Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Gammahydroksybutyrat – GHB

Her finner du fakta om virkningsmekanismer og helseskader ved bruk av Gammahydroksybutyrat – GHB.

Illustrasjon av en flaske GHB

GHB er forkortelsen for det kjemiske navnet natrium gamma-hydroksysmørsyre (eng: sodium gamma-hydroxybutyrate). Stoffet forekommer normalt i små mengder i kroppen, men dets nøyaktige funksjon er noe usikker (1). Sannsynligvis virker det sammen med andre signalstoff i hjernen i reguleringen av søvn (2).

 

GHB ble første gang framstilt i 1960 for medisinsk bruk (3). Virkestoffet for GHB i legemidler heter natriumoksybat (eng: sodiumoxybate). Det ble i starten lovlig brukt som sterkt sovemiddel under operasjoner (anestesimiddel). Etter hvert ble det også lovlig markedsført som ikke-reseptbelagte naturpreparater for blant annet hjelp til innsovning, appetittkontroll og kroppsbygging. At det var lett tilgjengelig, førte til økende bruk utover 1990-tallet, og GHB ble etter hvert tatt i bruk som rusmiddel. GHB er også kalt «liquid ecstasy» (4) uten å ha noe kjemisk slektskap med ecstasy (MDMA). GHB ble i 2010 oppført i narkotikalisten i Norge (5).

GHB kan lett fremstilles ut fra GBL (gamma-butyrolakton) og 1,4 butandiol som er vanlige løsemidler til bruk i industrien. Ulovlig produsert stoff som selges under betegnelsen «GHB» inneholder ofte varierende mengder av enten GBL og 1,4-butandiol eller begge deler. Både GBL og 1,4-butandiol omdannes raskt til GHB i kroppen og har tilsvarende rusvirkninger som GHB (6).

0,1 prosent av Norges befolkning i alderen mellom 16 og 64 år oppgav i 2017 å ha prøvd GHB det seneste året. Samme år oppgav 1,4 prosent i denne aldersgruppen å noensinne ha prøvd GHB, og tilsvarende 1,6 prosent i aldersgruppen 16 og 34 år (tall fra Avdeling for rusmidler og tobakk ved Folkehelseinstituttet). Bruken i Norge har vært nokså konstant de seneste årene (7).

Generelt ser det ut til at forekomsten av ulovlig bruk av GHB er relativt lav i Europa og kanskje til og med synkende. I Norge ser det ut til at bruken forekommer i spesifikke sosiale miljøer og situasjoner (8) og i spesifikke geografiske områder (9). En studie av utelivet i Oslo i 2014 (10) viste at 6 prosent av menn og 2 prosent av kvinner hadde brukt GHB noen gang, og 1 prosent siste år.

I 2016 kom GHB og GBL på tredjeplass blant de illegale rusmidlene som lå til grunn for akuttinnleggelser til 15 sykehus i 9 europeiske land (11). Sykehusene i Storbritannia får flest GHB- eller GBL-relaterte henvendelser. Hyppigheten av slike sykehusinnleggelser skyldes mer at GHB virker så sterkt og uforutsigbart enn at det brukes hyppig (se underavsnittet om virkninger).

GHB som omsettes som rusmiddel kan ha form av en fargeløs, luktfri væske, men omsettes også i form av pulver, kapsler eller tabletter. Både GBL og 1,4-butandiol omsettes oftest i flytende form (12).

GHB smaker litt salt, mens GBL og 1,4 butandiol er rapportert å ha en mer «kjemisk» smak. Siden GHB ofte inneholder større eller mindre mengder av alle de tre nevnte komponentene, blir smaken mindre uttalt. GHB doseres vanligst som én bruskork eller én teskje (tilsvarende 2–5 gram GHB), og for å dempe smaken, blandes stoffet ofte med væske, for eksempel vann (12). Ifølge litteraturen (13) er det vanligst å drikke stoffet, men GHB kan også settes i blodåre med sprøyte (8).

GHB absorberes og skilles svært raskt ut av kroppen, og som regel er konsentrasjonen i blodet maksimal innen én time etter inntak av én dose gjennom munnen. Effekten merkes allerede etter 15–20 minutter, men avtar raskt og opphører etter 2–5 timer, avhengig av dosen. GHB inntas derfor ofte gjentatte ganger med få timers mellomrom. Ifølge litteraturen (13) tar personer som ruser seg på GHB, gjerne stoffet én til seks ganger per uke, oftest på kveldstid i helgen (1,13).

GHB har berusende virkninger som stemningshevning, kritikkløshet og svekket kontroll, men også dempende virkninger som kognitiv svekkelse, sløvhet og trøtthet (1). Effekten av GHB har altså likhetstrekk med effekten av alkohol og benzodiazepiner.

Tegn til forgiftninger kan være svimmelhet, hodepine, oppkast og forvirring. I større doser kan GHB føre til muskelsvakhet, dyp søvn eller bevisstløshet og hukommelsestap. Mer enn halvparten av de som ruser seg på GHB oppgir å ha opplevd slike effekter (1). Ved samtidig bruk av alkohol og andre dempende stoffer øker faren for forgiftninger (14). Ifølge litteraturen (13) forekommer fall i blodtrykk og hjerterytme, og demping av pustesenteret i hjernen kan forekomme i alvorlige tilfeller (1).

Uønskede virkninger av, og forgiftninger med, GHB forekommer hyppig. Det skyldes at det er kort avstand mellom GHB-dosene som inntas for å oppnå rus og dosene som fører til bevisstløshet. I tillegg har stoffet som omsettes, svært varierende styrke fordi GHB i pulver- eller væskeform fortynnes ulikt. Det gir brukeren liten kontroll på den faktiske dosen GHB som inntas (1, 13). Etter en overdose med GHB kan personen miste bevisstheten, men våkner gjerne brått kort tid etter. Innen 5–8 timer etter at vedkommende har kommet til bevissthet forsvinner gjerne de andre tegnene til akutte forgiftninger (13). Forekomsten av dødsfall, som følge av rene GHB-forgiftninger, er svært lav (15).

Pustestans er den vanligste årsaken til dødsfall som relateres til bruk av GHB. Enten direkte på grunn av stoffets dempende virkning på pustesenteret, eller indirekte som følge av kvelning etter oppkast. Samtidig bruk av andre dempende stoffer som eksempelvis opioider, benzodiazepiner eller alkohol øker risikoen for dødelige virkninger av GHB (1).

Ved gjentatt bruk av GHB må dosen gjerne økes for å oppnå samme ruseffekt. Dette skyldes at brukeren utvikler toleranse for GHB.

Personer som bruker GHB ofte, kan oppleve alvorlig abstinens (14). Symptomene kan inntre fra én til tolv timer etter at siste dose ble inntatt (8) og vare fra én til tolv dager, avhengig av bruksmønsteret forut. Under abstinens kan man ha såkalte vrangforestillinger og oppleve å se og høre ting som ikke er virkelige. Man kan ha skjelvinger, angst, aggresjon, søvnvansker, svetting og rask hjerteaksjon. Behandling på sykehus er nødvendig ved alvorlig abstinens (8).

Det foreligger lite kunnskap om hvilke skadevirkninger fosteret kan få dersom mor bruker GHB under graviditet. Vi mangler også kunnskap om eventuelle skadevirkninger på spedbarn som blir ammet mens mor er påvirket av GHB. 

GHB er godkjent som reseptbelagt legemiddel i flere land. Til forskjell fra rusmidler som selges under navnet «GHB» på det ulovlige markedet, inneholder GHB som legemiddelindustrien fremstiller, kun virkestoffet natriumoksybat.

I Norge kan legemidlene Xyrem® og Natriumoksybat Kalceks® forskrives ved søvnsykdommen narkolepsi for å forbedre nattesøvn. I Australia og Italia er natriumoksybat godkjent i behandlingen av alkohol- og opiatabstinens.

Avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus har analysemetode for GHB i blod og urin.

Den raske nedbrytningen av GHB gjør at stoffet kun kan påvises i blod i noen få timer etter at stoffet ble inntatt. I urin kan GHB påvises i ca. tolv timer. Påvisningstidene i blod og urin vil likevel kunne variere avhengig av dose og individuelle forskjeller i hvordan mennesker omsetter rusmidler i kroppen.

Det foreligger flere rapporter som viser at GHB har negativ innvirkning på kjøreferdigheter i trafikken (16, 17). Siden Avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus i 2010 startet å analysere for GHB i blodet til sjåfører mistenkt for kjøring i påvirket tilstand, er det årlig blitt påvist GHB i ca. 2–3 prosent av blodprøvene fra bilførere i Norge (18).

Fra 1. februar 2012 gjelder en fast grense for hvor mye GHB du kan ha i blodet når du kjører bil i Norge (19).

Utredning og behandling ved akutt forgiftning, er beskrevet hos Giftinformasjonen.

Behandling i spesialisthelsetjenesten krever henvisning fra lege for eksempel fastlege / allmennpraktiserende lege, privatpraktiserende legespesialist, lege ved andre deler av spesialisthelsetjenesten eller lege i fengselshelsetjenesten.
For tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) i spesialisthelsetjenesten kan også NAV og barneverntjenesten henvise pasient.

Henvisningen bør beskrive pasientens situasjon, sykehistorie/rushistorie og målsetting for behandling. Henvisningen mottas av en tverrfaglig vurderingsenhet i TSB som beslutter om pasienten har rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, og på hvilket nivå behandlingen skal gis. Vurderingsenheten tar hensyn til pasientens medisinske tilstand og dessuten den psyko-sosiale situasjonen. Alvorlighetsgraden blir vurdert i henhold til anbefalinger i prioriteringsveileder for behandling i TSB.

Utredning og behandling for rus- og avhengighetsproblematikk, enten det er langvarig bruk med fare for utvikling av avhengighet, eller en reell avhengighetstilstand, er beskrevet i Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet.

Utredningen bør kartlegge og beskrive personens medisinske, psykiske og sosiale utfordringer men også personens ressurser og muligheter. Behandling planlegges deretter ut fra pasientens situasjon og målsetting. Behandlingen kan omfatte terapi for å forsterke motivasjon til å slutte eller kontrollere forbruk og å lære mestringsteknikker for å kunne avstå fra bruk ved eksponering.

Informasjon om alle behandlingsinstanser i TSB finnes på TSB i Norge. Her er en komplett og oppdatert geografisk oversikt med beskrivelse av behandlingstilbudet.

For mer informasjon til deg som er bekymret for eget eller andres rusbruk. Her finner du verktøy for egenmestring, informasjon om selvhjelp og samtaletjenester, samt veiledning til hvordan du går frem for å få behandling: Hjelp til å mestre og behandle rusproblemer.

Dersom du har spørsmål om egen helse, bør du ta kontakt med fastlegen din.

  • RUSinfo er en anonym og offentlig informasjons- og veiledningstjeneste for hele Norge. no er en kunnskapsbase med spesielt fokus på forebyggende arbeid.
  • Giftinformasjonen det nasjonale rådgivnings- og kompetanseorganet vedrørende akutte forgiftninger og forgiftningsfare. Giftinformasjonen er i beredskap hele døgnet, alle dager i året.
  • Folkehelseinstituttet gir informasjon om alkohol, rusmidler, doping og avhengighet under menyen «Miljø og levevaner»
  • SERAF – Senter for rus og avhengighetsforskning
  • KRIPOS fører narkotikastatistikk fra politiet.
  • Helsebiblioteket har temasider om forgiftninger for helsepersonell.
  • RELIS tilbyr produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell.
  • Avdeling for rettsmedisinske fag, Oslo universitetssykehus har fakta om rusmiddelgrenser i trafikken, samt liste over komponenter som inngår i faste grenser for ruspåvirkning og straffeutmåling for andre stoffer enn alkohol
  • Avdeling for rettsmedisinske fag, OUS Temaside for statistikk, fakta og rapporter om alkohol og andre rusmidler.

Internasjonalt:

  1. Carter LP, Pardi D, Gorsline J, Griffiths RR. Illicit gamma-hydroxybutyrate (GHB) and pharmaceutical sodium oxybate (Xyrem®): Differences in characteristics and misuse. Drug Alcohol Depend. 2009;104(1):1-10.
  2. Maitre M, Andriamampandry C, Kemmel V, Schmidt C, Hodé Y, Hechler V, et al. Gamma-hydroxybutyric acid as a signaling molecule in brain. Alcohol. 2000;20(3):277-83.
  3. Hovda KE, Liberg JP, Nordby G, Jacobsen D. [Gamma-hydroxybutyrate--an endogenous substance and an intoxicant]. Tidsskr Nor Laegeforen. 1998;118(28):4390-3.
  4. Galloway GP, Frederick S, Staggers FE, Gonzales M, Stalcup S, Smith DE. Gamma‐hydroxybutyrate: an emerging drug of abuse that causes physical dependence. Addiction. 1997;92(1):89-96.
  5. no. Forskrift om narkotika (narkotikaforskriften) lovdata.no: Helse- og omsorgsdepartementet; 2012 [09.11.2017: Available from: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-02-14-199/KAPITTEL_1#KAPITTEL_1]
  6. Baselt RC. Gamma-Hydroxybutyrate Disposition of thoxic drugs and chemicals in man. 10 ed: Biomedical Publications; 2014.
  7. Bramness JG, Haugland S. [Abuse of gamma-hydroxybutyrate]. Tidsskr Nor Laegeforen. 2011;131(21):2122-5.
  8. Schep LJ, Knudsen K, Slaughter RJ, Vale JA, Mégarbane B. The clinical toxicology of gamma-hydroxybutyrate, gamma-butyrolactone and 1,4-butanediol. Clin Toxicol. 2012;50(6):458-70.
  9. Akopian M, Vallersnes OM, Jacobsen D, Ekeberg O, Brekke M. Living conditions in the districts of Oslo and poisonings by substances of abuse treated at casualty clinic level. Tidsskr Nor Laegeforen. 2015;135(21):1943-8.
  10. Nordfjaern T, Bretteville-Jensen AL, Edland-Gryt M, Gripenberg J. Risky substance use among young adults in the nightlife arena: An underused setting for risk-reducing interventions? Scandinavian journal of public health. 2016;44(7):638-45.
  11. Europeisk Narkotikarapport 2024. https://www.emcdda.europa.eu/sites/default/files/pdf/31875_en.pdf?361303
  12. Couper F, Marinetti L. gamma-Hydroxybutyrate (GHB)- Effects on Human Performance and Behavior. Forensic science review. 2002;14(1):101-21.
  13. Mørland J, Waal H. GHB - gammahydroksysmørsyre. Rus og avhengighet. 1 ed. Oslo: Universitetsforl.; 2016. p. 254-5.
  14. Miotto K, Darakjian J, Basch J, Murray S, Zogg J, Rawson R. Gamma-hydroxybutyric acid: patterns of use, effects and withdrawal. Am J Addict. 2001;10(3):232-41.
  15. Galloway GP, Frederick-Osborne SL, Seymour R, Contini SE, Smith DE. Abuse and therapeutic potential of gamma-hydroxybutyric acid. Alcohol. 2000;20(3):263-9.
  16. Couper FJ, Logan BK. GHB and driving impairment. Journal of Forensic Science. 2001;46(4):919-23.
  17. Jones AW, Holmgren A, Kugelberg FC. Driving under the influence of gamma-hydroxybutyrate (GHB). Forensic Sci Med Pathol. 2008;4(4):205-11.
  18. Oslo universitetssykehus Afrf. Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2023. Oslo universitetssykehus, Avdeling for rettsmedisinske fag; 2024.
  19. no. Forskrift om faste grenser for påvirkning av andre berusende eller bedøvende middel enn alkohol m.m.: Samferdselsdepartementet; 2012 [01.02.2016 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-01-20-85
​​

Om faktaarkene

​​Fakta om rusmidler beskriver virkningsmekanismer og helseskader ved bruk av ulike rusmidler og behandling av disse. Innholdet blir til gjennom et samarbeid mellom norske forsknings- og kompetansemiljøer på rus og rusvirkninger. Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (NK-TSB) og Avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus HF (OUS) har ansvaret, med deltakelse fra Akuttmedisinsk avdeling, OUS, Nasjonalt Folkehelseinstitutt (FHI), Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) og SERAF – Senter for rus og avhengighetsforskning.

Faktaarkene er basert på gjeldende kunnskap på feltet da de ble skrevet. De oppdateres jevnlig. For en mer dyptgående forståelse av temaene som beskrives, anbefaler vi å følge oppgitte lenker og referansekildene som står i parentes.

 

 

Fakta om rusmidler

Innholdet i denne faktaartikkelen er blitt til gjennom et samarbeid mellom norske forsknings- og kompetansemiljøer på rus og rusvirkninger. Tema er virkningsmekanismer og helseskader ved bruk av rusmiddelet og behandling av disse. Følg lenke til flere faktaartikler.
Fakta om rusmidler
Illustrasjon av et molekyl
Sist oppdatert 26.11.2024