetslidelser er en sekkebetegnelse for mange veldig ulike tilstander med ulike og komplekse årsaker. Om 10 år tilbyr vi et tydelig differensiert tilbud basert på kunnskap vi har om ulike grupper av rus- og avhengighetslidelser. Digitale løsninger frigjør kapasitet hos klinikere ved å overta en god del av registreringsoppgavene som gjøres i dag. Informasjon fra pasientforløpene systematiseres slik at behandlere får tilbakemeldinger som øker kompetansen og ledere kan ta beslutninger på bedre faglig grunnlag, og avatarer tilbyr oppfølging mellom og etter behandlingskonsultasjoner med behandler.