Fem kjappe med Geir Fiskå

Hvilke muligheter gir jobben din deg til å forbedre behandlingstilbudet til pasienter med rus- og avhengighetsproblemer?

– Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling i Helse Stavanger har i alle år gitt gode behandlingstilbud til sine pasienter og pårørende. Det har også vært en avdeling som har evnet å drive fag- og tjenenesteutvikling, og klinikknær forskning. Dette er egenskapene og holdningene jeg ønsker å ivareta og dyrke videre som ny avdelingssjef.

– Evnen til å tenke nytt, samtidig som en må ta vare på det beste av det vi allerede har, tenker jeg vil være avgjørende for å kunne levere gode behandlingstilbud. Hardere prioriteringer vil prege rusbehandlingen i årene fremover, vi må prøve å se dette også som en mulighet for å tenke nytt og skape bedre rusbehandling.

Hvilken forskjell ønsker du å gjøre som leder? 

– Jeg ønsker å skape en kultur i min avdeling der ansatte ser verdien av den innsatsen de legger ned. Får mulighet til å se resultater, arbeide i fellesskap og har mulighet til å oppleve vekst og mestring i jobben.

– Pasientgruppen i TSB synes å bli stadig mer sammensatt, og sakene blir mer kompliserte. Slik jeg ser feltet er eneste mulighet for å lykkes med disse sakene å verdsette tverrfagligheten og samarbeid med andre aktører. Vi må evne å ta inn over oss kompleksiteten i arbeidet vi gjør, uten å miste retningen eller troen på det vi jobber for.

Hva er suksesskriterium nr 1 i behandling av rus- og avhengighetslidelse?

– Vanskelig spørsmål, men ut fra min kliniske erfaring vil jeg si at all vellykket behandling avhenger av en behandlingsrelasjon bygget på respekt, tillit og åpenhet. En forutsetning for å få dette til, er at vi må lage systemer som tåler at dette noen ganger tar tid å etablere.

Hvilken tidligere arbeidserfaring har inspirert deg mest i jobben du gjør nå?

– 13 år som behandler ved Ruspoliklinikk Sandnes. Jeg jobbet særlig med den yngste pasientgruppen fra ca 15-20 år, og så både hvor godt og vondt det kan gå i disse avgjørende leveårene.

Hvor er TSB om 10 år?

– Det tror jeg ingen egentlig kan være særlig sikker på, men hvis jeg skal gjette: 

• Andelen eldre pasienter, med somatiske tilleggslidelser har økt.
• TSB har fått økt ansvar for tjenesten som nå utføres av barnevernstjenester, og TSB-ung er vokst fram.
• Vi har færre sengeplasser, og mer poliklinisk arbeid.
• Samarbeidet med kommunene er mer krevende, grunnet strammere budsjetter og vanskeligere å rekruttere fagfolk.
• Vi som fagfelt har beveget oss nærmere somatikken og med større avstand til psykisk helsevern.

– Men jeg håper også at vi har klart å bevare et system som gir gode forutsetninger for endring. Og at pasientene opplever at de i TSB får tid og anledning til å gå gjennom de prosessene som trengs.